Bård Bertelsen

Instituttleder Institutt for psykologi

E-post: bard.bertelsen@uia.no
Telefon: +47 37 23 33 73
Mobiltelefon: +47 99 27 15 12

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Jeg er professor i psykososial helse, og ble utdannet cand.psychol. ved UiT Norges arktiske universitet i 2001. I 2022 tok doktorgrad ved UiA. Jeg er psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og klinisk familiepsykologi, og har over 20 års klinisk erfaring, hovedsakelig fra psykisk helsevern for barn og unge og fra familievernet.

Ansvarsområder

Fra høsten 2021 til høsten 2025 hadde jeg rollen som koordinator for faggruppe psykologi ved UiA.

Undervisning

Jeg har det overordnede ansvaret for å utforme læreplanen for profesjonsutdanning i psykologi. Jeg har også vært ansvarlig for emner på etter- og videreutdanning innen psykisk helse, rus og avhengighet og familieterapi, og på doktorgradsnivå.

Når det gjelder undervisning har jeg vært involvert i videreutdanning i familieterapi og videreutdanning i psykisk helse, rus og avhengighet. Jeg har veiledet studenter på masternivå i psykososial helse, familieterapi og barnevern, og på doktorgradsnivå i psykologi og helsevitenskap.

Forskning

Forskningen min kretser rundt tre fokus: terapi som sosial og kulturelt formet virksomhet, foreldrekonflikter som institusjonelt kompleks, og utvikling av psykisk helsearbeid forankret i menneskers levde erfaringer.

Jeg disputerte i 2022 med en avhandling om foreldreskap i høykonfliktsaker, der jeg undersøkte hvordan foreldres møter med velferdsinstitusjoner preges av juridiske, sosiale og kulturelle rammer. Denne interessen har jeg videreført i forskningsprosjekter som ser på hvordan institusjonelle logikker former både faglig praksis og familiers hverdagsliv.

Jeg har også vært interessert i hvordan rollen som terapeut formes og opprettholdes gjennom institusjonelle praksiser, kulturelle forventninger og sosiale relasjoner. Jeg er særlig opptatt av hvordan terapeuter ikke bare arbeider med individers historier, men også med samfunnets normer og strukturer.

Jeg er del av flere forskningsprosjekter. Prosjektet Return to Reality utforsker hvordan språk og tenkning i psykisk helsefeltet kan dra nytte av nye begreper fra humaniora og samfunnsfag. Prosjektet Elements of Expression in Human Relations bringer sammen forskere fra psykososial helse, psykologi, nevrovitenskap og ingeniørfag for å studere biologiske, psykologiske og sosiale dimensjoner i møter mellom mennesker. Videre er jeg involvert i flere eksternt finansierte forskningsprosjekter som forsker og/eller ph.d.-veileder, samt i flere nasjonale og internasjonale forskernettverk.

Prosjekter

Elements of Expression
Makt-Trussel-Mening-Rammeverket i Norden
Mini-RISK i Agder
Return to Reality
Vill Vekst

Forskningsgrupper

Kopperud, Ella & Bertelsen, Bård (2026). Vilje til kjærlighet. Om språk og praksis i høykonfliktsaker. Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 54(1), s. 64–82. doi: 10.18261/fokus.54.1.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Gjennom en diskursteoretisk inngang utforsker artikkelen bruddlinjen mellom kunnskapen som styrer velferdsstatens møter med foreldre i høykonfliktsaker, der konfliktbegrepet posisjonerer foreldre på måter som inviterer fagfolk til å trekke deres omsorg for barna i tvil, og de hverdagserfaringer som foreldrene selv legger for dagen. Med utgangspunkt i empiri fra tre studier av foreldreskap ved samlivsbrudd med ulik grad av konflikt utvikler vi omrisset av en alternativ inngang til terapeutisk arbeid i høykonfliktsaker, og undersøker hvordan kjærlighetsbegrepet kan bidra til både å forstå og samarbeide med foreldre med erfaringer fra situasjoner preget av langvarig og intens konflikt.
Sælør, Knut Tore; Sundet, Rolf; Lidbom, Per Arne; Bertelsen, Bård; Bøe, Tore Dag & Hillesund, Odd Kenneth (2026). An ontology of difference: Speculations on psychotherapy, mental health work, difference, and ethical realism. Theory & psychology. ISSN 0959-3543. s. 1–21. doi: 10.1177/09593543261418615. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In mental health and substance use, assessment and the resulting diagnosis determine the choice of treatment or therapy to be used with the individual client. In health policy today, treatment should be evidence based and standardized. Health care thus draws on New Public Management principles, where only those methods and practices considered to be evidence based are accepted in the “market” of public health care. However, we view psychotherapy and mental health work as a meeting between persons that in the spirit of standardization might well be labelled “an individual case.” Psychiatric diagnoses are subject not only to standardization but also to a focus on identity and similarities, as more generally seen in Western science and philosophy. Difference arises when comparing identities; difference is secondary to identities. In this article, we draw on the philosophy of Deleuze and Guattari to explore whether an ontology of difference could be helpful in therapy. An ontology of difference speaks to our experience as therapists, researchers, and teachers that there will always be difference, and that identities are secondary to difference. Rather than providing standardized answers, knowledge is useful for speculating, experimenting, and bringing forth innovative suggestions as to what could be helpful therapy in the individual case. We do not know what psychotherapy and mental health work can become and we need tools for experimentation, suggestions, and visions of what could be helpful. This must be based on collaborative relationships with those who seek help and support. The central question is, then: What can therapy become?
Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2025). Posisjonen til terapeuten - en videoveiledningsmetode. Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 53(4), s. 320–340. doi: 10.18261/fokus.53.4.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen presenterer en videobasert veiledningsmetode for studenter i familieterapi og systemisk praksis. Kjernen i metoden er en transkripsjonsmatrise som studentene bruker for å transkribere deler av terapisamtaler fra egen praksis. Studentene transkriberer en sekvens fra en samtale og analyserer den i en tredelt struktur der de redegjør faglig for egne valg i terapisituasjonen, alternative muligheter de kunne valgt, og hvordan de tenker at samtalen påvirket de ulike deltakerne. Veiledningen vektlegger refleksjon over egne handlinger. Målet er ikke bare å lære teknikk, men å utvikle dømmekraft og en «føling med faget» som praksis, og bygger på pedagogiske ideer fra Donald Schön og Gert Biesta. Metoden er ment å fremme langsomhet, selvrefleksjon og utforsking av faglige og personlige posisjoner, og skaper rom for usikkerhet og subjektivisering – det å tre frem som et ansvarlig, handlende subjekt i møte med virkelighetens kompleksitet. Den passer særlig godt for studenter på videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis, som er i ferd med å gjøre seg kjent med feltets teorier og praksisformer. Slik kan den danne et godt grunnlag for senere veiledningsprosesser med større fokus på terapeuten som person, og terapeutens indre dialoger.
Bertelsen, Bård; Hillesund, Odd Kenneth; Olkowska, Alicja; Lindeman, Sari Kaarina; Flon, Halvor de & Karlsen, Tor-Ivar (2025). Relevance and utility of family therapy education. Recommendations for a large-scale survey based on a pilot study among students, therapists and employers. | Research Square. Research Square. ISSN 2693-5015. doi: 10.21203/rs.3.rs-8059525/v1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article presents a pilot study of family therapy education and practice in Norway, forming the basis for a planned large-scale survey. The pilot examined perceptions among students, practitioners, and employers regarding the relevance and utility of family therapy education. Theoretical perspectives, such as Donald Schön’s concept of «reflection-in-action», guide the survey questions, as do pressing issues in the welfare sector, including multiculturalism, violence, addiction, and sexual health. Key findings highlight diverse educational and professional backgrounds in the field and varying assessments of family therapy competencies across sectors. The pilot study identifies challenges, including low response rates in some target groups and discrepancies in the perceived value of family therapy education. Insights from the pilot will inform the design of a comprehensive survey to further explore family therapy education’s role in meeting evolving professional demands.
Bertelsen, Bård; Hillesund, Odd Kenneth; Bøe, Tore Dag; Lidbom, Per Arne; Sundet, Rolf & Ingold, Tim (2025). Steps towards a New Humanism in the Mental Health Disciplines - An Interview with Tim Ingold. Integrative Psychological and Behavioural Science. ISSN 1932-4502. 59. doi: 10.1007/s12124-024-09877-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This interview article explores how British anthropologist Tim Ingold’s work can inspire innovation in mental health and the psy disciplines. Ingold critiques dominant biomedical and individualistic approaches, arguing for the importance of caring attentiveness and abolishing dichotomies like those between surface and depth, when engaging with people to understand and assist them. Instead, he suggests viewing human existence as correspondences with environmental, social, and relational others. The interview highlights the concept of “doing-undergoing,” proposing that care is a reciprocal, relational process. Ingold’s ideas suggest a shift towards practices that engage directly with the world and promote attentiveness to human and more-than-human relations. The article encourages practitioners, educators and students of mental health disciplines to rethink traditional models and adopt more humane approaches.
Holter, Marianne Therese Smogeli; Bøe, Tore Dag & Bertelsen, Bård (2024). Et alternativ til diagnoser for psykiske lidelser: Makt–trussel–mening-rammeverket. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 61(7), s. 454–462. doi: 10.52734/PTJO4792. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The article presents the Power Threat Meaning Framework (PTMF), which was developed by a working group under the British Psychological Association in 2018 as an alternative to traditional diagnostic systems such as DSM and ICD. PTMF criticises conventional diagnostics for being overly simplistic and based on an implicit assumption of individual vulnerability as the main cause of mental health problems. Instead, PTMF emphasises the importance of social conditions and life events in the development of emotional pain and mental health problems. This perspective entails viewing people’s responses as attempts to deal with threats to their basic life conditions rather than as symptoms of underlying illnesses. The framework is based on a critical reading of the evidence base for existing diagnostic systems and on extensive research supporting alternative understandings of what has traditionally been understood as mental illness. For Norwegian psychologists, PTMF can help enrich evidence-based clinical practice by promoting an understanding of mental illness as meaningful responses to complex life situations. This can be integrated into practice through methodologies such as case formulation, trauma-informed approaches, and network-based working methods that facilitate the exploration of people’s personal narratives and their social context. The article argues that incorporating PTMF as a legitimate conceptual framework in Norwegian health and welfare services could conceivably contribute to a more holistic health service by integrating mental health work with practical help and support from family, friends, and community resources in ways that are more appropriate than the way services work today. PTMF invites psychologists in Norway to challenge traditional models and contribute to more inclusive and contextualised mental health care. With this article, we hope to inspire reflection on new approaches to mental health and debate about the implications of integrating PTMF in clinical work.
Bertelsen, Bård & Kopperud, Ella (2024). Foreldrekonflikter og offentlige tjenester - et samspill? I Syrstad, Ellen & Flacke, Astrid Kleppe (Red.), Konflikt : forståelse og håndtering i møte med familier. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044706. s. 103–123. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Bertelsen, Bård; Sundet, Rolf; Hillesund, Odd Kenneth & Lidbom, Per Arne (2024). Return to reality: What does the world ask of us? Theory & psychology. ISSN 0959-3543. 34(4), s. 531–550. doi: 10.1177/09593543241245071. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article introduces the project Return to Reality: What Does the World Ask of Us? This project evolved from a concern that frameworks in mental health operate with knowledge as their primary mode in such a way that reality is lost from sight. This is not primarily an epistemological problem, but an ethical and existential one: ethical because a knowledge-mediated relation to the real can make us blind to the ethical imperatives found in encounters with reality; existential because to be a subject is to respond to what is real. The works of Gert Biesta are a key inspiration. We use Levinas’s, Lingis’s, and Arendt’s ideas to elaborate these concerns. A return to reality is needed; a shift from knowledge-based to reality-sensitive approaches. We relate these ideas to the Open Dialogue approach, with the key imperative of responding to the presence of those present, and to Reflecting team practices, which Tom Andersen describes as being guided by people’s bodily responses.
Bertelsen, Bård (2024). Otherwise in Life: Thoughts on a Minimalist Psychotherapy. I Biesta, Gert; Skregelid, Lisbet & Bøe, Tore Dag (Red.), Being Human Today: Art, Education and Mental Health in Conversation. Intellect Ltd.. ISSN 9781789388848. s. 173–186. doi: 10.2307/jj.13524414.16. Fulltekst i vitenarkiv
Øfsti, Anne & Bertelsen, Bård (2023). Questioning Forgiveness. I Grøver, Tone; Myra, Siv Merete & Axberg, Ulf (Red.), New Horizons in Systemic Practice with Adults. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031305252. s. 47–60. doi: 10.1007/978-3-031-30526-9_4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The authors are clinicians and supervisors, as well as academics. In their years of practising family therapy—Anne first in the Norwegian far north and then, for most of her working years, in Oslo, and Bård in the Agder region in the Norwegian far south—the issue of forgiveness has repeatedly presented itself as a persistent knot. In this chapter, they aim to share some of their experiences—one could perhaps even call it expertise (as in “having learnt something from experience”), as it relates to issues of forgiveness.
Bertelsen, Bård & Lund, Janne (2023). Bruddlinjer som utgangspunkt for analysearbeid i institusjonell- etnografisk utforsking. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 167–185. doi: 10.23865/noasp.195.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this chapter, we use material from two research projects to show how institutional ethnography’s sensitivity toward disjunctures has put us as researchers on the trail of everyday life problematics. In institutional ethnogra- phy, disjuncture refers to the contradiction between institutional discourses and authoritative texts by which society is governed, and the local experiences that people have. One of the research projects was concerned with the experience of parents who were institutionally identified as part of a “high-conflict divorce case”. This exploration began from parents’ accounts of meetings with profes- sionals from the welfare, legal and therapy apparatus and then examined how professionals accounted for the same type of meetings. The second research project explored school-related stress and assessment practices among girls in upper secondary school. Here, a disjuncture between the girls’ experience of daily homework and preparing for tests on the one hand, and school policy guidelines and official intentions on the other, was explored. In this project, the exploration of the disjuncture was accomplished by looking specifically at how the girls explained their use of certain texts in school, tracing their authority to more general or “boss” texts.
Bertelsen, Bård; Hillesund, Odd Kenneth; Bøe, Tore Dag; Lidbom, Per Arne; Sundet, Rolf & Biesta, Gert J.J. (2023). The World Asks Something from Us: An Interview With Gert Biesta About Encountering Subjects in Education and Mental Health Work. Journal of constructivist psychology. ISSN 1072-0537. s. 1–11. doi: 10.1080/10720537.2023.2291648. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This interview with Gert Biesta is part of an ongoing research initiative to explore the relationship between reality, social construction, and professional practices within the mental health field. Biesta’s work has been a critical source of inspiration for this project. Biesta’s work centers on the purpose and aims of education, emphasizing subjectification or the process of engaging with one’s own freedom and becoming a subject capable of navigating the world. Biesta argues for a world-centered rather than child-centered or curriculum-centered education. This is not only because education should provide students with the knowledge and skills necessary to act effectively in the world, but most importantly, because the world is where our existence as human beings takes place. Biesta thus engages with ethics and the connection between education and broader philosophical themes and challenges instrumental approaches in favor of seeing education as having intrinsic value for human growth and democratic citizenship. Although Biesta’s work is primarily concerned with educational questions, his ideas transcend education and can prove productive in other domains. In the interview, we extend the conversation to mental health, seeking areas where Biesta’s ideas resonate. In the concluding paragraph, the authors highlight the parallels between education and mental health, particularly their shared emphasis on subjectivity and the challenge of navigating reality. It is suggested that education and mental health intersect in their concern for “subjectness” and how individuals must relate to what the world demands of them.
Bertelsen, Bård (2021). Whose Life is it Anyway? Exploring the Social Relations of High-Conflict Divorce Cases in Southern Norway. Contemporary family therapy. ISSN 0892-2764. 43, s. 276–289. doi: 10.1007/s10591-021-09572-y. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2021). Staying with the conflict – parenting work and the social organization of post-divorce conflict. Journal of Family Studies. ISSN 1322-9400. doi: 10.1080/13229400.2020.1869578. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Bertelsen, Bård; Larsen, Inger Beate & Topor, Alain Pierre (2021). A qualitative fallacy: Life trapped in interpretations and stories. Qualitative Research. ISSN 1468-7941. doi: 10.1177/14687941211041916. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This paper points out some problematic aspects of qualitative research based on interviews and uses examples from mental health. The narrative approach is explored while inquiring if the reality of life here is forced into the formula of a chronological story. The hermeneutic approach, in general, is also examined, and we ask if the reality of life in this scenario becomes caught up in a web of interpretations. Inspired by ideas from Bakhtin and phenomenology, we argue for interview-based research that stays with unresolvedness and constantly question the web of interpretations and narratives that determine our experiences. This also chimes with certain dialogical practices in mental health in which tolerance of uncertainty is the guiding principle. Concludingly, we suggest that interview-based research could be a practice of ‘un-resolving’ in which researchers, together with the participants, look for cracks, contradictions, and complexities to prevent the qualitative fallacies of well-organized meanings and well-composed stories.
Bertelsen, Bård (2021). Parent Education Beyond Learning: An Ethnographic Exploration of a Multi-family Program for Families in Post-divorce Conflict. Australian and New Zealand Journal of Family Therapy (ANZJFT. ISSN 0814-723X. 42(3), s. 292–308. doi: 10.1002/anzf.1460. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård; Lunder, Hans Christian & Eskelund, Ragnar (2019). Hva vi snakker om når vi snakker om familieterapi og diagnoser. Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 47(3), s. 161–180. doi: 10.18261/issn.0807-7487-2019-03-02. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Bertelsen, Bård; Sundet, Rolf; Hillesund, Odd Kenneth & Lidbom, Per Arne (2018). "Stop making sense" - a randomized text design study. Murmurations: Journal of Transformative Systemic Practice. 1(2), s. 63–79. doi: 10.28963/1.2.6. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård & Bøe, Tore Dag (2016). ‘He is Quirky; He is the World's Greatest Psychologist’: on the community of those who have nothing in common. Australian and New Zealand Journal of Family Therapy (ANZJFT. ISSN 0814-723X. 37(3), s. 367–380. doi: 10.1002/anzf.1155. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård; Johnsen, Hanne; Lindemann, Harald & Odden, Espen (2015). Mange ganger skal det ikke så mye til. I Ulland, Dagfinn; Thorød, Anne Brita & Ulland, Erna (Red.), Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024035. s. 111–119. Fulltekst i vitenarkiv
Ulland, Dagfinn & Bertelsen, Bård (2010). Kunnskapssyn og etikk i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 7(2), s. 121–129. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen er blitt til i en klinisk hverdag hvor det ofte foregår faglige drøftinger om kunnskapssyn. Forfatterne beskriver og drøfter noen spenninger, faglige diskusjoner og etiske dilemmaer profesjonsutøvere står overfor i denne konteksten. de er opptatt av at kunnskap innen psykisk helsefeltet stadig er i bevegelse og at kunnskapsutvikling skjer i gode dialoger mellom fagfolk, men ikke minst ved at klientene og det lokale nettverket får delta aktivt i denne kunnskapsutviklingen.
Vaskinn, Anita Mikalsen; Bertelsen, Bård & Flaten, Magne Arve (2001). Effects of caffeine, caffeine-associated stimuli, and caffeine-related information on physiological and psychological arousal. Psychopharmacology. ISSN 0033-3158. 157, s. 373–380. doi: 10.1007/s002130100841. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Bøe, Tore Dag & Bertelsen, Bård (2026). Makt trussel mening rammeverket. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2026). Kan psykologiske funn gjentas? Replikasjonskrisen i sosialpsykologien. doi: https:/www.agdervitenskapsakademi.no/data/images/2537/Psykologi%20-%20En%20vitenskap%20i%20endring.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Psykologifaget har de siste femten årene måttet hanskes med en «replikasjonskrise». Krisen handler om at overraskende mange klassiske funn i sosialpsykologien ikke har latt seg gjenta. Da Open Science Collaboration i 2015 forsøkte å reprodusere hundre studier publisert i anerkjente tidsskrift, holdt under halvparten av originalstudienes konklusjoner stand. Kjente fenomener smuldret opp under nærmere ettersyn. Dette skyldtes sjelden uredelighet, men helt ordinære forskningspraksiser – en «hage av forgreinede stier», publiseringsskjevhet og en akademisk insentivstruktur som premierer oppsiktsvekkende resultater. Den åpne vitenskapsbevegelsen svarte med preregistrering og registrerte rapporter, og forskningspraksis er i dag merkbart strammere. Men opprydningen i metode besvarer ikke det dypere spørsmålet: hva om enkelte funn forsvant ikke fordi de var falske, men fordi de var ekte og situerte? Under replikasjonsidealet ligger en antakelse hentet fra fysikken – at et sant funn skal la seg gjenta hvor som helst, av hvem som helst. Men mennesker er ikke elektroner. Som Kenneth Gergen påpekte allerede i 1973, beskriver sosialpsykologiske funn mønstre i en bestemt kultur på et bestemt tidspunkt, ikke tidløse lover. Vinciane Despret og Isabelle Stengers viser at det eksperimentelle apparatet ikke er en nøytral linse, men noe som er med på å frambringe fenomenet det studerer – forsøkspersoner tolker situasjonen og svarer tilbake. Ian Hackings loopingeffekter er en annen måte å forstå dette på. Mennesker endrer seg av å bli kategorisert, i motsetning til elektroner, som er likegyldige til hva vi kaller dem. Dermed blir det å gi slipp på ideen om kunnskap som et speilbilde av en tidløs virkelighet – uten at det betyr at alt er relativt eller at det ikke finnes slikt som slett metode. Replikasjonskrisen er ikke bare en feil som skal rettes, men en anledning til å erkjenne at psykologiens gjenstand er historisk, kulturell og relasjonell , og at menneskene vi studerer svarer tilbake og forandrer seg av å bli sett.
Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2025). "The position of the therapist’s video guidance". Fulltekst i vitenarkiv
Lund, Janne & Bertelsen, Bård (2025). Dialogue about Janet Rankin’s approach to analysis. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2025). Erfaringer fra forskning på/om/i familieterapi og psykososialt helsearbeid. Fulltekst i vitenarkiv
Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2025). Ferdighetstrening ved hjelp av videoveiledning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I workshopen vil vi beskrive en videoveiledningsmetode utviklet for ferdighetstrening med familieterapistudenter. Videoveiledning gir studenter et rammeverk og en struktur for å knytte sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Som arbeidsform legger det også til rette for sosialisering til profesjonell samhandling, gjennom å kreve at studentene engasjerer seg i hverandres arbeid gjennom observasjon og dialog. I videoveileding inviteres også den enkelte student til å reflektere over sin egen nåværende praksis, og ta stilling til hvem de er og hvem de ønsker å være som terapeut. Vi vil først kort redegjøre videoveiledning i systematisk veiledet ferdighetstrening av familieterapeuter, før vi presenterer vår metode for videoveiledning. Deretter beskriver vi konteksten metoden ble utviklet i, og det utdanningsteoretiske grunnlaget den bygger på. Avslutningsvis vil vi drøfte hvordan denne metoden skiller seg fra andre videoveiledningsmetoder benyttet på familieterapifeltet, hva vi anser som metodens særlige fortrinn og mulige ulemper, og foreslå hvordan metoden kan brukes og videreutvikles i andre kontekster.
Bertelsen, Bård (2025). Mekling og etikk - Bufetats Grunnopplæring mekling Trinn II. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård & Kopperud, Ella (2025). Konflikt og kjærlighet. Om valg av språk i møter med foreldre med vedvarende høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Lidbom, Per Arne; Melby, Kristian Leonard; Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2025). Elements of Expression in Human Relationships: Multimodal Exploration of the Bio-Social Dynamics of Communication. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård & Hillesund, Odd Kenneth (2024). Perceptions of the value of family therapy education among students, therapists and employers: A survey. Fulltekst i vitenarkiv
Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2024). On expertice and being an expert - a (k)not knowing approach to therapy. Fulltekst i vitenarkiv
Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2024). Human correspondence - a fresh lens on psychosocial recovery. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag & Bertelsen, Bård (2024). Elements of expression in human relations - exploring the bio-social dynamics of communication. Fulltekst i vitenarkiv
Lund, Janne; Schrøder, Siv Kristine & Bertelsen, Bård (2024). To fagfelt møtes, Institusjonell etnografi og psykisk helse. Fulltekst i vitenarkiv
Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2023). Was that me? Fulltekst i vitenarkiv
Vedeler, Anne Hedvig; Bagge, Randi F; Vilje, Linda; Kopperud, Ella; Grasaasen, Anne & Olkowska, Alicja [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Ja til begrepsmessig mangfold. Innlegg i debatten om ikke-vitende posisjon. Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 51(1), s. 67–75. doi: 10.18261/fokus.51.1.6. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2022). Foreldrekonflikter og offentlige tjenester – et samspill? Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2022). Ett fenomen, flere innganger – konflikt, bekymring, forpliktelse, kjærlighet. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2021). Høykonfliktsaker sett fra foreldres ståsted – konfliktarbeid og institusjonell styring. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2021). Foreldres arbeid i høykonfliktsaker - hvilke verdier er konfliktene knyttet til? Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2021). Foreldreskap i høykonfliktsaker: omsorgssvikt eller omsorg satt på spissen? Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2019). Gotta serve somebody. Metaforum - Tidsskrift for Norsk Familieterapiforening. s. 60–65. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Bertelsen, Bård; Hillesund, Odd Kenneth; Sundet, Rolf & Lidbom, Per Arne (2019). Stop making sense. Report From A Randomized Text Design Study. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Lidbom, Per Arne; Sundet, Rolf; Hillesund, Odd Kenneth & Bertelsen, Bård (2019). What the world asks of me. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag & Bertelsen, Bård (2019). Researching what cannot be known. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Lidbom, Per Arne; Bertelsen, Bård & Hillesund, Odd Kenneth (2017). Being Moved. Fulltekst i vitenarkiv
Anderson, Harlene; Vedeler, Anne Hedvig & Bertelsen, Bård (2017). En samarbeidsbasert dialogisk tilnærming til parterapi. I Ness, Ottar (Red.), Håndbok i parterapi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245022063. s. 273–283. Fulltekst i vitenarkiv
Bertelsen, Bård (2017). Sånn skal det gjøres! Om å bli parterapeut. I Ness, Ottar (Red.), Håndbok i parterapi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245022063. s. 49–60. Fulltekst i vitenarkiv
Bøe, Tore Dag; Bertelsen, Bård; Lidbom, Per Arne & Hillesund, Odd Kenneth (2016). “Attentive pro-spective responsibility: Opening the future for each other”. Fulltekst i vitenarkiv
Karlsson, Bengt Eirik; Bertelsen, Bård & Krossbakken, Elfrid (2024). «Familievernets rolle innen forebygging og foreldrestøtte: Implikasjoner av den nyere velferdslovgivningen». En forskningsbasert utforskning av erfaringer og kunnskaper om den nyere velferdslovgivningen i familievernet, barnevernet og helsestasjoner. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Publisert 16. apr. 2024 11:18 - Sist endret 13. okt. 2026 11:01