Studieplan for Barnevern, 5-årig masterprogram (2023–2028)

Knowledge

After completing the education, the candidate will:

• Have advanced knowledge of the responsibilities and knowledge base of child welfare services, key government directives, organization of child welfare, national and international conventions, the values of child welfare, multicultural challenges, as well as specialized insight into children’s living conditions
• Have advanced knowledge of the legal frameworks for child welfare work in municipal, state, and private services, human rights, and children’s right to participate
• Have in-depth knowledge of legal methodology, and an advanced knowledge of legal safeguards and the proper application of law
• Have advanced knowledge of professions and professional practice, and advanced insight into child development, relational work, communication, child participation, the best interests of the child, and professional development work
• Have in-depth knowledge of psychological and social science contributions to understanding children’s development, upbringing, family, and risk factors, and be able to apply this for the benefit of the child
• Have in-depth knowledge of the influence of societal and cultural conditions on children’s care situations and living conditions
• Have in-depth knowledge of scientific-theoretical perspectives relevant to child welfare, and of social science research methods
• Have advanced knowledge of the normative and ethical challenges in child welfare

Skills

After completing the education, the candidate will be able to:

• Analyze child welfare issues based on the field’s history, traditions, distinctiveness, and place in society
• Apply relational skills to establish secure relationships with children, young people, and families
• Analyze and assess the legal basis for child welfare work
• Critically relate to their own role as a child welfare worker and to the profession’s core values, as well as analyze, assess, and carry out key work and decision-making processes in child welfare services independently and responsibly
• Apply an interdisciplinary and advanced knowledge base to deliver high-quality child welfare in the best interests of the child, and use that knowledge in independent analyses and reflections on child welfare’s complex issues and possible courses of action
• Apply legal reasoning, principles, and regulations in meetings and in developing measures with children, young people, and families
• Use relevant knowledge to analyze and assess the life situation of children, young people, and families; assess caregiving competence and needs; justify and implement measures in the child’s best interest; and document the work
• Communicate with children, young people, families, and partners in a child welfare context, and communicate child welfare issues both with specialists and the general public
• Identify and independently reflect on scientific-theoretical and ethical challenges in child welfare
• Apply social science methods and carry out an independent research or development project under supervision, in accordance with current research ethics standards
• Present substantial independent work using the field’s forms of expression and communicate issues and analyses to professionals in child welfare and to the public

General Competence

After completing the education, the candidate will:

• Be able to critically reflect on the language, forms of communication, and power structures within the field
• Be able to reflect on the scope of child welfare and critically analyze challenges related to structural frameworks and interprofessional collaboration
• Be able to analyze and critically address complex ethical challenges in child welfare work related to their own professional practice
• Have insight into various sources of knowledge and be able to reflect on the application of knowledge when implementing measures, and have advanced knowledge of the effects of such measures
• Have insight into complex ethical and methodological challenges and be able to systematize experiences with a view to knowledge development, innovation, and shaping of practice

Opptakskravet er generell studiekompetanse. Dette studiet krever politiattest og er underlagt Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

Hovedmålet med studiet er å utdanne reflekterte, kritiske og etisk bevisste barnevernsarbeidere. Studentene skal tilegne seg robust faglig forankring og ferdigheter egnet til å yte god og virksom hjelp til barn, unge og deres familier. Det innebærer vektlegging av studentenes danning og skikkethet. Studiet skal forberede studentene til yrkesutøvelse som bidrar til at barn som lever under skadelige forhold får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Studentene skal tilegne seg ferdigheter og kunnskap som er nødvendig for å møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Studieprogrammet skal gi studentene et solid grunnlag for profesjonsutøvelse og fagutvikling innenfor barnevernfeltet. Det legges vekt på å utvikle synteser mellom teori, praksis, livserfaring og de ferdighetene som dette arbeidet krever, og da særlig med tanke på hver enkelt students danning og utvikling av relasjonskompetanse. Sentralt i relasjonskompetanse er tillit, ydmykhet, mot og respekt.

Praksisfeltet skal være en sentral læringsarena sammen med universitetet, med praksisperioder i fire av de fem studieårene. I det femte året, som i hovedsak er viet masteroppgaven, knyttes studiet og praksisfeltet sammen gjennom tema for oppgaven.

Studieprogrammet har en tverrfaglig profil med barnevern som tematisk omdreiningspunkt. Det innebærer at studiet primært skal kvalifisere studentene til å arbeide med barn, unge og familier i en barnevernskontekst, men også med forebyggende og klinisk arbeid med barn og unge på andre arenaer.

En profesjonell barnevernsarbeider trekker veksler på ulike kunnskapskilder og handler ut ifra det som vurderes som barns beste i enhver situasjon. Barns beste er et normativt begrep og vil kunne være preget av normer i ulike samfunn til ulik tid. Dette vil være retningsgivende i konkrete avveiinger når ulike interesser og hensyn står opp mot hverandre. I slike henseender er begrepets innhold nødvendig å analysere, drøfte og utvikle tverrfaglig. Denne dynamiske prosessen er sentral gjennom hele studiet.

Programmet består av fem kunnskapsområder, hvor profesjonell danning er gjennomgående. De fem kunnskapsområdene studentene møter i hvert studieår er:

• Barnevernfaglig kunnskap
• Juridisk kunnskap
• Profesjonell danning
• Psykologi og velferdskunnskap
• Etikk, vitenskapsteori og metode

Progresjonen i områdene skal styrke studentens læringsprosess og danning. Parallelt med den akademiske danningen, skal studentene utvikle profesjonell danning. Med det menes evnen til å møte barn, unge og deres familier på en respektfull måte, være engasjert i den enkelte og å gjøre gode faglige vurderinger. Barnevernet som læringsarena, kombinert med undervisning og profesjonell veiledning skal bidra til dette. Arbeid med å identifisere og gjenkjenne utfordringer samt skape sammenhenger mellom programmets ulike deler, sammen med relasjonskompetanse, vil være sentrale elementer gjennom hele studieforløpet.

I tillegg til de fem kunnskapsområdene har studieprogrammet fem tema, ett for hvert studieår. Det første studieåret har barnevernsarbeideren som årstema. Deretter utvides studentenes perspektiv til relasjoner og medvirkning. Språk og skriftlighet står som tema for det tredje året. Gjennom det fjerde året vektlegger vi samarbeid og avslutter med fokus på refleksjon og forskning i det siste studieåret.

I studiet benyttes forelesninger, seminarer, gruppearbeid/diskusjoner, systematiske refleksjoner, praksis, veiledning, samt skriftlig arbeid og ferdighetstrening. Arbeidsformene inkluderer digitale plattformer og hjelpemidler. I masteroppgaven skal studentene gjøre et selvstendig forskningsarbeid.

Det forventes at studentene i betydelig grad tar ansvar for egen læring og for sin personlige profesjonelle danning. Det legges opp til seminarer der studentene arbeider med integrering og forståelse av undervisningen og av seg selv som framtidig yrkesutøver. I løpet av studiet skal studentene delta i mentorgrupper med mentorer fra praksisfeltet og universitetet. Personer med brukererfaring vil også bidra i mentorgruppene. Studentene skal videre motta veiledning fra erfarne barnevernsarbeidere i praksis.

Arbeidsformene vil veksle mellom universitetet og praksisfeltet som læringsarena, og disse er komplementerende læringsarenaer.

Undervisningsspråket er norsk med unntak av noen emner som vil bli undervist på engelsk.

Det legges opp til variasjon i vurderingsformer, som godkjenning av praksisstudier, skriftlig skoleeksamen, semesteroppgaver individuelt eller i gruppe, muntlig eksamen, hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, samt masteroppgave kombinert med muntlig forsvar av denne.

Egnethet og skikkethet vil bli vurdert etter gjeldende reglement.

Studieprogrammet er rettet mot det norske barnevernet, men vil samtidig ivareta internasjonale perspektiver.

I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om kultursensitivitet, mangfold, komparative perspektiver på velferdssamfunnet, konsekvenser av globalisering og migrasjon for oppvekst i Norge og det flerkulturelle samfunn. Noen emner vil gå på engelsk, med det formål å gjøre studiet tilgjengelig og attraktivt for internasjonale studenter. Deler av pensum/forskningslitteraturen vil være internasjonal litteratur og forskningsartikler.

Vi anbefaler alle våre studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Utveksling til en av våre samarbeidspartnere vil gi en unik erfaring og mulighet til å få internasjonale perspektiver som er nyttige for studiet og senere yrkesutøvelse.

Det er lagt til rette for utveksling tre ganger i løpet av studiet. I 3. semester og i 9. semester er det mulig å ta emner ved et universitet i utlandet. I tillegg er det mulig å ta BV-203 Praksis i miljøterapeutisk barnevern i Tanga, Tanzania (ved TICC). Her er det begrenset antall plasser, vanligvis mellom 2-4 barnevernstudenter.

I 3. semester inngår emnene ‘Grunnlagstenkning og etikk i barnevernet’, ‘Praktisk samfunnsforskning’ samt valgemne. Studentene står fritt til å ta et relevant emne som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA. De to andre emnene kan erstattes med emner som tilbyr et læringsutbytte som samsvarer med emnene som tilbys på studieprogrammet. Samlet sett vil et slikt semester kunne bidra til å styrke den kritiske og etiske bevisstheten til barnevernsarbeideren og bidra til innsikt i hvordan barnevernfaglig arbeid forstås og utøves i andre land.

Utvekslingen på masternivå er lagt til 9. semester og skal rettes mot tema i masteroppgaven. Studentene står fritt til å ta et relevant emne på 10 studiepoeng som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA, i tillegg til 10 studiepoeng innenfor veiledning. Emner i veiledning finnes ved flere universiteter, og et emne fra et annet universitet kan bidra til å styrke læringsutbyttet på veilederrollen i ulike kontekster

Det finnes gode avtaler for utveksling. For nærmere informasjon om hvilke steder studentene kan dra på utveksling, se UiA sine nettsider om studentutveksling: http://uia.no/student/utveksling

Studieprogramleder skal forhåndsgodkjenne emner ved den aktuelle institusjonen før utvekslingen finner sted.

Hovedregelen for å kunne fortsette til 2. studieår:

• Fullført og bestått minst 20 studiepoeng fra første studieår, hvor BV-100 Innføring i barnevern inngår i disse

Krav for å kunne fortsette til 8. semester:

• Alle emner i 1. - 6. semester må være bestått

Hovedregelen for å levere masteroppgave:

• Alle øvrige emner må være bestått

Studieprogrammet kvalifiserer primært for arbeid innenfor kommunalt, statlig og privat barnevern. Studentene vil også være kvalifisert for arbeid innenfor veilednings- og rådgivningstjenester knyttet til sosialfaglig virksomhet overfor barn og unge. Eksempler på slikt arbeid finnes innenfor psykisk helse, miljøterapeutisk arbeid i skoler, kriminalforebyggende arbeid, oppfølging og inkluderingsarbeid med enslige mindreårige. Kompetansen studentene tilegner seg vil også kvalifisere dem til arbeid med fagutvikling og innovasjon innenfor tjenesteutvikling knyttet til barn og unge.

Masterprogrammet gir grunnlag for videre forskerutdanning (ph.d.).

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i arbeid med barn og unge. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.

Ved opptak må søkere legge fram politiattest.