– Vi skal etablere en nasjonal, digital infrastruktur for spørreundersøkelser og innsamling av data, sier Jarle Trondal, professor ved Universitetet i Agder (UiA).
Prosjektet har fått navnet KODEM, en forkortelse for «Koordinerte online-paneler for forskning på demokrati og styresett».
Universitetet i Bergen (UiB) leder prosjektet. Med seg har de flere forskningsinstitusjoner i Norge, blant dem UiA.
Norges forskningsråd har besluttet å støtte utviklingen de neste fem årene.
– Infrastrukturen vi nå bygger opp er enestående, også i internasjonal sammenheng. Vi får muligheten til å studere holdningsendringer over tid. Samtidig kan vi sammenligne hva sentrale aktører i samfunnet mener om forskjellige spørsmål, sier Trondal.
Bygger ny standard for samfunnsforskning
Det første forskerne går i gang med nå, er å bygge opp paneler med personer fra ulike deler av samfunnet. De blir faste deltakere i et av disse fire panelene:
- medborgere (innbyggere fra 18 år og oppover)
- folkevalgte politikere på alle nivå
- forvaltningsansatte på alle nivå
- journalister
UiA-professor Trondal har ansvaret for å bygge opp panelet med forvaltningsansatte. Det blir et panel med ansatte i forvaltningen på sentralt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
– Vi ser at offentlige ansatte ofte blir spurt om å delta i ulike undersøkelser. Dette fører gjerne til at færre svarer. Da svekkes også kvaliteten av dataene. Med KODEM kan vi koordinere innsamlinger bedre og redusere behovet for hyppige og ukoordinerte undersøkelser, sier Trondal.
Digital ressurs for samfunnsvitere
– Vi etablerer på denne måten en permanent infrastruktur som forskere kan bruke for å gjennomføre spørreundersøkelser. Det sikrer at dataene samles inn effektivt og med høy kvalitet, sier Trondal.
Forskerne vil også spare tid ved å få tilgang til systemet. Der vil det allerede finnes et innsamlet utvalg respondenter. Og der vil det også ligge svar på alder, kjønn, utdanning, oppgaver, bosted og en rekke andre grunnleggende spørsmål.
– Faste paneler gjør det enklere for forskerne å gjennomføre undersøkelser uten å samle inn alle data fra bunnen av hver gang det skal lages en spørreundersøkelse, sier Trondal.
Forskerne vil i fremtiden kunne søker midler – for eksempel gjennom Forskningsrådet eller Horizon Europa – til å benytte KODEM til egen forskning.
Laboratorium for samfunnsforskning
Trondal kaller KODEM et laboratorium for forskere. Han ser for seg at det vil styrke og utvikle både metoder og teori innen samfunnsvitenskapene.
– Gjennom KODEM vil vi kunne forstå mønstre i holdninger og atferd på tvers av paneler og over tid. Samtidig kan vi teste teoretiske sammenhenger. Er det for eksempel slik at tillit til regler er like hos byråkrater og borgere, og er disse stabile eller ustabile over tid? spør Trondal.
Slike, og tilsvarende, spørsmål vil KODEM kunne besvare. Prosjektet har lenge vært etterspurt av samfunnsviterne her i landet.
– Fagmiljøene i Norge står sammen om dette. Vi ser at det vil styrke kvaliteten på forskningen. Dette vil være et kvantesprang for norsk samfunnsforskning, og særlig for forskning basert på spørreundersøkelser, sier Trondal.