Studieplan for Skolebibliotekkunnskap (2023–2027)

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten

• ha brei kunnskap om skolebiblioteket si rolle som lærings- og danningsarena i eit fleirkulturelt og teknologisk samfunn
• kjenne til sentrale tema innan mediekunnskap og nyare barne- og ungdomslitteratur
• ha kunnskap om feltet informasjonskompetanse: informasjonssøk, kjeldevurdering, lesing av ulike teksttypar og bruk av informasjon i eiga kunnskapsdanning
• ha oversikt over nyare forsking om leseutvikling
• ha kunnskap om grunnleggjande prinsipp for kunnskapsorganisasjon og drift av skolebibliotek

Ferdigheiter

Etter fullført studium skal kandidaten

• kunne analysere og vurdere skjønnlitterære og sakprega tekster
• ha grunnleggjande ferdigheiter i litteraturformidling og lesestimulering
• ha grunnleggjande ferdigheiter i søk, vurdering og bruk av informasjon
• kunne administrere og drifte eit skolebibliotek
• kunne gjere didaktiske og metodiske vurderingar når det gjeld bruk av bibliotek og læringsressursar i skolen
• kunne reflektere over og vise korleis skolebiblioteket kan nyttast i elevane sitt arbeid med å utvikle lesestrategiar

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten

• kunne formidle vidare kunnskapane sine om ulike typar tekst, leseutvikling og informasjonskompetanse
• kunne drøfte faglege og yrkesetiske problemstillingar knytte til skolebibliotekfeltet
• kunne peike på moglegheiter for vidareutvikling av skolebiblioteket som lærings- og danningsarena

Studentane skal òg ha kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i tråd med breiddeeininga dei har valt.

Generell studiekompetanse

For å få innpassingsopptak til 3. studieår i bachelorprogrammet må halvårsenhetene Skolebibliotekkunnskap 1 og 2 være bestått.

Bachelorprogrammet i skolebibliotekkunnskap gir kunnskapar om skolebiblioteket som ressurs i elevane si fag- og allmenndanning, om informasjonskompetanse og om utvikling av elevane sine lesestrategiar i arbeid med fagtekster og fiksjonstekster.

Studiet er et bachelorprogram med fordjupningseining på 90 sp. Fordjupingsdelen i programmet er eit nettbasert deltidsstudium med samlingar. Ex.phil., ex.fac., fritt valt emne og breiddeeininga tar ein som ordinære studium ved UiA eller ved ein annan lærestad (krav om godkjenning).

Følgjande emne inngår i ei fordjuping på nivå 1:

SK-100 Skolebibliotekkunnskap 1 (30 sp)

SK-101 Skolebibliotekkunnskap 2 Barne- og ungdomslitteratur (30 sp)

Følgjande emne inngår i ei fordjuping på nivå 2:

SK-200 Skolebibliotekkunnskap 3: Informasjonskompetanse og leseutvikling (15 sp)

SK-201 Skolebibliotekkunnskap 3: Bacheloroppgåve (15 sp)

Breiddeeining/val:

Som breiddeeining vel studentane mellom ei rekke relevante årsstudium og emnegrupper. Ein vel anten årsstudium (60 sp), 2 breiddeeiningar à 30 sp, eller éi breiddeeining på 30 sp og 30 sp fritt valde emne. For studentar som ønskjer å arbeide i skolen, kan det vere nyttig å ta eit skolefag (60 sp) som breiddeeining.

Berekraftskompetanse:

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgjande berekraftsmål:

• God utdanning: Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og framme moglegheiter for livslang læring for alle
• Fred, rettferd og velfungerande institusjonar:Framme fredelege og inkluderande samfunn for å sikra berekraftig utvikling, sørga for tilgang til rettsvern for alle, og bygga velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Fordjupingseininga (90 sp) er lagt opp som eit nettbasert deltidsstudium. I tillegg vil det bli arrangert samlingar. Det er lagt vekt på at studentane skal møte varierte undervisnings- og rettleiingsformer gjennom bachelorprogrammet, slik som skriftleg førelesing og rettleiing, skjermopptak i undervisning og rettleiing, videoførelesingar, webinar, og anna.

Eit praksisarbeid inngår i Skolebibliotekkunnskap 1. Det har omfang tilsvarande ei arbeidsveke.

I bachelorprogrammet kan det leggjast til rette for å studere ved ein av universitetet sine samarbeidsinstitusjonar i utlandet, jf. universitetet sine nettsider om moglegheiter for utveksling. Utanlandsopphaldet bør ein ta i tilknyting til dei valfrie emna.

I alle emna er det innslag av internasjonal pensumlitteratur, mest nordisk i Skolebibliotekkunnskap 1 og 2, og mest amerikansk i Skolebibliotekkunnskap 3. Særleg Sverige og USA er føregangsland på dette fagfeltet, og blir trekte inn også i eksempelstoff i undervisninga.

Undervisningsspråket er norsk.

Studiet gir god bakgrunn for arbeid med bibliotek, litteratur og informasjonskjelder i grunnskole og vidaregåande opplæring, og vidare for arbeid med formidling og pedagogisk tilrettelegging i folkebibliotek.

Studieprogrammet er godkjent som grunnlag for opptak på masterprogram i bibliotek- og informasjonsvitskap på OsloMet og masterprogram i medie- og dokumentasjonsvitskap på Universitetet i Tromsø.