Studieplan for Historie, bachelorprogram (2019–2022)

Kunnskap

Studenten skal etter endt studium

• ha oversikt over eldre og moderne norsk og internasjonal historie
• forstå sentrale begreper i historiske studier
• ha teoretisk og realhistorisk dybdekunnskap innen utvalgte tematiske felt
• være fortrolig med terminologi og sentrale temaer innen historiefagets metodologi og vitenskapsfilosofi
• bedre forstå nåtiden i lys av den historiske utvikling av politikk, religion, økonomi og kultur

Ferdigheter

• kunne anlegge ulike geografiske, kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske perspektiv på historiske prosesser og begivenheter, globalt, i Europa, og i Norge
• kunne analysere historiske kilder og litteratur
• vurdere bruk og misbruk av historie
• kunne samle, analysere og formidle informasjon, muntlig og skriftlig

Generell kompetanse

• kunne forholde seg aktivt i samfunnsdebatten
• kunne reise problemstillinger og kritisk vurdere argumentasjon
• kunne søke opp informasjon ved bruk av relevante søkeverktøy
• ha erfaring i grunnleggende bruk av relevante dataverktøy
• ha erfaring med kollektiv oppgaveløsing

Generell studiekompetanse.

Studiet av historie favner vidt. Det tar for seg kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske forhold og hvordan de er utviklet over tid. Kunnskap om dette er viktig i seg selv, men gir også grunnlag for bedre å forstå de samfunn vi lever i i dag – i verden, så vel som nasjonalt eller lokalt. Hvorfor har det brutt ut store kriger? Hvordan har kulturelle forhold fremmet eller hemmet innovasjonsprosesser? Hvorfor fikk Europa i en periode global dominans, og hva fører til at globale maktforhold endres? Hva har utløst historiens store revolusjoner? I historiefaget stilles mange slike spørsmål. Spørsmålene vi stiller og de ulike svarene som gis, kan ha stor samfunnsmessig betydning. De kan både berøre makt og interesser, og legge grunnlag for – eller utfordre – menneskers identitet.

Bachelorstudiet i historie ved UiA gir deg kunnskap om fortida. Like viktig er det at studiet gir trening i å vurdere slik kunnskap og gjør deg ”historiebevisst”. Du lærer å reise problemstillinger og kritisk vurdere historiske framstillinger og kilder de er basert på. I historiefaget kan det være skarp diskusjon om hva som er ”sant”. Sannheten er ofte sammensatt. Historiestudiet gjør deg bedre i stand til selv å bygge opp argumentasjon og til å skille mellom rimelige og urimelige påstander om historiske sammenhenger.

Progresjonen i bachelorstudiet i historie er til dels forhåndsbestemt, men du må også ta egne valg. I det første året skal du ta fire historiske oversiktsemner og to fordypningsemner. Det ene av disse fordypningsemnene, HI-136 Historisk tenkning og historie som vitenskap er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgraden i historie. Det kan tas enten i første eller i et av de påfølgende studieårene. Hvilke fordypningsemner som ellers tilbys, kan variere noe år for år.

I andre studieår tas ex.phil./ex.fac og tre fordypningsemner, hvorav ett er bacheloroppgaven. I tillegg tas et fritt valgt emne.

I tredje studieår kan du velge mellom flere ulike årsstudier eller emnegrupper. Dette året eller deler av det kan du også velge å tilbringe ved et lærested i utlandet. Du har også anledning til å bytte om på andre og tredje studieår.

Studiet av historie fanger opp i seg teoretisk og empirisk kunnskap som er grenseoverskridende. Historie om norsk, nasjonal samfunnsutvikling settes inn i et videre, internasjonalt, europeisk og globalt perspektiv.

Studiet forutsetter engelskkunnskaper, og studentene får videreutviklet disse kunnskapene gjennom arbeid med pensum, siden betydelige deler av dette er engelskspråklig. I flere av fordypningsemnene er også undervisningsspråket engelsk. Det er et mål at disse skal rekruttere tilreisende utenlandske studenter og at studiemiljøet også på den måten får et internasjonalt preg.

Studiet i historie er nyttig bakgrunn innen undervisning, samfunnsanalyse og informasjons-/kommunikasjonsarbeid. I kombinasjon med andre fag kan det gi arbeid både i offentlige og private virksomheter. Det er en aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Med tanke på undervisning vil det være viktig å ta et sentralt skolefag i tillegg.

Studiet kan inngå som en del av et studieløp som kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-A) ved UiA, og gi mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. Opptak til PPU forutsetter fullført mastergrad. Se egen nettside for PPU.