Bakgrunn og erfaring
1993-1997 Doktorgradsstipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
1998-2003 Professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for nordisk og mediefag, Høgskolen i Agder
2003-2008 Professor i kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI, Oslo
2008-2020 Professor i språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
2021- d.d. Professor i språklig kommunikasjon ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA
Ansvarsområder
Jeg forsker på samtale og muntlig språkbruk i ulike kontekster. Hovedinteressen er etablering av forståelse i samtaler der en av partene er andrespråksbruker. Ellers har jeg forsket på pragmatiske partikler i norsk og samtaler i ulike institusjonelle sammenhenger, slik som i møter i organisasjoner. Jeg leder for tiden prosjektet Politiavhør på norsk som andrespråk - kommunikative utfordringer og løsninger (2025-2028), som undersøker politiets strategier for å sikre forståelse i avhør av mistenkte med andrespråksbakgrunn. Tidligere har jeg også ledet prosjektet Formidling av rettigheter i politiavhør (2018-2024), som undersøkte hvordan politietterforskere informerer mistenkte med andrespråksbakgrunn om deres rettigheter i avhør. Jeg har også deltatt i prosjektet Andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet: om polske immigranter i Norge (2020-2024) med studier av andrespråklig interaksjon på arbeidsplassen. Endelig har jeg også ledet prosjektet Språk og kommunikasjon hos flerspråklige med demens (2016-2020).
Undervisning
På masterprogrammet i samfunnskommunikasjon underviser jeg på emnene Metode og forskningsdesign (KOM404). På bachelorgraden i kommunikasjon underviser jeg på Mellommellommenneskelig kommunikasjon (KOM112).
Forskning
Flerspråklighet
Som leder av forskningsprosjektet Språk og kommunikasjon hos flerspråklige med demens har jeg bidratt til en rekke artikler. Et par av dem handler om strategier flerspråklige bruker for å finne ord når de snakker på et andrespråk, og hvordan disse påvirkes av fremskridende demens (Svennevig og Lind 2016, Lind m.fl. 2018, Landmark m.fl. 2024). En annen tar opp bruken av andre språk - kodeveksling - som strategi for å kompensere for ordfinningsproblemer (Svennevig m.fl. 2019). Videre har vi en artikkel om hvordan samtalepartnere håndterer situasjoner der en person med demens ikke kan svare på et spørsmål om personlige erfaringer og produserer forklaringer på årsaken til det manglende svaret (Svennevig & Landmark 2019). En annen artikkel tar opp hvordan samtalepartnere kan støtte personer med demens når de forsøker å fortelle en historie, uten derved å overta historiefortellingen (Svennevig & Hamilton 2021). Endelig har vi studert hvordan personer med demens kan ta initiativ til nye prosjekter i samtale og hvordan samtalepartneren kan bidra til å realisere dem (Landmark & Svennevig 2024). En annen kontekst hvor jeg studerer flerspråklighet, er byggeplasser. Her har jeg publisert en artikkel om hvilke strategier bygningsarbeidere bruker for å tilegne seg nye tekniske termer på norsk i sine daglige samtaler på arbeidsplassen (Svennevig 2018b).
Etablering av forståelse i samtale
I en rekke artikler har jeg beskrevet samtalestrategier som brukes for å sikre gjensidig forståelse i samtaler med andrespråksbrukere. Særlig har jeg beskrevet strategier for å foregripe og avverge forståelsesproblemer. Noen slike strategier er å reformulere sin egen ytring på en enklere måte (Svennevig 2023), å dele opp en ytring i mindre porsjoner og presentere dem én av gangen (Svennevig 2015, 2018a), å foregripe problemer med vanskelige ord ved å skyte inn forklarende tillegg i en pågående tur (Svennevig 2010) eller å omformulere spørsmål ved å legge til mulige svaralternativer (Svennevig 2013). I et eksperiment testet vi om slike strategier faktisk fører til bedre forståelse, og det viste seg at jo flere strategier man brukte, jo større var sjansene for å oppnå forståelse (Svennevig, Gerwing m.fl. 2019). En kontekst hvor slike strategier brukes med hell, er i politiavhør når etterforskere skal forklare den avhørte vedkommendes rettigheter, som i de juridiske dokumentene er formulert i et vanskelig forståelig språk (Svennevig, Urbanik & Diepeveen 2023). For å sjekke at man har forstått en potensielt problematisk ytring av en andrespråksbruker, benyttes ofte repetisjon av ytringen som en kvittering på mottatt informasjon (Svennevig 2004). Når det oppstår forståelsesproblemer i andrespråkssamtaler, bruker førstespråksbrukerne ulike strategier for å unngå å fremheve andrespråksbrukernes språkproblemer (Svennevig 2009a). En mer generell strategi for å unngå det sosialt sensitive i å innlede til reparasjon, er å presentere problemet som et hørselsproblem framfor et forståelsesproblem (Svennevig 2008a).
Norske diskursmarkører
Jeg har analysert en rekke småord og pragmatiske uttrykk som er særegne for talespråk. Det gjelder for eksempel når vi svarer ja, jo og nei på spørsmål som ikke er ja/nei-spørsmål: A: "Hvorfor gjorde du det?" B: "Nei, det var vel fordi..." (Svennevig 2001b). Jeg har også skrevet om hvordan adverbet bare har utviklet seg til en samtalepartikkel som kan fungere enten dempende ("Jeg bare lurte på...") eller forsterkende ("Den er bare så fet!") (Opsahl og Svennevig 2007). En annen studie analyserer funksjonen av ikke sant som responsuttrykk (A: "Den filmen var så kul!" B: "Ikke sant?") og hevder at denne brukes til å hevde selvstendig grunnlag for vurderingen (Svennevig 2008d). Videre har jeg studert partikler som brukes til å innlede sitater, nemlig bare, sånn og liksom ("Hun bare "hva?"", "Jeg blir sånn "å herregud!"") (Hasund, Opsahl og Svennevig 2012, Opsahl og Svennevig 2012). En annen studie handler om uttrykket hallo, som jeg viser kan brukes enten som en påtale av feil ("Hallo, kan du ta litt hensyn?") eller som en annonsering av nyheter ("Hallo jeg hadde det skikkelig koselig med Håkon på lørdag!") (Svennevig 2012d). Ellers har jeg skrevet om partikkelen nå, som i motsetning til de andre diskursmarkørene er i tilbakegang og i ferd med å forsvinne, særlig som forsterker av talerens forpliktelse til utsagnet ("Det er nå trivelig innpå der, da") (Svennevig 2014a). Endelig har jeg skrevet om å? (Svennevig 2023), som enten kan være en reparasjonsinnleder for å markere et problem med forståelsen eller akseptabiliteten av forrige ytring, eller kan være en nyhetsmarkør, som viser interesse for informasjonen som er gitt og søker utdyping av den.
Intern kommunikasjon på arbeidsplassen
Et viktig forskningstema har vært interaksjon i møter. I én artikkel viser jeg hvordan ledere gir tilbakemelding på de underordnedes rapportering av sin virksomhet og hvordan de formulerer anvisninger for framtidig handling (Svennevig 2011). I en annen tar jeg opp hvordan dagsordenen brukes som ressurs for å introdusere nye emner i samtalen (Svennevig 2012a). Den siste artikkelen om dette emnet handler om hvordan møtedeltakere begrunner og redegjør for sin rett til å tildele andre arbeidsoppgaver (Svennevig og Djordjilovic 2015). Jeg har også skrevet et par introduksjonsartikler som går gjennom forskningen om møtesamtaler generelt (Asmuss og Svennevig 2009, Svennevig 2012b). Ellers har jeg i samarbeid med Karianne Skovholt studert bruken av e-post i arbeidsgrupper, med vekt på normer for når og hvordan man gir respons (Skovholt & Svennevig 2013) og hvordan kopier brukes for ulike formål (Skovholt & Svennevig 2006). Jeg har også analysert lederes retorikk i annonsering av nedbemanninger i en bedrift (Svennevig 2008a).
Utvalgte publikasjoner
For fullstendig liste over publikasjoner, se min profil på Google Scholar eller Researchgate.
Svennevig, J., & Hasund, K. (2025). Pragmatic functions of the interjection hello. Journal of Pragmatics, 250, 85-98. https://doi.org/10.1016/j.pragma.2025.10.009
Svennevig, J., Urbanik, P., & Diepeveen, A. (2024). How police investigators seek to secure that suspects speaking a second language understand their rights in investigative interviews. Police Practice and Research, 25(3), 324-342. DOI: 10.1080/15614263.2023.2233660
Svennevig, J. (2023). Partikkelen å? som reparasjonsinnleder og nyhetsmarkør. NLT-Norsk lingvistisk tidsskrift, 41(2), 233-256.
Svennevig, J. (2023) Self-Reformulation as a Preemptive Practice in Talk Addressed to L2 Users, Research on Language and Social Interaction, 56:3, 250-268, DOI: 10.1080/08351813.2023.2235967
Diepeveen, Aafke; Svennevig, Jan; Urbanik, Pawel (2022). Suspects’ opportunities to claim their legal rights in police investigative interviews. International Journal of Speech Language and The Law. doi:https://doi.org/10.1558/ijsll.20349.
Svennevig, Jan & Hamilton, Heidi (2021). Fostering Storytelling by Persons with Dementia in Multiparty Conversation. In Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (Ed.), Multilingualism across the Lifespan. Routledge. p. 169–188. doi: 10.4324/9781003125815.
Svennevig, Jan (2021). How to do things with signs. The formulation of directives on signs in public spaces, Journal of Pragmatics, 175, 165-183.
https://doi.org/10.1016/j.pragma.2021.01.016
Svennevig, Jan 2020 Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Svennevig, Jan & Landmark, Anne Marie (2019). Accounting for forgetfulness in dementia interaction. Linguistics Vanguard 5 (s2), s 1- 12 .
Svennevig, Jan; Hansen, Pernille; Simonsen, Hanne Gram & Landmark, Anne Marie Dalby (2019). Code-switching in multilinguals with dementia: patterns across speech contexts.Clinical Linguistics & Phonetics. doi:10.1080/02699206.2019.1600170
Svennevig, Jan, Jennifer Gerwing, Bård Uri Jensen, Meredith Allison (2019). Pre-empting understanding problems in L1/L2 conversations: Evidence of effectiveness from simulated emergency calls. Applied Linguistics 40(2), 205-227. https://doi.org/10.1093/applin/amx021
Svennevig, Jan (2018a). Decomposing Turns to Enhance Understanding by L2 Speakers, Research on Language and Social Interaction, 51:4, 398-416, DOI: 10.1080/08351813.2018.1524575
Svennevig, Jan (2018b). “What’s it called in Norwegian?” Acquiring L2 vocabulary items in the workplace. Journal of Pragmatics 126, 69-77. doi.org/10.1016/j.pragma.2017.10.017
Svennevig, Jan og Djordjilovic, Olga 2015. Accounting for the right to assign a task in workplace meetings. Journal of Pragmatics 78, 98–111. (pdf)
Svennevig, Jan, Sonia Arisland og Anna Solvoll Rognmo 2014: "Jeg bare spør..." Pågående intervjustil i partilederutspørringer. Rhetorica Scandinavica 66/67, 96–121.
Svennevig, Jan 2013: Reformulation of questions with candidate answers, International Journal of Bilingualism 17(2), 189–204.
Svennevig, Jan 2012a: The agenda as resource for topic introduction in workplace meetings. Discourse Studies 14(1), 53–66.
Svennevig, Jan 2012b: On being heard in emergency calls. The development of hostility in a fatal emergency call. Journal of Pragmatics 44 (11): 1393-1412.
Svennevig, Jan 2012c: "og jeg bare hallo liksom." Hallo som diskursmarkør i samtale. Jan Lindström og Sofie Henricson (red.): Språk och interaktion 3. Helsingfors universitet: Nordica, s. 157-174 (pdf).
Svennevig, Jan 2011: Leadership style in managers’ feedback in meetings. Jo Angouri & Meredith Marra (red.): Constructing Identities at Work. London: Palgrave, 17–39. (pdf)
Svennevig, Jan 2010. Pre-empting reference problems in conversation. Language in Society 39, 173–202. (pdf, © Cambridge U Press)
Svennevig, Jan 2009. Forståelse og sosiale relasjoner i håndtering av språkproblemer i andrespråkssamtaler. Nordand - Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning 4(2), 35–64. (pdf)
Svennevig, Jan 2008. Trying the easiest solution first in other-initiated repair. Journal of Pragmatics 40 (2), 333–348.
Opsahl, Toril og Jan Svennevig 2007. "Må ha det. Bare må ha det” Bare som pragmatisk partikkel i samtale. Norsk lingvistisk tidsskrift 25, 29–56. (pdf )
Svennevig, Jan 2004. Other-repetition as display of hearing, understanding and emotional stance. Discourse Studies 6/4: 489–516.
Svennevig, Jan 2003. Echo answers in native/non-native interaction. Pragmatics 13/2, s. 285–309. (pdf )
Svennevig, Jan 1999 Getting acquainted in conversation. A study of initial interactions. Pragmatics & Beyond New Series), Amsterdam: John Benjamins. (se Google books )