English version of this page

Kommunikasjons- og mediestudier

Forskergruppen undersøker hvordan kommunikasjon og medier formes av teknologisk utvikling og samfunnsendringer. Vi arbeider på tvers av flere fagområder, med særlig vekt på hvordan prosesser som digitalisering og medialisering påvirker måter å kommunisere, forstå og delta i samfunnet på.

Vi forsker blant annet på media og demokrati, journalistikk, visuell og multimodal kommunikasjon, samt hvordan barn og unge bruker medier. I tillegg jobber vi med analyser av språk og samhandling, gjennom tilnærminger som samtaleanalyse, diskursanalyse og retorikk. Nye teknologier, som kunstig intelligens, og deres betydning for kommunikasjon er også et sentralt fokusområde.

Forskergruppen kombinerer studier av konkrete praksisfelt – som journalistikk og strategisk kommunikasjon – med analyser av bredere utviklingstrekk, som medialisering, datafisering og hvordan globale medieplattformer påvirker digitale offentligheter. Vi er også opptatt av forskningsformidling, kritisk mediekompetanse og datavisualisering, både som forskningsfelt og som verktøy i eget arbeid.

De siste årene har gruppens medlemmer ledet og deltatt i flere større internasjonale forskningsprosjekter, og samarbeider tett med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Ph.d. - Spesialisering i språkvitenskap og litteraturvitenskap

Gruppas medlemmer

Abit Hoxha er forsker ved Institutt for nordiske og mediefag ved Universitetet i Agder i Norge. Forskningen hans fokuserer på journalistikk og håndtering av fortiden. Han arbeider for tiden med sin doktorgrad med tittelen Conflict News Production ved LMU München i Tyskland, hvor han sammenligner journalistisk nyhetsproduksjon i Vest-Balkan, Midtøsten og Great Lakes-regionen i Afrika. Dette gjør han ved å rekonstruere nyhetsdekning sammen med journalister for å undersøke hvilke faktorer som påvirker nyhetsproduksjon og hvordan nyheter blir til.

Aleksander Torjesen er stipendiat i språkvitenskap. Hans faglige interesseområder spenner over en rekke temaer knyttet til audiovisuell kommunikasjon, sosiale medier, markedsføring og påvirkning. I avhandlingen undersøker han profesjonaliseringen av bruker-generert innhold, krysningsfeltet mellom produksjon og konsumpsjon, og hvordan nye multimodale sjangre og strategiske uttrykksformer blir anvendt for å påvirke barn og unge.

Berit Huntebrinker er førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved institutt for nordisk og mediefag. Hun har bakgrunn i allmenn og sammenlignende litteraturvitenskap, nordisk og latinamerikastudier fra Goethe-universitetet i Frankfurt am Main. I doktorgradsprosjektet hennes ved UiA forsket Huntebrinker på konsepter av miljømedborgerskap i tegneserier og bildebøker. Hun er interessert i og forsker på økokritikk, litteratur og krig, og populærkultur. En felles nevner for henne er litterære og populærkulturelle framstillinger av grenseoverskridelser. Huntebrinker underviser på lærerutdanningen, på BA- og MA nivå ved UiA.

Geir Christian Johannessen er stipendiat i språkvitenskap, og underviser i tillegg på bachelorstudiet i kommunikasjon og medier. Hans interessefelt er spesielt knyttet til retorikk, strategisk kommunikasjon og journalistikk. Ph.d.-prosjektet hans er en kritisk diskursanalyse av NRK Supernytt, hvor han har en interesse for hvilke virkelighetsbilder som formidles gjennom nyhetssendinger til barn.

Gunhild Kvåle er professor i språkvitskap. Forskinga hennar dreier seg særleg om multimodal, visuell og digital kommunikasjon, dels i tilknyting til utdanningsfeltet og dels meir allmennt. Ho arbeider ofte med diskursanalytiske, sosialsemiotiske perspektiv på tekstar og digitale teknologiar. Ho har undervist og rettleia på mange emne i studietilbodet til Institutt for nordisk og mediefag, særleg masterprogrammet i samfunnskommunikasjon og i ulike norskfaglege emne i lærerutdanningane.

Hans-Olav Hodøl er dosent innen medieproduksjon og har bakgrunn fra praktisk tv-produksjon, men har siden midten av 90-tallet hovedsakelig jobbet i akademia, først ved Mediehøgskolen Gimlekollen (nå en del av NLA høyskolen), og siden 2009 ved Universitetet i Agder. Hodøl underviser innen journalistikk, medieproduksjon og strategisk kommunikasjon, og har hatt ulike roller inkludert studieprogramleder og instituttleder. Forskningsinteressene er særlig konsentrert rundt mediepraksis og digital kultur i en kirkelig kontekst, noe som sorterer under det større fagområdet Religion og medier.

Jan Svennevig er professor i språklig kommunikasjon. Han forsker på samtale og muntlig språkbruk i ulike kontekster. Hovedinteressen er etablering av forståelse i samtaler der en av partene er andrespråksbruker. Ellers har han forsket på pragmatiske partikler i norsk og samtaler i ulike institusjonelle sammenhenger, slik som i møter i organisasjoner. Han leder for tiden prosjektet Politiavhør på norsk som andrespråk - kommunikative utfordringer og løsninger (2025-2028), som undersøker politiets strategier for å sikre forståelse i avhør av mistenkte med andrespråksbakgrunn.

Johanne E. Christensen er stipendiat i litteraturvitenskap og forsker på skeiv representasjon i norsk og svenske medier. Hun er opptatt av populærunderholdning, og forholdet mellom kjønn, seksualitet og kultur. I doktorgradsprosjektet forsker hun på hvordan skeive foreldre representeres innenfor komediesjangeren, hvilket handlingsrom disse har, og hvordan dette belyser ideen om skandinavisk homotoleranse.

Kenneth Andresen er dosent i medieproduksjon og mediefag. Han forsker på journalistikk og medieutvikling, særlig i sammenheng med historiske konflikter i Europa. Han har lang erfaring fra internasjonalt forskningssamarbeid. De siste årene har han hatt ansvar for UiAs del av et større EU-prosjekt (Horizon2020-prosjektet RePAST) om Europas vanskelige fortid og hvordan dette påvirker samfunn i dag. Han er også med i et internasjonalt samarbeidsprosjekt, Worlds of Journalism, som undersøker journalistikkens kår i over 70 land. Han har mange års erfaring fra undervisning og veiledning innen kommunikasjon, mediefag og journalistikk og er i dag studieprogramleder for UiAs masterprogram i samfunnskommunikasjon.

Maj Schian Nielsen er universitetslektor ved Institutt for nordisk og mediefag. Hun har en kandidatgrad fra Syddansk Universitet i international virksomhedskommunikation. Hun forsker primært på den sprogvidenskabelige delen af kommunikationsfeltet og her specielt med betydningen af mødet mellem flere sprog for kommunikation ud fra et socialsemiotisk perspektiv. Hun underviser på bachelorstudiet i kommunikation og er ved at færdigstille sit ph.d.-projekt om didaktiske muligheder for inddragelsen af tidligere sproglig viden i fremmedsprogsundervisningen.

Martin Engebretsen er professor i språk og kommunikasjon. Han har forsket på en rekke temaer i skjæringspunktet mellom språkvitenskap og medievitenskap, særlig knyttet til sjangerendringer relatert til digitalisering. Han studerer gjerne multimodale og visuelle tekster, ofte med teoretisk forankring i retorikk, sosialsemiotikk og diskursanalyse. Han har også lang undervisningserfaring innen språk- og tekstlære, visuell kommunikasjon og strategisk kommunikasjon.

Niamh Ní Bhroin (forskningsgruppeleder) er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Agder. Hun forsker på hvordan digitaliseringen av samfunnet og nye teknologier påvirker hverdagslivet til barn og unge. Ní Bhroin er medlem av EU Kids Online nettverket i Norge. Hun har deltatt i nasjonale og internasjonale prosjekter som undersøker barn og unges mediebruk, og publiserer og formidler forskning om «skjermtid», medieskadelighet, digitalisering av skolen og foreldredeling av bilder og informasjon om barna sine. Ní Bhroin har doktorgrad i medievitenskap fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (2015). Ní Bhroin underviser på BA og MA-nivå ved Universitetet i Agder.

Roy Emanuelsen er førstelektor og studieprogramleder for Kommunikasjon ved UiA. Han er spesielt opptatt av å lage bro mellom praksisfeltet, utviklingsarbeid og undervisning. Forskningsfokus er mot både journalistikk- og kommunikasjonsbransjen. Undervisning er dels knyttet til praktisk medie- og kommunikasjonsarbeid, og dels kommunikasjonsteori og metode. Han har lang erfaring som journalist og kommunikator (mediesjef) og underviser også i journalistikk i inn- og utland.

Signe Tørå Karsrud underviser på filmfordypningen på bachelorprogrammet i Litteratur, film og teater, og i Medieproduksjon på Institutt for nordisk og mediefag. Hun er praktiserende dokumentarfilmskaper med bakgrunn fra billedkunst og religionsvitenskap, og har spesialisering i kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) i og gjennom film. I arbeidet sitt undersøker hun tema i krysningspunktet mellom metafysikk og levende bilder og er spesielt opptatt av fremstillinger av det ‘absolutte andre’ i filmmediet.

Siri Hempel Lindøe er førsteamanuensis med en bakgrunn i idéhistorie og mediefag. Hun har forsket på bruk av bilder med fokus på estetiske og etiske problemer. To temaer har stått i sentrum for forskningsinteressen: dokumentariske bilder som medium i fremstillinger av lidelse og ikonoklasme som fenomen i forskjellige kontekster. Hun har lang undervisningserfaring innen film- og medieutdanning.

Søren Sandager Sørensen er postdoktor i rettslingvistikk. Han har en bakgrunn innenfor samtaleanalyse. Han forsker på hvordan samtalestrukturer blir reflektert i grammatikken, og har undersøkt strukturer som avviker fra vanlige setninger, med fokus på svarord og andre enkeltordskonstruktioner, men også spørsmålstyper og vurderingsformater. Som en del av prosjektet "Politiavhør på norsk som andrespråk - kommunikative utfordringer og løsninger" undersøker han samtalestrukturer som er spesifikke for avhør og hvilke utfordringer de gir.

Trond Arntzen er universitetslektor og underviser ved bachelorprogrammet Litteratur, film og teater med emneansvar innenfor filmfordypningen. Han er utdannet manusforfatter fra Leeds Metropolitan University (MA in Screenwriting) og har skrevet for film og teater siden 2004. Av forskningsinteresser er det særlig kunstnerisk utviklingsarbeid og utviklingsprosesser fra idé til fortellinger som opptar ham.

Dr. Verónica Pájaro er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap. Hun forsker på diskurs, makt og flerspråklighet, og hvordan disse kommer til uttrykk i sosial interaksjon og i institusjonelle kontekster. Hun underviser i norsk språkvitenskap og diskursanalyse ved Institutt for nordisk og mediefag. Hun er leder for UiAs språkpolitiske utvalg og leder for forskningsgruppen Språk og makt. For tiden er hun medkoordinator i forskningsnettverket Managing Multilingualism in Nordic Healthcare (DFF 2025–2028) og forsker ved Fagspråksenteret (NFR 2025–2033).

Åse Marie Søisdal er stipendiat i språkvitenskap og har bakgrunn som praktiker i landbruket. Hennes forskningsinteresser ligger i krysningspunktet mellom miljøhumaniora og kommunikasjonsstudier. Ph.d.-prosjektet hennes er en multimodal kritisk diskursanalyse av kommunikasjon i norsk landbrukssektor, der sektorens økoliteracy relatert til pollinerende insekter er i søkelyset.

Prosjekter

Pågående eksternfinansierte prosjekter som våre medlemmer er involvert i

  • ReMED – Resilient MEDia for democracy in the digital Age (2023-2026). Horisont Europa  - prosjekt (finansiert av EU-kommisjonen)
  • Making Memories. Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War. Finansiert av NFR 2022-2026. 

  • Worlds of Journalism. https://worldsofjournalism.org/

  • EU Kids Online:  EU Kids Online bruker kvantitativ og kvalitative metoder til å undersøke barn og unges bruk av internett og andre digitale medier. Nettverket koordineres av Professor Elisabeth Staksrud ved Senter for studier av barn, unge og medier ved UiO.

  • Hvordan ungdom forstår kunstig intelligens? Et kvalitativt intervju undersøkelse om ungdoms (13-16 år) erfaringer med og forståelse for kunstig intelligens. Delfinansiert av Barn og familiedepartementet. 2024-2026
  • Politiavhør på norsk som andrespråk - kommunikative utfordringer og løsninger Finansiert av Norges forskningsråd, 2025-2029.
  • UPSCALE  er et prosjekt som undersøker ulike faktorer som påvirker implementeringen av helse- og velferdsteknologi i offentlige helsetjenester. En av faktorene er kommunikasjon. Finansiert av EU og NFR.

Avsluttede prosjekter

Publikasjoner

2026

• Hoxha, A. (2026). ReMeD deliverable D6.1 indicators and mechanisms of threats to democracy. ReMeD. https://resilientmedia.eu/?p=1830

• Hoxha, A., & Laterza, V. (2026). ReMeD Policy Brief No 3: Strengthening communication and building social legitimacy. https://resilientmedia.eu/?p=2039

• Laterza, V., Hoxha, A., Tales, T., & Amaxopoulou, M. (2026). ReMeD Policy Brief No 2: Increasing the Social Legitimacy of the EU Digital Services Act. Retrieved 19 March 2026, from https://resilientmedia.eu/?p=1402

• Staksrud, E., Mascheroni, G., Milosevic, T., Ní Bhroin, N., Ólafsson, K., Şengül-İnal, G., & Stoilova, M. (2026). European children's use and understanding of generative AI. EU Kids Online V.

2025

• Andresen, K., & Hoxha, A. (2025). Reports – WJS3: (2021-2025) – Worlds of Journalism [Country report]. Worlds of Journalism Study. https://www.worldsofjournalism.org/reports-wjs3/

• Bøhnisch, S, Gjelsvik, A & Lindøe, S.H. (2025): Recent Norwegian World War II Film, Television and Theater Productions I G. Gudmundsdóttir & U. Savolainen, U. (Red.), Memory Studies in the Nordic Countries: A Handbook (s. 275-300). Brill.

• Emanuelsen, R. & Hodøl, H.-O. (2025). Journalism, education and AI: How Norwegian news media are adapting to AI and the implications for journalism educators. Journalism Education, 14(1), 16–30. https://journalism-education.org/issue-14-1/

• Hodøl, H.-O., Kjærgård, P. I. & Økland, Ø. (2025). From Access to Ability: Educator’s Perspectives on AI and New Digital Divides in Higher Education. Digital Society, 4(3), 78. https://doi.org/10.1007/s44206-025-00237-z

• Hoxha, A. (2025). Dealing with troubled history: How journalists in history newsbeat reconstruct the past in media productions today. In E. Siapera, A. Fiedler, & K. Andresen (Eds.), Media and past conflict in Europe: Dynamics of mediation and power. Routledge.

• Hoxha, A.; Andresen, K.; Paschalidis, P. & Fiedler, A. (2025). Producing indefinite drafts of history: Journalists’ roles in historic revisionism in Europe and beyond. Journalism 26(2), pp. 387-405.

• Lindøe, S. (22.mai 2025) 80-årsfeiring på lavbudsjett. Vårt Land. https://www.vl.no/meninger/80-arsfeiring-pa-lavbudsjett/9624252

• Siapera, E., Fiedler, A. & Andresen, K. (Eds.) (2025). Media and Past Conflict in Europe. London: Routledge.

• Siapera, E., Fiedler, A. & Andresen, K. (2025). Mediation of Memories of Past Conflict. In Siapera, E., Fiedler, A. & Andresen, K. (Eds.) (2025) Media and Past Conflict in Europe. London: Routledge, pp. 1-13.

• Slavtcheva-Petkova, V., Ramaprasad, J., et al. (2025). Safety and work-related risks. In Journalism under duress. Worlds of Journalism Study.

• Staksrud, E., Ní Bhroin, N., B Englund, N. J., & Krutzinna, J. (2025). Ethical inclusion of children in sensitive research: A four-dimensional model. New Media & Society, 27(5), 2473-2491. https://doi.org/10.1177/14614448251333736

• Steensig, J., Jørgensen, M., Lindström, J. K., Mikkelsen, N., Suomalainen, K., & Sørensen, S. S. (Red.). (2025). Grammar in Action: Building comprehensive grammars of talk-in-interaction. John Benjamins. https://doi.org/10.1075/slsi.37

• Svennevig, J. (2025). Getting acquainted. In M. Stevanovic (Ed.), Research handbook on social interaction (pp. 356-370). Edward Elgar Publishing.

• Svennevig, J., & Hasund, K. (2025). Pragmatic functions of the interjection hello. Journal of Pragmatics, 250, 85-98. https://doi.org/10.1016/j.pragma.2025.10.009

• Sørensen, S. S. (2025a). Copula variation in Danish and the intertwined nature of grammar. I J. Steensig, M. Jørgensen, J. K. Lindström, N. Mikkelsen, K. Suomalainen, & S. S. Sørensen (Red.), Grammar in Action: Building comprehensive grammars of talk-in-interaction (s. 301–331). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/slsi.37.10sor

• Sørensen, S. S. (2025b). Fuck syntax and fucking syntax in the borrowing of swearwords for assessments in Danish. Nordic Journal of Linguistics, 48(2), 164–188. https://doi.org/10.1017/S033258652510053X

•  Pájaro, V. (2025). Negras villeras y marronas: emerging feminist subjectivities haunting Argentina’s invisibilized racial heritage. In M. R. Garrido Sardà & M. Pérez-Milans (Eds.), Re-imagining Language and Communication in Collaborative Projects: Ethnographic Perspectives on the Future (pp. 157-187). Routledge.

• Terzis, G., & Hoxha, A. (2025). Journalism safety interventions: Ethical perspectives and possible impacts amongst women journalists covering conflict. Journal of Applied Journalism & Media Studies, 14, 299–319. https://doi.org/10.1386/ajms_00192_1

• Wiik, A. og Engebretsen, M. (2025) Are journalistic line graphs still Shibboleths? Two dilemmas in contemporary journalistc data visualization. For the Learning of Mathematics 45(2). in police investigative interviews. International Journal of Speech Language and The Law.  doi:https://doi.org/10.1558/ijsll.20349.

• Svennevig, Jan & Hamilton, Heidi (2021). Fostering Storytelling by Persons with Dementia in Multiparty Conversation. In Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (Ed.), Multilingualism across the Lifespan. Routledge. p. 169–188. doi: 10.4324/9781003125815.

• Svennevig, Jan (2021). How to do things with signs. The formulation of directives on signs in public spaces, Journal of Pragmatics, 175, 165-183. 
https://doi.org/10.1016/j.pragma.2021.01.016

• Svennevig, Jan 2020 Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Ta kontakt!

Ved spørsmål om forskningsgruppen tar kontakt med forskningsgruppeleder Niamh Ní Bhroin

 

 

Deltakere

Emneord: Media- og kommunikasjonsfag, Samfunnsfag, Litteratur og språk
Publisert 25. mars 2024 10:06 - Sist endret 27. mai 2026 08:21