Studieplan for Psykologi, profesjonsstudium (2026–2032)

Etter fullført utdanning har kandidaten kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som følger:

Kunnskap

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om psykologi som fagområde, dets teorier, metoder, historie og viktigste anvendelsesområder
• har inngående kunnskap om psykologiens basalfag, om normalpsykologiske prosesser og om avvikende utvikling og atferd, inkludert lette til alvorlige psykiske lidelser, gjennom hele livsløpet
• har inngående kunnskap om individuelle, sosiale, fysiske, samfunnsmessige, kulturelle og biologiske faktorer av betydning for menneskers utvikling, og hvordan disse samvirker i å hemme og fremme helse, bedringsprosesser og livskvalitet gjennom livsløpet.
• har avansert kunnskap om ulike forskningsbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og for psykologisk behandling
• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og forskningsmetoder innen psykologi
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor psykologisk forskning og praksis
• kan analysere og drøfte psykologiske problemstillinger med utgangspunkt i psykologifagets kunnskapstradisjoner, egenart og rolle i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder innen psykologi og anvende disse til å strukturere og formulere faglige og etiske resonnementer relatert til psykologiske problemstillinger
• kan arbeide selvstendig med å utrede, diagnostisere, behandle og evaluere psykologiske problemer hos barn, ungdom og voksne, individuelt, i familier og i grupper
• kan samhandle med brukere/pasienter i alle aldersgrupper, på en måte som sikrer pasienters/brukeres medvirkning i egen utredning og behandling
• kan gjennomføre psykologiske intervensjoner og behandling med barn, ungdom og voksne basert på teori, forskning, brukerkunnskap og klinisk ekspertise
• kan på en selvstendig måte anvende relevante metoder for psykologisk forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt etter gjeldende faglige, metodiske og etiske retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan kritisk analysere empiriske, teoretiske, praktiske og etiske problemstillinger i anvendt psykologi
• kan anvende sine psykologiske kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen forskning og praksis
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske psykologifagets uttrykksformer
• kan kommunisere skriftlig og muntlig om faglige tema med pasienter/brukere, pårørende, kolleger, samarbeidspartnere, offentlig forvaltning, rettslige instanser og allmennheten
• kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi i sin yrkesutøvelse
• kan bidra til nytenking og tjenesteinnovasjon innen psykologi som fagfelt

Opptak til profesjonsutdanningen i psykologi er regulert av Forskrift om opptak til høgare

utdanning. Grunnlag for opptak er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Opptak skjer etter Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-27-1387).

Programmet bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2020).

Målsettingen med studiet er å gi kandidatene kompetanse om psykologi som anvendt praktisk fag, som klinisk utøvende fag, og som forskningsfelt. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori, empiri, ferdighetstrening og praksis fører utdanningen fram til graden cand.psychol.

Etter endt utdanning har kandidaten avanserte kunnskaper om faglige grunnemner i psykologi, om normalpsykologiske prosesser og om avvikende utvikling og atferd, inkludert lette til alvorlige psykiske lidelser. Kandidaten vil ha en omfattende kunnskap om menneskers handlinger, tanker og følelser, og kompetanse til å forstå disse i lys av den konteksten de opptrer i - kroppslig, psykisk, mellommenneskelig og samfunnsmessig. Kandidaten skal på selvstendig grunnlag kunne benytte denne brede kompetansen til å forstå, utrede, diagnostisere, behandle og evaluere psykologiske problemer hos individer, familier og grupper, samt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid.

Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Utdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge med ansvar for pasienter etter gjeldende lovverk innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, i forskningsinstitusjoner, samt innenfor andre helse- og velferdstjenester og på ulike organisatoriske nivåer innen offentlig og privat virksomhet og i frivillig sektor. Utdanningen gir også kandidaten grunnlag til å inngå som del av et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Programmet har følgende kunnskapsområder:

• Vitenskapsteori og psykologiens historie
• Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
• Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
• Psykologisk utredning og behandling
• Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid
• Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse

Undervisningen gis ved hjelp av forelesninger, seminarer, basisgrupper, gruppearbeid, ferdighetstrening, praksis, laboratorieøvelse, digitale undervisningsformer, omvendt klasserom, kollokviegrupper og selvstudium. Undervisningsformer vil avhenge av det enkelte emnets læringsutbytte. Overordnet er det et siktemål å sikre en bred fag- og praksisdannelse gjennom varierte undervisningsformer. Det er også et mål å sikre integrasjon mellom ulike typer emner som tar for seg profesjonsdannelse, fagteori og praksis.

Forelesninger

Forelesninger gir studentene innføring i psykologisk teori og forskning. Undervisningsformen støtter studentenes forståelse for overordnet struktur og sammenheng i studiet og eksemplifiserer psykologiske problemstillinger som bidrar til forståelse hos studentene.

Seminar

Seminar innebærer gruppeundervisning ledet av faglærer eller viderekomne studenter. Gruppene skal stimulere studentene til aktivt arbeid med fagstoff, i fellesskap med medstudenter.

Basisgrupper

Studentene deles første semester inn i basisgrupper på 6-8 studenter. Dette er faste grupper som opprettholdes de første to årene, og skal bidra til å skape tilhørighet og trygghet i studiehverdagen. Basisgrupper benyttes særlig som ramme for ferdighetstrening.

Gruppearbeid

Enkelte emner krever at studentene arbeider med et prosjekt i gruppe. I gruppearbeider blir studentene kjent med gruppedynamiske prosesser samtidig som de opplever læringsprosesser som er typiske for grupper. Slik opparbeider studentene seg viktig samarbeidskompetanse av relevans for senere arbeidsliv.

Ferdighetstrening

Systematisk ferdighetstrening er en sentral del av profesjonsutdanningen i psykologi. Ferdighetstrening refererer til en rekke pedagogiske metoder som brukes for å utvikle studenters praktiske ferdigheter i arbeidet som psykologer. Dette kan inkludere trening i kommunikasjon, terapeutiske teknikker, klinisk vurdering, og andre ferdigheter som er nødvendige for klinisk arbeid med klienter eller pasienter. I praksis kan ferdighetstrening innebære både teoretisk opplæring og praktiske øvelser. Det kan omfatte rollespill, simuleringer, observasjon av erfarne fagpersoner, og veiledning. Målet er å gi studentene muligheten til å praktisere og mestre de ferdighetene de trenger som psykologer. I tillegg til å fokusere på tekniske ferdigheter, kan ferdighetstrening også inkludere utvikling av personlige og mellommenneskelige ferdigheter som empati, selvbevissthet, og etisk refleksjon.

Praksis

Studieprogrammet er strukturert med praksisundervisning gjennom hele studieløpet. Dette omfatter observasjon, hospitering og klinisk praksis under veiledning. I løpet av studiets praksisperioder vil studentene få muligheten til å møte og samhandle med et bredt spekter av individer, både barn, ungdom, voksne og eldre. Disse møtene foregår på ulike nivåer av det psykologiske tjenesteapparatet, fra barnehage og primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Praksis foregår også ved Psykologisk klinikk ved UiA. Dette gir studentene en omfattende erfaring med feltets mangfold og kompleksitet.

Laboratorieøvelser

I laboratorieøvelser lærer studentene viktige forskningsmetodiske prinsipper og tilegner seg metodisk og teknisk kunnskap for å kunne gjennomføre forskning og analysere data.

Digitale undervisningsformer

Digitale læringsplattformer benyttes i alle emner. Studentene erfarer her hvilke spesielle ferdigheter som er knyttet til digital kunnskapsformidling og læring.

Omvendt klasserom

Med «omvendt klasserom» forstås opplæring der tiden som tradisjonelt benyttes på lærestedet (for eksempel i form av forelesninger) erstattes av veiledet oppgaveløsing og gruppearbeid støttet av digitale hjelpemidler.

Kollokviegrupper

Kollokviegrupper vil si studentorganiserte arbeids- og studiegrupper som ikke er veiledet av faglærer, men hvor studenter møtes for å lære sammen ved å diskutere pensumlitteratur og faglige problemstillinger.

Selvstudium

Som supplement til øvrige undervisningsformer er selvstudium essensielt for å oppnå en dypere forståelse og avansert kunnskap i de ulike emnene.

Ulike vurderingsformer er anvendt slik at studentene testes på en treffende måte gitt de ulike emnenes fastsatte læringsutbytte.

Vilkår for å gå opp til eksamen (Arbeidskrav)

I flere av emnene vil studentene bli gitt oppgaver som må være godkjent for å få avlegge eksamen. Denne formen for formativ vurdering skal gi studentene en forståelse av hvor de befinner seg i læringsforløpet og hva de må kunne til eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsyn

Denne formen for eksamen legger til rette for å teste hva studentene har tilegnet seg av kunnskap og ferdigheter som er umiddelbart tilgjengelig for dem uten hjelpemidler.

Skriftlig hjemmeeksamen/Semesteroppgave

Denne formen for eksamen gjengir f.eks. hvorvidt studentene er i stand til å hente inn relevant informasjon og vurdere kilder til kunnskap, samt anvende den på nye problemstillinger.

Mappeeksamen

I mappeeksamen leverer studentene ulike former for besvarelser under gjennomføringen av emnet. En av besvarelsene trekkes av emneansvarlig som grunnlag for vurdering.

Muntlig eksamen

Denne formen for eksamen viser studentenes muntlige evne til å uttrykke seg og formidle faglig stoff eller treffe spontane slutninger.

Gruppeeksamen

Denne formen for eksamen viser hvordan studentene mestrer samarbeid og hvordan de evner å spille på hverandres styrker i en gruppe med felles målsetning.

Hovedoppgave

Denne vurderingsformen viser hvorvidt studenten mestrer en oppgave som krever omfattende kunnskap og ferdigheter som studenten har ervervet tidligere i studiet og viser evnen til å bruke denne kunnskapen på nye og egne problemstillinger i alle fasene av et forskningsarbeid.

Praksisvurdering

Studentenes ferdigheter og skikkethet for yrket vurderes fortløpende gjennom studiet. Praksisstudier vurderes i ulike formelle samtaler som beskrives utfyllende i emneheftene for programmet.

Studieprogrammet benytter både en binær karakterskala bestått/ikke bestått og en gradert karakterskala fra A til F.

For mer informasjon om karakterskala (A-F) og retningslinjer ved eksamen, se Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.

Studiet kvalifiserer til helsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, innenfor offentlige (kommuner og helseforetak), private og frivillige organisasjoner. Blant områdene psykologer arbeider med inngår:

• Psykisk helsevern med ansvar for behandling av personer med psykiske lidelser.
• Barnevern, familierådgivning og pedagogisk-psykologisk rådgivning (PPT).
• Helsefremmende arbeid i kommuner, for eksempel i barnehager og skoler.
• Organisasjonspsykologi, for eksempel rådgivning om ansettelser, organisasjonsutvikling, konflikthåndtering og arbeidsmiljøundersøkelser.
• Sakkyndighetsarbeid i forbindelse med rettsaker, som foreldretvister, offentlige omsorgsovertakelser i regi av barnevernet og tilregnelighetsvurderinger i straffesaker.

Kandidater kan søke om offentlig autorisasjon som psykolog.

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.