Heidi Esma Dahl Bønnhoff

• Mwinyi, R.; Omona, J.; Twesigye, J.; Mabeyo, Z. & Bønnhoff, Heidi Esma Dahl (2025). Experiences of planning for pension benefits among retired primary school teachers in Tanzania. Journal of Social Work in Developing Societies (JSWDS). 7(2), s. 50–66. doi: 10.4314/jswds.v7i2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This qualitative study explored pension benefits planning among retired primary school teachers in Tanzania. The guiding research question was, “What practices do retired primary school teachers engage in when planning their pension benefits?” Data was collected from 14 informants through in-depth interviews and analysed thematically. Findings reveal that time influenced informants' planning for their pension benefits with reference to planning initiations and commencements. Further, the study highlights the involvement of various stakeholders in the planning process and its realisation; these include children, spouses, parents and religious leaders. This study enhances the understanding of how retired primary school teachers plan and manage their once-paid lump-sum pension benefits towards achieving well-being. The findings provide insights and reflections for social work practitioners and the government on tapping the experiences and practices of financially empowered retired primary school teachers, other retirees and prospective retirees to enhance their planning for pension benefits and optimise their wellbeing with their pension benefits.

• Mwinyi, Rukiah; Omona, Julius; Mabeyo, Zena & Bønnhoff, Heidi Esma Dahl (2025). Self-care and Productive Ageing Practices among Rural Pensioned Retired Primary School Teachers in Tanzania. Journal of Comparative Social Work. 20(1), s. 217–244. doi: 10.31265/jcsw.v20i1.706. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Productive ageing as a global agenda and initiative aims to improve the productivity of the older population, evidenced to be gradually increasing and living longer. Older people are a significant resource in most African communities. Understanding their productive ageing practices and experiences in their localities informs social work practitioners on how they can promote and support productivity for other older people in their respective communities. This study conducted in Iringa, Tanzania explored two questions: (i) What practices do retired primary school teachers engage in to achieve productive ageing in their local communities? (ii) In what ways can social work practitioners integrate the practices of productive ageing towards enhancing the well-being of older people in their communities? We applied a case study design that involved 14 purposively selected participants, with data gathered through interviews and thematically analysed. The findings reveal that older people actively engage in several practices and activities that nurture their productive ageing, while empowering them to be relevant and providing support within their local communities. Self-care practices revealed include proper hygiene, diet and exercise engagement. Furthermore, the types of socio-economic activities and participation that include farming, livestock keeping, self-help groups and community shared events are shaped and influenced by cultural factors, community values, individual preferences, the abilities of older people and the availability of resources at their disposal. The productive ageing practices and engagements are practical and relevant to rural contexts. Despite commonalities in some aspects of productive ageing informed by international literature, this study reveals distinct variations in activities and other dimensions of productive ageing, such as self-care. Consequently, this study highlights the necessity for upholding and encouraging local and context-based productive ageing practices that have proven to be beneficial, practical, relevant and responsive to local realities.

• Bønnhoff, Heidi (2020). Foreldresamarbeid på nett. Erfaringer til mødre med migrasjonsbakgrunn. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 13(1), s. 4–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi Esma Dahl (2020). Fostering ‘digital citizens’ in Norway: experiences of migrant mothers. Families, Relationships and Societies. ISSN 2046-7435. 10(3), s. 377–393. doi: 10.1332/204674320X16047231238221. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi (2019). «Verden går veldig fort». Mødre med migrasjonserfaring møter norsk digitaliseringspolitikk. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 22(4), s. 325–337. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2019-04-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi Esma Dahl & Larsen, Inger Beate (2014). På leting etter et ansikt. Om selvbiografiske perspektiver på å ha en mor eller far med alkoholproblemer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 11(2), s. 103–113. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bønnhoff, Heidi Esma Dahl & Kvammen, Mette Fløystad (2025). Erfaringskonsulenter i velferdstjenestene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi har intervjuet fem menn som er ansatt i velferdstjenestene på grunnlag av sin erfaringskompetanse knyttet til rusproblematikk og/eller psykiske lidelser. Intervjuene ble gjennomført i grupper. Funnene skal publiseres i bokkapittel eller artikkel, og i denne presentasjonen på Arendalsuka la vi fram foreløpige funn. Studiens problemstilling er: Hvordan beskriver erfaringskonsulentene sin bruk av egenerfaring i arbeidet i velferdstjenesten? I presentasjonen av funnene fra den foreløpige analysen av intervjuene med erfaringskonsulentene trakk vi fram følgende temaer: 1) betydningen av å være en rollemodell, 2) å finne en ny identitet (uten rusen), 3) ansvarliggjøring, tillit og forventninger, 4) hvordan kjønn kan påvirke relasjoner og forståelse, og 5) betydningen av organisatoriske rammer.

• Bønnhoff, Heidi Esma Dahl & Hugdal, Gunhild Maria (2025). Profesjonsutdanningen som «terapi»? Et autoetnografisk bidrag til samtalen om forholdet mellom studenters egenerfaring og profesjonalitet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skal vi forholde oss til studenter som har med seg tunge erfaringer eller står i utfordrende livssituasjoner mens de tar en sosialfaglig profesjonsutdanning? Med «vi» mener vi (forfatterne) lærere på profesjonsutdanninger i sosialt arbeid, medstudenter, veiledere og ledere på praksissteder. Erfaringene og livssituasjonene vi omtaler kan handle om alt fra studentenes egen psykiske helse, til det å være pårørende, å ha opplevd omsorgssvikt eller å på ulike måter være i behov av hjelpetjenester, tidligere i livet eller i studietiden. Vi argumenterer for at slike erfaringer kan være en ressurs i utviklingen av seg selv som profesjonsutøver. Basert på autoetnografisk metode, belyser vi egne opplevelser av å være studenter som parallelt med studieløpet stod i krevende livssituasjoner. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra studietiden utforsker vi vår egen usikkerhet knyttet til om noen av erfaringene ville lede til at lærere, veiledere og medstudenter så på oss som mindre egnet for profesjonsutøvelse. Dette kobler vi opp mot refleksjoner over hvilke erfaringskategorier som assosieres med ideal-studenten og ideal-profesjonsutøveren, og hvilke erfaringskategorier som oftere synes å anses som en utfordring eller risiko i profesjonsutøvelsen. Artikkelen handler om forholdet mellom profesjonalitet og erfaringskompetanse, og ulike forståelser av hvem som er kompetent til å kunne hjelpe andre. Ved å veve sammen våre erfaringer og profesjonsetiske refleksjoner, diskuterer vi spørsmål som: Kan man hjelpe andre om man har eller har hatt store problemer selv? Hvor «avklart» må ens egne problemer være før man er klar for å hjelpe andre? Er det greit å bruke utdanningen «som terapi», og hvilke forforståelser vitner et slikt uttrykk om? Når er det legitimt å være skeptisk til hvordan studenters egne livserfaringer kommer til uttrykk i studiesituasjoner og praksisutøvelse? Vårt mål er å gi et empirisk-etisk bidrag til profesjonsetikken i sosialt arbeid knyttet til temaer som profesjonsidentitet, den profesjonelles erfaringskompetanse og hjelperrollen.

• Bengtsson, Tea Torbenfeldt & Bønnhoff, Heidi Esma Dahl (2024). Special Issue: What is going on? Digitalization in social work. Journal of Comparative Social Work. 19(1), s. 1–12. doi: 10.31265/jcsw.v19i1.801. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi Esma Dahl; Leer-Helgesen, Arnhild; Omslandseter, Rebekka Olsson & Stien, Cathrine (2023). Digitalisering og teknologi i et likestillingsperspektiv | Digin. [Internet]. Digin. doi: https:/digin.no/nyheter/digitalisering-og-teknologi-i-et-likestillingsperspektiv/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitalisering og teknologi i et likestillingsperspektiv

• Bønnhoff, Heidi Esma Dahl (2021). Det er lett å ramle utenfor den digitale hjemmeskolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi (2021). Morsrollen under lupen: hvordan morsrollen formes i det digitale rom. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi & Wehus, Walter (2021). Digitaliseringen i Norge kan utfordre innvandrermødre. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Stave, Tyra Kristiansen & Bønnhoff, Heidi (2021). Innvandrermødre sliter i møte med en digital velferdsstat. [Internet]. Kilden kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi (2012). Ukomplisert kjærlighet i kompliserte erfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 9(02), s. 185–188. Fulltekst i vitenarkiv
• Bønnhoff, Heidi (2021). Morskap, migrasjon og digitale medier : En institusjonell etnografi av den digitaliserte hverdagen til mødre med migrasjonsbakgrunn. Universitetet i Agder. ISSN 9788284270302. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the dissertation, I explore how mothers who have migrated to Norway as adults experience mothering in today’s digitalised Norwegian society. Unique to my project is that I study how practices and ideals related to both parenting and digitalisation in welfare state institutions may shape how migrant mothers’ experience their mothering. I also contribute to the discussion of what social work can include, at a time when digitalisation is changing family life, social work and society at large.

• Skagestad, Linda; Larsen, Inger Beate & Bønnhoff, Heidi (2015). Det ekstra leddet? En kvalitativ studie om samarbeidet mellom kommunal psykisk helsetjeneste og ambulerende akutteam. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: When crisis resolution team (CRT) was started up, there was meant to be a telephone number you called for an assessment of a user's need for admission. It has proved in hindsight that it is not the way it works. There is a decline in the number of hospital beds, and users should instead be offered home treatment. After a few years of experience, my view is that cooperation is not optimal between mental health workers in the municipality and CRT. Resarch question and aim: The purpose of this study is to examine how department managers in municipal mental health experience the cooperation with CRT:» what works well and what works less well. The issue is: What experience do managers in municipal mental health have with the cooperation of the ambulatory emergency team? « Range and method: It made a qualitative study and data collection is done by interviews with department managers in municipal mental health services. The study was done with inspiration from hermeneutics and phenomenology. Data collection is done by strategic choice of 5 department managers in mental health work in municipalities that fall under the same CRT. 4 informants have more than 3 years experience, one has less than a year. Results: Mental health workers in the municipality uses CRT when the crisis has occurred. Department managers in municipalities furthest physically away from CRT is most satisfied, as they work in advance and they do not wait until the crisis is occurring. All the informants expressed a wish for a meeting venue in order to exchange experiences and get to know each other. Experience shows little or no cooperation between CRT and municipal mental health services and there are ambiguities around responsibilities and task distribution. Conclusion: CRT is perceived as an additional element. There is little or no cooperation on home treatment of users and unresolved responsibilities and duties. Key words: Crisis resolution team, teamwork, interdisciplinary cooperation, roles, interaction

• Viggen, Kristin; Johansen, Karl Johan; Berg, Anita; Nilsen, Geir Sigmund; Ask, Torunn Alise & Johansen, Oddbjørn [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2015). Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) kap. 9.7.1 påpekes spesielt utfordringer innen utdanning til sosialfaglig arbeid og det å få tydeliggjort sosialfaglig felleskompetanse. Det er behov for endring innenfor hver av BSV-utdanningene og i samspillet mellom dem. Det ønskes bredere grunnutdanninger og mer tverrfaglig samarbeid. Det er nødvendig med flere faglige felleselementer og tverrprofesjonell samarbeidslæring, og den sosialfaglige kompetansen må styrkes. Kunnskapsdepartementet bestemte seg for gjennomføring av et nasjonalt SAK-prosjekt som skulle ledes av UHR. I regi av UHR er St.meld. 13 blitt fulgt opp med prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Sosialfagprosjektet skal blant annet bidra til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre BSV-utdanninger. Dessuten skal prosjektet stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner.

Se alle arbeider i NVA