Samfunnsvitenskap

Én av tre norske lokalpolitikere har vurdert å ikke stille til gjenvalg. Sjikane, avmakt og polarisering utfordrer folkestyret, mener forskere bak en ny stor undersøkelse.

Målformen som elever møter på skolen, påvirker hvor mye utdanning de tar. Det viser en ny studie på norske skolebarn.

I en ny bok sier forskere at vi bør utvide rammene for det normale i stedet for å reparere unge som faller utenfor. 

Norske kommuner vet for lite om hvordan de skal være gode arbeidsgivere for lærere og ledere. En ny studie fra Universitetet i Agder viser store hull i forskningen om kommunenes rolle som lokal skolemyndighet.

Nordiske erfaringar kan hjelpe Ukraina og andre land med ei gradvis tilknyting til EU.

Nordmenn stoler på at det offentlige bruker kunstig intelligens forsvarlig. Nå har forskere laget 12 prinsipper som skal sikre at tilliten ikke blir misbrukt.

– Det er ein urovekkjande mangel på politisk usemje om kunstig intelligens, seier forskar.

Turistar er ei sårbar gruppe som ikkje blir tekne nok omsyn til i beredskapsplanar, åtvarar forskar.

Da ungdommene fikk tilbringe noen timer i uka på et gårdsbruk, følte de seg sett og opplevde mestring. - Det er et behov for endring i skolen, særlig på ungdomstrinnet, mener forsker.

Professor Jarle Trondal sier ny digital ressurs blir et kvantesprang for samfunnsforskningen. Forskningsrådet gir midler til utviklingen de neste fem årene.

Et nytt europeisk prosjekt har sikret 36 millioner kroner for å analyse hvordan vi håndterer noen av de viktigste utfordringene verden står overfor i dag.

Brudd på menneskerettar skjer ikkje berre utanfor Norden, seier Beate Goldschmidt-Gjerløw. Ho er medredaktør av ei ny bok om korleis menneskerettar blir undervist i skulen.

Eric Kimathi har forska på spenningar som kan oppstå mellom innvandrarforeldre og barnehagetilsette. 

Skoler som lykkes, har mellomledere som tør å være faglige ledere. Skoler som mislykkes har mellomledere som lar seg presse til å gjøre andre oppgaver, viser en ny rapport.

Frivillig arbeid krever både at man blir personlig involvert og at man ikke gjør hjelpen til et personlig utviklingsprosjekt.

Verdens land skaper en enorm mengde data når de rapporterer på hvordan de jobber med klimaspørsmål. Det gir både utfordringer og muligheter.

Hva skjer på land hvis havvind etableres? Det er spørsmålet samfunnsforskerne ved UiA vil finne svar på. 

Samfunnsforskerne Laura Tolnov Clausen og Mikaela Vasstrøm ved UiA skal finne ut hvordan havvindsatsing kan gi nye muligheter for regional utvikling i Agder.  

Folk som gifter seg og får barn, blir mer religiøse. Samboerskap har ikke den samme effekten, viser forskning. 

– Vi forstår ikkje demokratiet viss vi ikkje samtidig forstår korleis byråkratiet fungerer, seier professor Jarle Trondal. 

– Funnene er oppsiktsvekkende. Jeg forstår godt hvorfor flere forlater yrket, sier professor Morten Øgård.

Vi må snakke mer åpent om hvordan klimavennlige omstillinger kan føre til mer ulikhet i samfunnet, sier Alexander Ruser.

– Lærarane bryr seg om elevane sine, men å la vere å snakke om krenkingar og overgrep blir ein misforstått måte å vise omsorg på, seier forskar Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Forskere ved UiA har utviklet et rammeverk som skal sikre at kunstig intelligens støtter alle brukere likt.

Flere arbeidsinnvandrere får ikke hjelp hos NAV, men blir avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner når arbeidskontrakten deres går ut.