Artikler demokrati og medborgerskap - Side 3

Trump lot seg vippe av pinnen og Kamala Harris var offensiv.

Brudd på menneskerettar skjer ikkje berre utanfor Norden, seier Beate Goldschmidt-Gjerløw. Ho er medredaktør av ei ny bok om korleis menneskerettar blir undervist i skulen.

Et nytt forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Agder skal finne ut hvordan politiet kan sikre bedre kommunikasjon i avhør med personer som ikke snakker godt norsk.

Eric Kimathi har forska på spenningar som kan oppstå mellom innvandrarforeldre og barnehagetilsette. 

Frivillig arbeid krever både at man blir personlig involvert og at man ikke gjør hjelpen til et personlig utviklingsprosjekt.

Verdens land skaper en enorm mengde data når de rapporterer på hvordan de jobber med klimaspørsmål. Det gir både utfordringer og muligheter.

– Helsetjenesten og NAV må samarbeide bedre for at mennesker med psykisk sykdom skal komme seg ut i arbeid og få bedre psykisk helse, sier Ellen Ånestad Moen.

Hva skjer på land hvis havvind etableres? Det er spørsmålet samfunnsforskerne ved UiA vil finne svar på. 

Vi tar det for gitt at bedrifter trenger ledelse. Men stemmer det? Redaktørene bak en ny bok om temaet er selv rykende uenige.

Samfunnsforskerne Laura Tolnov Clausen og Mikaela Vasstrøm ved UiA skal finne ut hvordan havvindsatsing kan gi nye muligheter for regional utvikling i Agder.  

- Vi trenger et tredje alternativ mellom demokrati og økofascisme, sier filosof Odin Lysaker. I en ny bok tar han til orde for økologisk kjærlighet.

Det bankens kunstige intelligens vet om deg, kan føre til urettferdig forskjellsbehandling. En ny doktorgrad viser hvordan det kan unngås.

Samane har sidan 1990 vore særleg beskytta og hatt ekstraordinære rettar som urfolk, men får ikkje dermed gjennomslag i Fosen-saka, ifølgje UiA-professor.

Når personer med utviklingshemming får være med å utvikle teknologi de selv skal bruke, fører det både til bedre digitale løsninger og mer sosial inkludering.

En ny forskningsartikkel konkluderer med at personer med utviklingshemming ble utsatt for unødvendig sosial isolering og manglende helseoppfølging under pandemien. Forskere kaller det menneskerettighetsbrudd.

Fattige kvinner med svakt sosialt nettverk vart oftare skulda for hekseri. Og straffa for dette var brutal.

– Vi forstår ikkje demokratiet viss vi ikkje samtidig forstår korleis byråkratiet fungerer, seier professor Jarle Trondal. 

Vi må snakke mer åpent om hvordan klimavennlige omstillinger kan føre til mer ulikhet i samfunnet, sier Alexander Ruser.

Forskere ved UiA har utviklet et rammeverk som skal sikre at kunstig intelligens støtter alle brukere likt.

Flere arbeidsinnvandrere får ikke hjelp hos NAV, men blir avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner når arbeidskontrakten deres går ut.

Det er spesielt tre faktorer som kan bidra til at interkommunale samarbeid blir vellykkede, sier forsker Bjørnulf Arntsen.

Rohan Kumar Yadav forsker på kunstig intelligens som automatisk kan lage bilder og forstå tekster.

Hvorfor er noen mennesker så overbevist av klimavitenskapen, mens andre rett og slett ikke tror på det? – Vi må bort fra polariseringen og se mer av nyansene, mener UiA-forsker.

Folk som har slått rot i nabolaget sitt føler seg mer fornøyde med livet. Gode sosiale forhold er viktigst for å skape denne tilhørigheten, viser ny forskning.

Teaterframsyninga er over, men inntrykka hos publikum kan vare ved i lang tid etterpå. UiA-forskar Nina Skogli har funne nye perspektiv rundt måten vi opplever teater som politiske vesen og tilskodarar.