Studieplan for Sosialt arbeid, bachelorprogram (2026–2029)

Studieprogrammets læringsutbytte er basert på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning,https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409

Etter fullført studium forventes det at studentene har tilegnet seg følgende kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet og hvordan sosialt arbeid kan bidra til å forebygge, redusere og løse sosiale problemer
• har bred kunnskap om sosiale problemer på individ, gruppe og samfunnsnivå og hvordan strukturer i samfunnet og velferdspolitiske mål og virkemidler har betydning for levekår, deltakelse og sosial ulikhet
• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå
• har bred kunnskap om omsorgskompetanse og omsorgssvikt og betingelser for menneskers utvikling, mestring, ressurser og medvirkning i ulike livsfaser
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsmessige prinsipper, aktuelle lover, menneskerettigheter, sentrale konvensjoner, og urfolks rettigheter og status
• har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteoretiske posisjoner og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
  

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende faglig kunnskap og metodiske tilnærminger for kartlegging, analyse og dokumentasjon i arbeid med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe- og samfunnsnivå
• kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i systematisk endringsarbeid og kan veilede brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og ulike former for kunnskap, og fremstille dette både muntlig og skriftlig
• kan anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper
• kan reflektere kritisk over egen og andres fagutøvelse i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner, og kan justere egen praksis gjennom veiledning
• kan arbeide kunnskapsbasert og foreta faglige vurderinger og avgjørelser i samarbeid med enkeltpersoner, grupper, familier og samarbeidspartnere

Generell kompetanse 

Kandidaten:

• har innsikt i menneskesyn, verdier og etiske teorier i sosialt arbeid, og kan håndtere etiske dilemma i profesjonsutøvelsen
• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser, og kan reflektere over egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet, og kan fremme praksiser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.
• kan planlegge, gjennomføre, koordinere og lede tverrfaglige samarbeidsprosesser i sosialt arbeid
• kjenner til og kan bidra i nytenkning, endrings- og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid
• har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling

Sosionomutdanningen er en praksisorientert, akademisk utdanning i sosialt arbeid. Formålet med sosionomutdanningen er å kvalifisere reflekterte profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale problemer. Dette innebærer også å kunne synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse. Studentene lærer profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på teori og forskning, erfaringer fra ulike praksisfelt, brukerkunnskap og yrkesetiske verdier.

Arbeidet som sosionom tar utgangspunkt i at det er sammenhenger mellom individuelle problemer og den samfunnsmessige kontekst slike problemer oppstår i. Sosialt arbeid springer ut av en forståelse av at mennesker aktivt og relasjonelt kan forholde seg til sine medmennesker og de strukturer de lever under. Faget retter seg mot arbeid med mennesker i alle aldre, og sosionomer arbeider både i offentlig, privat og frivillig sektor.

Gjennom studiet får studentene møte og samarbeide med ulike aktører. Dette gjelder brukere og brukerorganisasjoner, praktikere i ulike velferdstjenester og frivillige organisasjoner. UiA har et formalisert og utstrakt samarbeid med praksisfeltet gjennom Praxis-Sør:https://www.uia.no/senter-og-nettverk/praxis-soer.

Studenter får veiledning av faglærere, praktikere, brukere av hjelpeapparatet og mentorer underveis i studiet, blant annet i studiets praksisperioder. I løpet av studiet er det flere praksisperioder, og UiA benytter alle kommunene i hele Agder når praksisplasser fordeles. Mer informasjon om praksis i studiet fins her:https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-samfunnsvitenskap/institutter/institutt-for-sosiologi-og-sosialt-arbeid/praksis-i-sosialt-arbeid.

Studenter kan også være med i ‘Nattergalen’, et tilbud om å være mentor til skolebarn i alderen 8-12 år med minoritetsbakgrunn: https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-samfunnsvitenskap/nattergalen.

Bachelorutdanningen i sosialt arbeid er et 3-årig fulltidstudium og et integrert bachelorprogram. Studieplanen bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, jfr.https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353 samt forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, jfr.https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409.

Det gjøres løpende skikkethetshetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som sosialpersonell. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Les mer om skikkethet og skikkethetsvurdering her:https://www.uia.no/studier2/opptak/linkeblokksamling/skikkethetsvurdering.

Faglig profil

Ved Universitetet i Agder har vi valgt å legge særlig vekt på følgende tre områder, som går igjen som en rød tråd i utdanningen av sosionomer:

Erfarings- og brukerkunnskap inn i utdanningen

Vårt mål er å utdanne sosionomer som fokuserer på tett samarbeid med brukere, som ser håp og muligheter, og som tar utgangspunkt i brukeres egne ønsker og behov for kontroll over eget liv. Vi mener at egenerfaring kan utgjøre verdifull og viktig kunnskap i sosialt arbeid. Studentene møter personer med erfarings- og brukerkunnskap både i undervisning, ferdighetstrening og mentorgrupper.
I tillegg vektlegger vi at studentene skal ha et bevisst forhold til hvordan deres egne erfaringer, verdier og holdninger kan påvirke dem som sosialarbeidere.

Etisk og kritisk refleksjon

Vi legger vekt på å utdanne sosionomer som har en solid etisk bevissthet i sin profesjonsutøvelse. Det innebærer blant annet å kunne identifisere etiske problemstillinger og ta gode og veloverveide valg i situasjoner der det ikke er opplagt hva som er rett eller galt. Videre fokuserer vi på å at studentene skal kunne rette et kritisk blikk på egen praksis og på velferdsstatens organiserings- og tenkemåter. Vi mener at ingen kunnskap er nøytral, og vi bruker teori til å utfordre praksis og praksis til å utfordre teori. Søkelys på maktperspektiver og mangfoldstenkning står særlig sentralt i utdanningen.

Praksisnært, praksisrelevant og framtidsrettet

Våre studenter har to lengre praksisperioder i studiet og de er på feltbesøk i praksisfeltet. Vi har et tett samarbeid med flere ulike aktører i praksisfeltet, både fra frivillige organisasjoner og private og offentlige tjenester. Studentene møter praksisutøvere i undervisningen og i praksisperiodene. Vi jobber kontinuerlig med å sørge for at utdanningen vår er relevant for praksisfeltet. Målet er imidlertid også at studenter hos oss skal få – og selv utvikle – framtidsrettet kunnskap som kan komme praksisfeltet til gode. Blant annet fokuserer vi på kunnskap om grønne og bærekraftige perspektiver i sosialt arbeid, samt på å ruste studentene for å kunne bidra til digital utvikling i sektoren.

Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening (vi øver på kommunikasjon og samhandling) og praksisstudier. Det blir gitt veiledning individuelt og i gruppe. Frammøte på forelesningene er normalt ikke obligatorisk, men det er krav om frammøte i deler av emnene, slik som ferdighetstrening, seminarer, praksis og undervisning i samarbeid med praksisfeltet.

I første studieår inngår en praksisperiode på 5 uker, og i tredje studieår inngår praksis av ett semesters varighet. Vi har praksisplasser i hele Agder, og for noen studenter vil praksisutplasseringen innebære reisevei.

Studieprogrammet tar i bruk internasjonal pensumlitteratur, og det dras veksler på globale perspektiver som er sentrale for flere emner det undervises i. I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om mangfold, konsekvenser av globalisering og migrasjon og kulturelt komplekse samfunn. I mentorprogrammet Nattergalen kan du få erfaring med å arbeide med barn med minoritetsbakgrunn.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men det vil bli gitt noe undervisning på engelsk.

Vi anbefaler våre studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Utveksling til en av våre samarbeidspartnere vil gi unik erfaring og mulighet til å få internasjonale perspektiver som er nyttige for studiet og senere yrkesutøvelse. I 3. semester er det mulig å søke utveksling til alle utdanningsinstitusjoner som studieprogrammet samarbeider med. I 5. semester kan studentene søke om å gjennomføre praksis i utlandet ved ulike institusjoner. Praksisutveksling skal være til steder vi har en samarbeidsavtale med, og disse skal primært være knyttet til et universitet.

Det finnes flere gode avtaler om utveksling, blant annet Erasmus+. For nærmere informasjon om hvilke steder studentene kan dra på utveksling, se UiAs nettsider om studentutveksling:https://www.uia.no/student/utveksling.

Etter endt utdanning skal sosionomen kunne arbeide med sosiale- og mellommenneskelige problemer på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå, og skape grunnlag for dialog, medvirkning og samarbeid. Sosionomen skal kunne arbeide for å fremme sosial inkludering og verdige livs- og oppvekstsvilkår i samarbeid med mennesker og ved å synliggjøre og påvirke rammebetingelser. I dette inngår tverrprofesjonelt samarbeid, hvor sosionomen ofte har en koordinerende rolle.

Sosionomutdanningen gir grunnlag for tilsetting blant annet innenfor NAV, sosial- og barneverntjeneste, spesialisthelsetjeneste, kommunal rus-, helse- og omsorgstjeneste, PP-tjeneste, familiekontor, til arbeid med flyktninger og migranter, kriminalomsorg, skole, ideelle organisasjoner, m.m.

Studiet kvalifiserer for å søke opptak til blant annet masterprogram i sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, samt flere andre videreutdanninger og masterstudier ved UiA, nasjonalt og internasjonalt.

Les mer om karrieremuligheter for samfunnsvitere påwww.uia.no/karriereveier

• Dette studiet krever politiattest. Informasjon om politiattest finner du på UiAs nettsider, se: http://www.uia.no/politiattest
• Taushetserklæring signeres elektronisk i forbindelse med semesterregistrering på Studentweb
• Det er krav om løpende skikkethetsvurdering av alle studenter på bachelorprogram i sosialt arbeid og flere andre studier. Du kan lese mer om dette på UiAs nettsider, se http://www.uia.no/soeknadsfrist-og-opptak/skikkethetsvurdering
• Enkelte av emnene undervises sammen med studenter fra andre studieprogram.
• Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.