PSP400 Klinisk nevropsykologi (Høst 2029)

PSP100 Introduksjon til psykologi: vitenskapsteori, basalfag og klinisk psykologi

PSP105 Biologisk psykologi og kognitiv psykologi

PSP104 Personlighets-, sosial- og utviklingspsykologi

PSP200 Kognitiv psykologi

PSP202 Utviklingspsykologisk fordypning og praksis i et livsløpsperspektiv

Studenten:

Kunnskap

• Har bred kunnskap om sentrale temaer innenfor klinisk nevropsykologi og kjenner de vanligste behandlings- og utredningsmetodene.
• Kjenner til vanlige nevropsykologiske tilstander hos barn, ungdom, voksne og eldre, både utviklingsforstyrrelser, nevropsykiatriske tilstander, ervervede nevrologiske sykdommer og skader og degenerative hjernelidelser, og vanlige nevropsykologiske konsekvenser av disse.
• Har kunnskap om metoder og forventede virkninger og begrensninger ved anerkjente former for nevropsykologisk rehabilitering.
• Kan redegjøre for forskjeller mellom rollene som sakkyndig og behandler.

Ferdigheter

• Kan gjennomføre grunnleggende strukturerte nevropsykologiske utredninger med barn og voksne under veiledning, og bruke dette som grunnlag for diagnostiske vurderinger og kasusformuleringer, og utarbeide behandlingsplaner med anbefalinger om videre tiltak og behandling.
• Kan gjøre rede for nevropsykologiske kjennetegn hos pasienter med nevrologiske og nevropsykiatriske tilstander, og reflektere over konsekvensene av disse for individers deltakelse i opplæring og arbeidsliv.
• Behersker vanlige nevropsykologiske verktøy for utredning av barn og voksne, som tester, intervjuer, symptomsjekklister og kliniske observasjonsmetoder.
• Kan forholde seg kritisk til verdien av, og begrensninger ved, hva som kan leses ut av en nevropsykologisk undersøkelse med tanke på barns, ungdommers, voksnes og eldres hverdagsfungering.
• Kan anvende kunnskap om psykisk helse og kognitiv fungering til å kartlegge ressurser og risikofaktorer hos mennesker med nevrologiske og nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser.

Generell kompetanse

• Kan kommunisere om problemstillinger innenfor klinisk nevropsykologi, og kan formidle analyser og konklusjoner innenfor fagområdet til både pasienter, spesialister og allmennheten.
• Kan identifisere behov for nevropsykologisk undersøkelse, redegjøre for undersøkelsens hensikt og tilpasse utredningen til pasientens alder, egenskaper og ønskemål.
• Viser forståelse for fagets anvendelse og begrensninger, herunder fagetiske problemstillinger.

Klinisk nevropsykologi handler om å forstå sammenhengen mellom hjernen, dens fungering og menneskelig atferd. Fagområdet omfatter undersøkelse av sammenhengen mellom hjerne og atferd, og rådgivning og klinisk intervensjon basert på slike undersøkelser. Kunnskap om hjernen og dens fungering er viktig både i forståelsen av normal og dysfunksjonell atferd. Derfor er nevropsykologisk kompetanse viktig i all klinisk psykologisk virksomhet. Emnet gir grunnleggende kunnskap om modeller og metoder innen klinisk nevropsykologi, og opplæring i bruk av disse i klinisk arbeid med barn og voksne.

Den teoretiske undervisningen består av forelesninger om utvalgte tema og kasuistikker. Det gis innføring i vanlige nevropsykologiske tilstander hos barn, ungdom, voksne og eldre, både utviklingsforstyrrelser, nevropsykiatriske tilstander, ervervede nevrologiske sykdommer og skader og degenerative hjernelidelser.

Studentene gis opplæring i administrasjon og tolkning av både kvalitative og kvantitative nevropsykologiske tester og strukturerte undersøkelsesmetoder, og øver på administrering av disse i systematisk ferdighetstrening i gruppe.

Klinisk nevropsykologisk praksis gjennomføres enten ved universitetets internklinikk eller ved relevant praksissted i spesialisthelsetjenesten. I praksis deltar hver student i to nevropsykologiske undersøkelser av reelle pasienter, ett forløp med barn/ungdom, og ett der pasienten er voksen eller eldre, under veiledning av spesialist i nevropsykologi. I tillegg til administrering, skåring og tolkning av tester og spørreskjemaer, får studentene erfaring med å identifisere aktuelle problemstillinger og formulere kliniske hypoteser, samt gi tilbakemelding til både pasient og henvisende instans. Praksisperioden har et omfang på 4 uker.

Forelesning, gruppearbeid og praksisstudier. Det er obligatorisk undervisning i emnet.

Arbeidsomfang i emnet er 270 timer.