Hans Olav Hodøl

• Hodøl, Hans-Olav; Kjærgård, Per Ivar & Økland, Øyvind (2025). From Access to Ability: Educator’s Perspectives on AI and New Digital Divides in Higher Education. Digital Society: Ethics, Socio-Legal and Governance of Digital Technology. ISSN 2731-4650. 4. doi: 10.1007/s44206-025-00237-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we present how academic staff at Norwegian higher education institutions assess potential digital divides that may emerge when AI-based text production tools are introduced into higher education. In earlier research, the concept of digital divides has been linked to unequal access to technology. This study emphasizes that new digital divides can arise because not all users possess the necessary competencies to benefit equally from these tools, and that success requires AI literacy, critical and analytical thinking, as well as the ability to provide precise instructions. The informants point out that digital divides occur not only between groups of students, but also between different subjects and disciplines. Moreover, the study indicates that the demand for competencies in the humanities increases with the growing presence of AI, even though skepticism toward employing AI-based tools is most pronounced in these very disciplines. The article, thus, highlights how developments in AI may reinforce or create new digital divides, along with the implications this may have for both teaching practices and student learning outcomes. The study is based on data collected through a survey and two focus group interviews of academic staff at Norwegian higher education institutions.

• Emanuelsen, Roy & Hodøl, Hans-Olav (2025). Journalism, education and AI: How Norwegian news media are adapting to AI and the implications for journalism educators. Journalism Education. ISSN 2050-3903. 14(1), s. 16–30. doi: https:/journalism-education.org/issue-14-1/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The rapid advancement of generative AI is transforming journalism, raising critical questions about the skills and competencies required for fu-ture journalists. This study explores how Norwegian editors perceive AI's role in newsrooms and its implications for journalism education. Findings reveal that AI is widely used for support tasks such as transcrip-tion, translation, and content personalization, but with caution to main-tain journalistic integrity and public trust. While AI literacy is expected to become more relevant in hiring decisions, editors stress the need for a balance between practical and analytical training in journalism educa-tion. The study highlights the challenge for educational institutions to equip students with both AI proficiency and core human-centred jour-nalistic competencies, ensuring their adaptability in a rapidly evolving media landscape.

• Emanuelsen, Roy; Hodøl, Hans-Olav & Johannessen, Geir Christian (2024). Kommunikasjonsstudenter i Norge: Hvem er de, og hva vil de? Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 47(1), s. 46–59. doi: 10.18261/uniped.47.1.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg hva som kjennetegner studenter som begynner på studier i kommunikasjonsfag (på bachelornivå) ved norske utdanningsinstitusjoner, når det gjelder deres bakgrunn og deres forventninger til studiet de nettopp har startet på, og til deres egen fremtidige yrkeshverdag. Studien viser at norske studenter innen kommunikasjonsfag mener det er sentralt å bruke studietiden til å tilegne seg praksisferdigheter knyttet til medieproduksjon. De mener også det er viktig å utvikle sine kreative og sosiale ferdigheter. Studentene mener det å være samfunnsbevisst er viktig for en som jobber med PR eller kommunikasjonsarbeid. En stor andel oppgir imidlertid at de ikke ser på seg selv om samfunnsbevisste i stor grad. De oppgir heller ikke at dette er noe de må forbedre gjennom studietiden.

• Emanuelsen, Roy & Hodøl, Hans-Olav (2024). Kommunikasjonsutdanning – for dagen i dag og dagen i morgen. Norsk medietidsskrift (NMT). ISSN 0804-8452. 31(2-3), s. 1–19. doi: 10.18261/nmt.31.2-3.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvilken kompetanse som trengs for nyutdannede innen kommunikasjonsfag som skal jobbe i kommunikasjonsbransjen fremover. Spesielt diskuteres forholdet mellom praktiske yrkesspesifikke ferdigheter, analytisk-teoretiske ferdigheter og personlig kompetanse. Gjennom en spørreundersøkelse blant drøyt 1000 medlemmer av Kommunikasjonsforeningen ser vi at bransjen mener de nyutdannede er kvalifisert for yrkeslivet. Spesielt gjelder dette med tanke på praktiske ferdigheter, selv om de mener språkferdighetene må bli bedre. Samtidig ønsker bransjen seg at studentene skal bli sterkere på de analytisk-teoretiske ferdighetene, for eksempel knyttet til samfunnsforståelse. Selv om mange mener kunstig intelligens vil prege bransjen fremover, uttrykker de ikke frykt for denne utviklingen, og de løfter heller ikke frem at studentene må skoleres spesielt i bruk av KI-baserte hjelpemidler gjennom studietiden.

• Hodøl, Hans-Olav (2024). Churches’ online ministries as strategic communication. Journal of Contemporary Religion. ISSN 1353-7903. 39(3), s. 1–20. doi: 10.1080/13537903.2024.2420457. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article discusses the practices of Christian churches’ online ministries as acts of strategic communication, where the congregants’ needs and expectations are met, in a competitive market, without compromising the churches’ own identities. Six church leaders with a variety of denominational affiliations were interviewed for this study. Based on the interviews and previous research within the areas of strategic communication, marketization and marketing of religion, and online churches, a model is presented showing three main tracks along which online ministry may be considered. The first track is to consider it as a tool for branding and marketing, targeted at non-churchgoers, the second is to consider it as an additional service for existing congregants, and the third is to consider it in terms of a decentralized church. Although the primary reason for offering an online ministry may follow one of the three presented tracks, the interviews indicate that more users take advantage of the content presented online than just the targeted audience.

• Kjærgård, Per Ivar; Hodøl, Hans-Olav & Økland, Øyvind (2024). Kunstig intelligens og konsekvenser for veiledning på tekstarbeid. NORDVEI: Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk. 9(2), s. 1–16. doi: 10.15845/ntvp.v9i2.4078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høsten -22 ble OpenAI sin skriverobotChatGPT offentlig tilgjengelig. I tiden etterpå er flere skriveroboter basert på kunstig intelligens (KI) etablert. Vi søker i denne studien å kaste lys over hvordan tilgangen på disse hjelpemidlene påvirker studenters lærings¬prosess og veileders rolle.Artikkelen baserer seg på en spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer blant vitenskapelige ansatte ved norske UH-institusjoner. Studien viser at skriveroboter skaper både utfordringer og mulighetsrom. Mulighetene knyttes særlig til et begrep som «sparringspartner» der roboten kan være en samtalepartner som aldri går lei og tilbyr komplementære ferdigheter i forhold til en ordinær veileder. Utfordringene knyttes særlig til ukritisk bruk av skriverobotenes forslag. Under forutsetning av at studentene forholder seg kritisk til skriverobotenes forslag, og bevarer sin selvstendighet i forhold til den teksten som er under produksjon, argumenterer studien for at læringsprosessen kan styrkes. Veilederens rolle blir imidlertid annerledes når teknologien kan hjelpe med noe av det som veiledere tidligere har måttet hjelpe studentene med.

• Hodøl, Hans-Olav & Aksnes, Odd Kjartan (2024). Strategisk kommunikasjon om islamsk senter til ulike målgrupper En studie av Islam Nets kommunikasjonspraksis. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 129(1), s. 5–25. doi: 10.18261/kok.129.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kommuniserer en religiøs minoritetsorganisasjon i et delvis negativt innstilt og sekulært samfunn? Vi har studert Islam Nets samtidige merkevarebygging overfor støttespillere (for økonomisk støtte) og storsamfunn (for politisk velvilje) knyttet til etableringen av et islamsk senter i Oslo.

• Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2022). Barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehage og hjem – et forsømt område? Prismet. ISSN 0032-8847. 73(4), s. 279–296. doi: 10.5617/pri.10091. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen utforsker barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehagen og barnets hjem. På bakgrunn av en kartlegging av foreldres holdninger til barnehagens rolle når det gjelder 4–6-åringers skjermbruk, diskuteres samarbeidet mellom barnehage og hjem, i lys av danningsoppdraget og med mediepedagogikk som ramme. Studien synliggjør at barnehagen må være tettere på barns skjermbruk, som integrert del av samarbeidet med foreldrene. Ved å se barns skjermbruk som et felles anliggende, kan temaet være et moment som styrker dette samarbeidet, til barnets beste. Med forankring i danning som en kjerneoppgave i barnehagens virksomhet, synes dette å være en tematikk som bør få økt oppmerksomhet.

• Sæbø, Egil & Hodøl, Hans-Olav (2022). Nettbaserte gudstjenester: Mediebrukernes opplevelse og gudstjenestens formål. Teologisk tidsskrift. ISSN 1893-0263. 11(2), s. 80–96. doi: 10.18261/tt.11.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg nettbaserte gudstjenester i regi av Den norske kirke, og diskuterer hva som skal til for å skapeen god opplevelse for mediebrukeren, målt opp mot kirkens uttalte formål for gudstjenesten. Studien baserer seg på131 utsagn fra brukere av nettbaserte gudstjenester, samt to fokusgruppeintervjuer med til sammen ti informanter.Diskusjonen leder frem til en modell som illustrerer forutsetningene for at en slik opplevelse kan skapes.Studien viser at nettbaserte gudstjenester i betydelig grad kan tjene formålet med gudstjenestefeiringen, slik kirkenbeskriver dette, dersom produksjonen legger til rette for det.

• Hodøl, Hans-Olav & Sæbø, Egil (2021). Seernes opplevelse av nettbaserte gudstjenester. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 126(1), s. 31–54. doi: 10.18261/issn.1504-3002-2021-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When the corona pandemic became a fact, many parishes within the Church of Norway chose to start video streaming of services as a substitute for gatherings in the church. This article is based on a survey done among viewers of these broadcasts and sheds light on how online worship services were received. The findings from the survey show that the viewers value recognizability and authenticity, but at the same time expect the service to be adapted to the medium since the situation of viewing on a screen is quite different from being in a church.

• Hodøl, Hans-Olav (2021). What a Friend We Have in Facebook: Norwegian Christian Churches’ Use of Social Media. Journal of Media and Religion. ISSN 1534-8423. 20(3), s. 123–142. doi: 10.1080/15348423.2021.1954829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines how Christian churches in Norway use social media. The key finding is that the churches do not take extensive advantage of the opportunities for two-way communication offered by the platforms, but primarily use their social media channels to promote church activities or broadcast content without inviting a dialogue. Based on the churches’ own stated appreciation for building relationships, as well as existing research from media and communication studies, media and religion studies, and studies within strategic communication, this article argues for a stronger focus on the ritual and relational aspects of online communication from the church organizations.

• Hodøl, Hans-Olav; Emanuelsen, Roy & Johannessen, Geir Christian (2021). Kirker, korona og nettbaserte gudstjenester. Norsk medietidsskrift (NMT). ISSN 0804-8452. 28(2), s. 1–21. doi: 10.18261/ISSN.0805-9535-2021-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Store deler av Norge ble digitale da landet nærmest stengte ned våren 2020. Denne artikkelen dreier seg om hva som skjedde da kirker og menigheter byttet kirkerommet med det digitale rom som følge av korona-pandemien. Det ble holdt gudstjenester og til og med «servert» kirkekaffe på nett. Artikkelen bygger på en undersøkelse som viser at 72 % av norske kirker og menigheter produserte nettbaserte samlinger under koronakrisen. 749 kirkeledere i hele Norge har deltatt i den omfattende kartleggingen som fant sted fra 15. april til 10. mai 2020. Dette utgjør om lag en tredel av alle registrerte menigheter og kristne forsamlinger i landet. I artikkelen presenterer og diskuterer vi funnene. Undersøkelsen viser en spennvidde fra større TV-produksjoner til enkle direktesendinger lagd med mobiltelefon eller webkamera distribuert på sosiale medier. Kirkene har gode erfaringer med mediepraksisen i forbindelse med koronakrisen, og de fleste hadde også planer om å bli værende i det digitale rom som «aktive kringkastere», selv om kirkerommet etter hvert ble tatt i bruk igjen. I artikkelen får vi et øyeblikksbilde fra en veldig spesiell tid, og vi spør oss også om hvordan erfaringene man gjorde seg kan påvirke fremtidig kirkelig virksomhet.

• Hodøl, Hans-Olav (2020). Når skjermene inntar kirkerommet - om bruk av digital presentasjonsteknikk i gudstjenester. Theofilos. ISSN 1893-7969. 12(2-3), s. 310–329. doi: 10.48032/theo/12/2/9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvordan moderne presentasjonsteknologi er tatt i bruk i norske kirker og menigheter. Den baserer seg på et spørreskjema besvart av 715 kirkeledere, og praksisen som avdekkes drøftes særlig i lys av Eileen D. Crowleys rammeverk for ‘liturgical media art’. Studien viser at presentasjonsteknologi brukes i et betydelig omfang, men hovedsakelig som praktisk, visuell støtte for kommunikasjonen. Artikkelen argumenterer for at det er et potensial for også å bruke teknologien til dekorasjon og til å skape sanselige opplevelser.

• Hodøl, Hans-Olav (2018). Lutherske nettsteder i luthersk ånd? Theofilos. ISSN 1893-7969. 10(1), s. 30–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav & Sæbø, Egil (2016). Hva er en TV-gudstjeneste? Theofilos. ISSN 1893-7969. 8(2), s. 185–201. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Terje & Hodøl, Hans-Olav (2016). Tackling global learning in Nordic journalism education: The lasting impact of a field trip. I Hovden, Jan Fredrik; Nygren, Gunnar & Zilliacus-Tikkanen, Henrika (Red.), Becoming a Journalist: Journalism Education in the Nordic Countries. Nordicom. ISSN 9789187957345. s. 225–240. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article discusses the footprint of global learning in journalism programmes in the Nordic countries, drawing a distinction between global awareness, global knowledge and global competence. Reviewing curricular profiles of the various journalism programmes offered in the five Nordic countries, the authors find that only a few programmes emphasise global competence as a key ingredient in their education, whereas most schools make no mention at all of global issues in the overall presentation of their study. The article continues by presenting a case study of global learning in Nordic journalism education, comprised of survey results among 347 Norwegian students who experienced a field trip to East Africa as part of their journalism degree. The survey indicates a lasting impact of the field trip in the respondents’ later studies and career. The female students in particular cite the field trip as a turning point, which resulted in return trips to Africa as well as in a sharpening of their professional orientation in idealistic direction.

Se alle arbeider i NVA

• Hodøl, Hans-Olav (2026). Hvorfor lytter folk til kristen radio og hvordan bruker kristne radio og Internett til formidling? Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav (2024). Organisasjonsbladene opplever dramatisk nedgang: – Må finne former som harmonerer med brukernes forventninger (intervjuet i oppslag i avisen Dagen). [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav (2024). – Et pussig navn å gi en organisasjon (intervjuet i oppslag i avisen Vårt Land). [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Økland, Øyvind; Kjærgård, Per Ivar & Hodøl, Hans-Olav (2024). Dette kan svekke kritisk kildebruk og selvstendighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav (2023). Podkaster konkurrerer skarpt om kristne lyttere (intervjuet i oppslag i avisen Vårt Land). [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav (2021). Nye funn viser at folk vil endre nettgudstjenestene (intervjuet i oppslag i avisen Dagen). [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Seerne ønsker gjenkjennelige og kortere gudstjenester. I tillegg vil de være mer delaktige.

• Hodøl, Hans-Olav (2021). Flere oppsøker kirker utenfor sin vanlige menighet (intervjuet i oppslag i Vårt Land). [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav (2020). Digital culture and media practice in a church context. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav (2018). Ny kristen TV-kanal (intervjuet til avisoppslag i Vårt Land). [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervjuet i forbindelse med et oppslag om at TBN etablerer seg i Sverige og etablerer en ny kristen tv-kanal rettet mot Skandinavia

• Hodøl, Hans-Olav (2017). Reformasjonen – verdens første mediekampanje. Fulltekst i vitenarkiv
• Hodøl, Hans-Olav & Andresen, Kenneth (2012). Fremtidens medielandskap skapes i dag. Fulltekst i vitenarkiv
• Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2021). Småbarn og skjermbruk i koronatider. Delrapport om 4 – 6 -åringers skjermbruk og koronautbruddet våren 2020. Barnevakten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  UNDERSØKELSE: Skjermvanene til barnehagebarn i Norge kan ha blitt endret på permanent basis etter koronautbruddet, viser ny undersøkelse gjort på oppdrag fra Barnevakten. Barna bruker mer tid på skjerm, men barn med norske foreldre bruker skjermene noe forskjellig enn barn til innvandrerforeldre.

• Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2021). Småbarn og skjermbruk. Rapport om 4-6-åringers skjermbruk, basert på foreldreundersøkelse. Barnevakten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Se kortfattet sammendrag s. 4.

• Dahle, Margunn Serigstad; Kro, Ingvild Thu; Økland, Øyvind & Hodøl, Hans-Olav (2020). Skjermet barndom? Rapport basert på undersøkelse blant foreldre og lærere om barns skjermbruk. Barnevakten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten Skjermet barndom? er basert på to kvantitative, webbaserte undersøkelser relatert til barns skjermbruk i hjem og skole. Organisasjonen Barnevakten er oppdragsgiver og en forskergruppe ved NLA Høgskolen er faglig ansvarlig. Foreldres behov for kunnskap, råd og veiledning når det gjelder barns mediebruk, samt grunnskolelæreres behov for ressurser i møte med elevenes mediehverdag, står sentralt. Hovedmålsettingen er å generere relevant kunnskap for Barnevaktens og andre fagmiljøers arbeid inn mot nettvett og digital danning i forhold til Fagfornyelsen 2020. //Den webbaserte undersøkelsen blant foreldre til barn i grunnskolen ble besvart av 10 427 respondenter, mens 658 grunnskolelærere responderte på det webbaserte skjemaet rettet mot denne gruppen. Begge undersøkelsene brukte SurveyXact og ble gjennomført i tidsrommet september – november 2019. Utdanningsdirektoratets e-postlister til landets grunnskoler ble brukt i samråd med direktoratet, og begge undersøkelsene var anonyme. //Ifølge bakgrunnsdataene var respondentene i foreldreundersøkelsen svært jevnt fordelt mellom elevenes alder/ klassetrinn. I lærerundersøkelsen var det en viss overvekt av ungdomsskolelærere og aldersgruppen 40+, men aldersspredningen var ellers god. //Foreldreundersøkelsen synliggjorde behov for kunnskap, råd og veiledning på flere områder i forhold til barnas mediebruk. Tydeligst er ønsket om konkrete og klare råd relatert til tidsbruk, aldersgrenser og praktisering av regler, samt behovet for mer teknisk kunnskap om sikkerhet, filter og smarte innstillinger. Mer kunnskap så vel som veiledning og konkrete råd om nettvett og nettmobbing er også sterkt etterspurt, mens dette ikke er fremtredende i forhold til medienes innholds- og verdiformidling. Det er betydelig samsvar mellom funnene i foreldreundersøkelsen og relevant, aktuell forskning, samtidig som de behov og holdninger som identifiseres, har gjenklang i mediebildet. //I lærerundersøkelsen ga respondentene uttrykk for ressursbehov på en rekke områder. Dette gjelder særlig i forhold til nettmobbing, problematisk nettbruk, mediepåvirkning og selvbilde, samt overgrepsproblematikk. Videre ble behov for ressurser om kildekritikk så vel som skjermbruk og helse løftet fram, i tillegg til ønske om ressurser for samtaler om gaming, e-sport og mediefortellingene i spill, film og tv-serier. De ulike behovene som her kommer til uttrykk, samsvarer med sentrale trekk ved samfunnsutviklingen og aktuell debatt. De fleste lærerne er ellers kjent med sentrale tilgjengelige ressurssider. //I Fagfornyelsen 2020 løftes nettvett og digital dømmekraft fram som vesentlig digital kompetanse både for hjem og skole, noe som også gjenspeiles i de to undersøkelsene. Begrepet digital danning, som innebærer en overordnet kulturell kompetanse med vekt på å utvikle barnets/elevens identitet samt evne til refleksjon og forståelse av seg selv og andre i en digital kulturell kontekst, brukes imidlertid ikke i overordnet del i Fagfornyelsen 2020. Rapporten anbefaler at digital kompetanse også relateres til digital danning, som et bredere og mer helhetlig konsept både for oppdragelsen i hjemmet og for opplæringen i skolen.

• Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2020). Småbarn og skjermbruk i koronatider. Delrapport om 4 – 6-åringers skjermbruk og koronautbruddet våren 2020. Barnevakten. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA