Studieplan for Nordisk språk og litteratur, masterprogram (2026–2028)

Kandidaten skal ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om litteraturteori eller språkteori
• har avansert kunnskap om samspelet mellom teknologi og tekstar
• har avansert kunnskap om utvalde emne innanfor nordisk litteraturvitskap eller språkvitskap, eller ein kombinasjon av både
• har inngåande kunnskap om faglege metodar og problemstillingar
• har generell kunnskap om fagområdets historie, tradisjonar, eigenart og posisjon i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten:

• beherskar begge offisielle målformer i norsk
• kan uttrykkje seg klart og formålstenleg i tale og skrift i ulike kommunikasjonssituasjonar
• kan forklare, analysere og bruke sentrale omgrep, metodar og teoriar innafor litteratur- og språkvitskap for å beskrive og vurdere skjønnlitterære tekstar og sakprosatekstar
• kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- og utviklingsarbeid under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan gi råd om god og formålstenleg språkføring i ulike kommunikasjonssituasjonar

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante fag- og forskingsetiske problemstillingar
• kan bruke kunnskapane og ferdigheitene sine for å møte utfordringar og endringsprosessar i norsk og nordisk tekstkultur
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innafor fagområdet, både med spesialistar og til allmenta

Berekraftskompetanse

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgjande berekraftsmål:

• God utdanning: Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og framme moglegheiter for livslang læring for alle
• Fred, rettferd og velfungerande institusjonar: Framme fredelege og inkluderande samfunn for å sikra berekraftig utvikling, sørga for tilgang til rettsvern for alle, og bygga velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet i nordisk språk og litteratur på minst 80 studiepoeng. I fordypningsenheten skal inngå minimum 30 studiepoeng i språklige emner og minimum 30 studiepoeng i litterære emner. Minst 20 studiepoeng av fordypningsenheten må være på 200-nivå. Studentene skal være prøvd i og beherske begge de norske målformene.

Søkere som ikke har minst 80 studiepoeng i nordisk språk og litteratur, kan tas opp dersom deres bakgrunn anses faglig relevant og de har tilstrekkelig bredde og fordypning.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre, beregnet på grunnlag av fordypningsenhet.

Rangering skjer på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter for fordypningsenhet.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Masterstudiet inneber ei fagleg fordjuping på fleire måtar. For det fyrste får du arbeide nærgåande med utvalde delar av nordisk språk og litteratur, til dømes språkleg mangfald, samtaleanalyse, litteraturkritikk eller poesi. For det andre får du arbeide med meir overgripande teoriar om språk og litteratur, og for det tredje lærer du å forske i faget ved å skrive ei masteroppgåve under rettleiing. Du kan spesialisere deg i anten litteratur eller språk, eller kombinere litteratur- og språkemne.

Masterstudiet er på 120 sp, sett saman slik:

• eitt teoretisk emne, anten litteraturteori eller språkteori (15 sp)
• tre fordjupingsemne (à 15 sp, i alt 45 sp)
• masteroppgåve (60 sp)

Det teoretiske emnet inneheld litteraturvitskapleg eller språkvitskapleg teori og faghistorie. I emnet Litteraturteori stillast grunnleggjande spørsmål som: Kva er dei viktigaste teoriane om litteratur, kva for tolkingstradisjonar har vi, og korleis kan vi vurdere kva som er god litteratur? I emnet Språkteori stillast grunnleggjande spørsmål som: Kva er dei viktigaste teoriane om språk, og kva for lingvistiske fagtradisjonar og metodar har medverka til å forme moderne lingvistikk?

Om du skal skrive litterær masteroppgåve, bør du velje det litteraturteorietiske emnet. Skal du skrive språkleg masteroppgåve, bør du velje det språkteorietiske emnet.

Fordjupingsemna
Dei tre fordjupingsemna gjer djupdykk i ulike faglege tema. I vårsemesteret (2. semester) er fordjupingsemnet felles for språk og litteratur. Det heiter Tekst og teknologi, og handlar om samspelet mellom tekstar og teknologiar i dagens samfunn, sett frå både eit teknologisk, språkvitskapleg og litteraturvitskapleg perspektiv.

I haustsemestera (1. og 3. semester) blir det undervisning i både språklege og litterære emne. Desse kan du velje fritt mellom. I masterprogrammet finst det fleire emne som rullerer frå år til år. Av litterære emne kan det vere litteraturkritikk, økokritikk, litteratur og helse, eller verdas eldste og mest populære form for poesi: songlyrikk. I språklege emne kan det vere samtaleanalyse, språk og makt eller lingvistiske landskap.

Masteroppgåva
Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som du utfører i samråd med ein oppnemnd rettleiar. Du får tildelt rettleiar på grunnlag av ei prosjektbeskriving.

Forelesingar, skrivekurs, skrivesamlingar, rettleiingsmøte og praksis.

På masterstudiet får du ei aktiv rolle som student. Forelesingane er seminarprega – her diskuterer du tekstar og teoriar med forelesarar og medstudentar. Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid under rettleiing. I løpet av skrivekursa utarbeider du ei prosjektbeskriving for oppgåva, og i skrivesamlingane møtast studentane for å jobbe med kvar si oppgåve. Møta med rettleiaren tar utgangspunkt i tekstutkasta dine.

Det inngår to veker praksis i fordjupingsemnet i 2. semester (vår), kor du arbeider med formidling av språk og/eller litteratur. Praksisen kan gå føre seg på forlag, bibliotek, informasjonsavdelingar eller andre stader, men ikkje på skolar eller eigen arbeidsplass.

Vurderingsformene varierer frå emne til emne, og omfattar heimeeksamen, munnleg eksamen og skriftleg eksamen under oppsyn.

Masteroppgåva skal vere skriven på ei anna målform enn heimeeksamenen i NO-416 Litteraturteori eller NO-417 Språkteori.

Nordisk språk og litteratur er pr. definisjon internasjonalt, dvs. orientert mot norsk, dansk, svensk og islandsk språk og litteratur. Dette kjem til syne både i undervisninga og i pensumlitteraturen.

Det blir gitt høve til studieopphald i både nordiske land og andre land med skandinaviske studiar, jfr. universitetets nettsider om utvekslingsmoglegheiter. Utvekslingsopphold i utlandet kan du ta i andre og tredje semester.

Masterprogrammet er tilrettelagt for utanlandske studentar (definert som studentar som har eit annet morsmål enn norsk og ei anna vidaregåande opplæring enn norsk vidaregåande opplæring). Utanlandske studentar kan ta alle emne med ein NOU-kode, som mellom anna gir fritak frå målformkravet.

Masterstudiet i nordisk språk og litteratur gir deg fleire yrkesmoglegheiter. Med ein mastergrad kan du arbeide som norsklærar i skulen, som forlagsredaktør, bibliotekar, informasjonsarbeidar, kulturjournalist eller anna som krev gode kunnskapar om språk og litteratur. I ei tid med stadige fleire digitale skrivereiskap og stadig meir usikre skrivarar, er folk som er gode med språk etterspurde.

Satsar du på å bli norsklærar, vil ein mastergrad i kombinasjon med eitt år PPU gi deg lektorkompetanse. Men mastergraden frå UiA gir deg større kompetanse i skriftteknologi enn lektorstudiet gir, og masteroppgåva er dessutan meir omfattande.

Ein mastergrad kan òg danne grunnlag for ei karriere som forskar og undervisar på universitet eller høgskolar. For å kunne søke stipendiatstilling må du ha mastergrad.

For meir informasjon kontakt studiekoordinator Bjarne Markussen (38 14 20 80, bjarne.markussen@uia.no) eller studierettleiar Anne Marit Foss (38 14 10 33, anne.m.foss@uia.no).

Studentar som tar studiet som deltidsstudium, må ta kontakt med studierettleiar for å få justert utdanningsplanen.

Emne tatt i masterstudiet i nordisk språk og litteratur for utanlandske studentar (NOU-emne) blir ikkje godtatte som emne i masterstudiet i nordisk språk og litteratur.

Det vert stilt krav om at alle studentar ved UiA har eigen berbar datamaskin til bruk i undervising og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.