.jpg)
– Dette prosjektet gir oss en unik mulighet til å utforske hvordan vi bedre kan styre miljø- og digitalpolitikk, sier prosjektleder Amanda Machin fra Universitetet i Agder (UiA).
Hun skal lede RECODE MLG-prosjektet, som har mottatt støtte fra EUs Horisont Europa, verdens største forskningsprogram. Tilskudd fra dette programmet anses som svært prestisjefylte.
En grønn og digital fremtid for alle
Om prosjektet
- Prosjektets fulle tittel er Rethinking Co-creation of Digital and Environmental Policy in Systems of Multilevel Governance (RECODE MLG).
- Prosjektet ledes av Universitetet i Agder.
- Andre universiteter som deltar er Rijksuniversiteit Groningen i Nederland, University of Heidelberg i Tyskland, Universitatea Lucian Blaga din Sibiu i Romania, Université de Lausanne i Sveits, University of Trento i Italia, og Catholic University of Louvain i Belgia.
- To ikke-akademiske partnere er også involvert: Metropolregion Rhein-Neckar i Tyskland og Agder fylkeskommune i Norge.
- Prosjektet har en totalfinansiering på 36 millioner kroner, hvorav UiA mottar 8 millioner.
- Det starter i 2025 og varer i tre år.
Prosjektet vil ta for seg en av de store, uløste utfordringene verden står overfor i dag—overgangen til samfunn som både er digitale og bærekraftige.
Selv om digitalisering øker energiforbruket og belaster naturmiljøet, kan det også drive teknologiske innovasjoner som legger til rette for en grønn omstilling.
– En av de viktigste utfordringene med den doble omstillingen er å gjøre den mindre teknokratisk og mer representativ for ulike perspektiver i samfunnet. Hvis omstillingen ikke er demokratisk, vil den ikke ha sosial legitimitet, sier Machin.
Samarbeid er nøkkelen
For å jobbe med disse utfordringene vil forskerne både analysere mulighetene for samskaping og bruke det som en metode.
Dette betyr at ulike interessenter –borgere, frivillige organisasjoner, myndigheter og andre interesserte parter – vil jobbe sammen i såkalte samskapingslaboratorier for å diskutere utfordringer og veier til en grønnere og digital fremtid. Ett av disse møtene vil finne sted i Agder.
Ved å involvere flere mennesker, spesielt grupper som ofte blir oversett, håper forskerne å skape og teste nye beslutningsprosesser rundt vanskelige problemstillinger.
–Samskaping kan motvirke at beslutninger overlates til en liten gruppe eksperter, og i stedet inkludere verdifulle innsikter fra ulike samfunnsgrupper med forskjellig erfaring og kunnskap. Men det er ikke nødvendigvis enkelt, sier Machin.
Bygge tillit og engasjement
En viktig del av prosjektet er å undersøke mulighetene og barrierene for samarbeid mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter, samt sivilsamfunnet og industrien.
– Vi vil utvikle konkrete verktøy som fremmer samarbeid mellom offentlige myndigheter, borgere og næringslivet, sier Machin.
Prosjektet vil gjennomføre seks studier i ulike deler av Europa. Disse studiene vil se på bynettverk, urbane og rurale regioner og territorier, og undersøke hvordan utfordringene knyttet til klimaendringer og digitalisering styres. De vil også se på hvordan man kan inkludere innsiktene fra de som ofte blir marginalisert i beslutningsprosesser.
Målet er å utvikle praktiske retningslinjer for samarbeidende politikkutforming, ifølge Machin.
– Vi tar sikte på å gi anbefalinger til beslutningstakere og utvikle banebrytende samfunnsvitenskap om styringen av kritiske, komplekse spørsmål. Dette vil hjelpe beslutningstakere med å både utforme og sette i verk politikk som både er demokratisk og effektiv, sier hun.
Det vil også bli produsert en dokumentarfilm for å dele prosjektets arbeid med et bredere publikum.