SSPH er en tverrfaglig forskningsgruppe som fokuserer på sammenhengen mellom samfunnsforhold, fysiske omgivelser og psykisk helse i befolkningen. Forskningen vår har fokus på levekår og rettigheter. Noen av hovedområdene for gruppens forskning er:
- Hvordan sosioøkonomiske faktorer og lokalsamfunnsstrukturer påvirker menneskers psykiske helse og velvære
- Betydningen av steder, arkitektur og fysiske omgivelser for psykisk helse
- Hvordan lovverk, politikk og praksis ivaretar eller begrenser menneskers rettigheter knyttet til CRPD (Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne)
- Utvikle og evaluere kapabilitetstilnærmingen innen helse- og sosialtjenester
Vi studerer også bedringsprosesser til personer med psykososiale utfordringer, samt aktuelle tjenester. Det brukes både kvalitative og kvantitative metoder i gruppens prosjekter.
Ph.d.-program i helse- og idrettsvitenskap.
Forskningsprosjekter
Prosjekter:
- Diskriminering og folkehelse
- Hjem og oppsøkende team
- På grunn av, på tross av eller begge deler?» Beskrivelser fra tjenestebrukere innen psykisk helse og/eller rus feltet om hva som hemmer eller fremmer bedringsprosesser
PhD prosjekter:
- Verdige liv og sosial bærekraft i det nye institusjonelle landskapet. En studie av nettverk og følelser hos personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer. (stipendiat Ellen Flaaten)
- Klager på helse- og omsorgstjenester (stipendiat Alison Axisa Eriksen)
- Fra selvskading og svingdør til mestring og verdighet. En studie av gode og dårlige erfaringer i møte med samfunnet og hjelpeapparatet (stipendiat Anne Lene Årseth)
Forskningssamarbeid
Utvalgte publikasjoner
Publikasjoner
-
Strømland, Monica; Larsen, Inger Beate; Fredwall, Terje Emil & Topor, Alain Pierre
(2026).
Non-Recovery Stories: Relational and Structural Constraints on Recovery.
Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health.
ISSN 2198-9834.
s. 1–16.
doi:
10.1007/s40737-026-00540-z.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Abstract: Recovery research has mainly focused on optimistic, progress oriented narratives, yet such accounts often overlook experiences in which recovery is hindered rather than supported. This study examines non‑recovery stories as told by people with lived experience of recovery from mental health challenges and/or substance use in Norway. The aim was to explore how participants describe situations hindering recovery, and to develop knowledge about barriers embedded in everyday service encounters and wider welfare arrangements. The article draws on qualitative data collected in 2019 through focus groups, paired and individual interviews with a total of 29 participants. A reflexive thematic analysis was conducted. For the purposes of this paper, we selectively analysed interview segments in which participants described non‑recovery situations. Three overarching themes were developed. The first captures how medication was frequently prioritised over listening, dialogue and relational continuity. The second theme concerns encounters with professionals characterised as distant, unavailable or procedural, “like talking to a wall”, which participants experienced as invalidating and as barriers to trust, recognition and engagement. The third theme highlights how rigid welfare structures, bureaucratic demands, unstable housing and economic precarity shaped everyday life conditions, producing cycles of discontinuity, insecurity and abandonment that undermined recovery. The findings show that recovery is shaped as much by social, organisational and material environments as by individual capacities or clinical interventions. Attending to non‑recovery stories broadens understandings of recovery and underscores the need for service models that address the relational and structural conditions within which recovery is expected to unfold.
-
Topor, Alain Pierre; Bøe, Tore Dag; Hope, Øyvind Johannes; Ness, Ottar & Friesinger, Jan Georg
(2025).
The New Institutional Landscape for People with Mental Health Problems.
I Boyd, Candice P.; Boyle, Candice P.; Bell, Sarah L.; Högström, Ebba; Evans, Joshua; Paul, Alak & Foley, Ronan (Red.),
Routledge Handbook on Spaces of Mental Health and Wellbeing.
Routledge.
ISSN 9781032385761.
s. 430–445.
doi:
10.4324/9781003345725.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
De-institutionalisation can be analysed as the closing of total institutions and the creation of new landscapes at the disposition of persons with mental health problems. These landscapes are everybody's landscape, the cities' cultural, social and commercial offerings, and natural places. It is also a new institutional landscape constituted of social and treatment places. Much attention has been given to the ‘landscape of despair' created in neo-liberal societies, characterised by diverse forms of abandonment. Studies have also focused on specific enabling places. However, a place's role in a person's life depends on the presence of other places. In this chapter we describe and analyse the total institutional landscape in a region of Norway, a welfare society. We found a tight network of places, including the reminiscences of total institutions, and of new social and cultural places. Together they build a rich network of potentially enabling places, but also of tight control.
-
Friesinger, Jan Georg; Flåto, Maja & Larsen, Inger Beate
(2024).
Et kritisk blikk på tekster om boliger for personer med psykisk helse- og/eller rusproblematikk: Ideen om den best egnete boligen (A critical perspective on texts about housing for people with mental health and/or substance-use problems: The idea about the most suitable housing).
Norsk sosiologisk tidsskrift.
8(5),
s. 1–16.
doi:
10.18261/nost.8.5.3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Siden begynnelsen av 2000-tallet har ulike boligløsninger for personer med psykisk helse- og/eller rusproblematikk blitt etablert i norske kommuner. I denne studien har vi brukt en diskursiv tilnærming og analysert tekster (forskningsrapporter, kommunale dokumenter og veiledere) om slike boliger. Våre funn viser at beboerne beskrives som «forskjellige fra oss», som noen som tilhører en gruppe hvor alle har «samme behov», og som trenger «unormal normalitet». Videre synliggjør tekstene at boligene plasseres på steder utenfor ordinære bomiljø, at det benyttes robust materiale i utformingen, og at boligene skal være små. På den måten tegnes det et felles boligspråk om den best egnete boligen innen psykisk helse- og rusfeltet, som kan legitimere en rigid, kommunal boligpraksis. Artikkelen konkluderer med at slike boligmodeller bidrar til stigmatisering.
Se alle arbeider i NVA
-
Eriksen, Alison Axisa; Fredwall, Terje Emil & Larsen, Inger Beate
(2024).
Negative experiences with primary health care services expressed in complaints to the Health and Social Services Ombudsman.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
Tilknyttet studieprogram og emner
