Studieplan for Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram (2025–2030)

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten

• ha grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsfag
• med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• ha kunnskap om planlegging og gjennomføring av tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak
• kjenne til pågående forskning, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor byggfagene
• kunne oppdatere kunnskapen sin innenfor byggfagene gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer
• ha grunnleggende kunnskap om bruk av programmeringsverktøy og datasikkerhet

Ferdigheter

Etter fullført studium skal kandidaten

• kunne anvende begrepsapparatet for planlegging og gjennomføring av bygningsmessige tiltak, og for å kommunisere utfordringer, ideer, løsninger og konsekvenser av gjennomførte tiltak
• kunne anvende kunnskaper om ulike bygningsmaterialer og konstruktive prinsipper og konsekvenser av bruken av disse til å forstå utfordringer og velge løsninger som gir størst mulig nytte for oppdragsgiver og samfunn
• kunne identifisere, planlegge og gjennomføre tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak
• beherske prosjekt som arbeidsplattform for planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon av byggfaglige prosjekter
• ha oversikt over og kunne anvende gjeldende regelverk for bygningsmessige tiltak
• ha ferdigheter innenfor de områder som følger av valgt fordypning i femte semester
• kunne benytte sin byggfaglige kompetanse til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten

• ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kunne sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kunne formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kunne bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kunne reflektere over egen faglig utøvelse og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• ha kompetanse til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder
• kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Opptakskrav er ett av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev i betongfaget, murerfaget, rørleggerfaget, stillasbyggerfaget, tømrerfaget eller veg- og anleggsfaget. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad.

Bachelorstudiet i byggdesign gir de nødvendige ferdighetene og kunnskapene for å planlegge, prosjektere og gjennomføre byggeprosjekter. I studiet lærer man om konstruksjonsteknikk, ulike bygningsmaterialer, samt hvordan du kan utvikle bærekraftige og miljøvennlige løsninger for fremtidens bygge- og anleggsprosjekter. Studiet gir innsikt i moderne teknologier og digitale verktøy innen byggfaget, og hvordan man vurderer fysiske og miljømessige faktorer, beregner prosjektkostnader og sikrer at arbeidet utføres etter planen. Studentene blir forberedt på å ta ledende roller i byggeprosjekter, der de vil jobbe tett med arkitekter, byggherrer og andre fagpersoner.

Studiet er utviklet i dialog med byggebransjen, og er lagt opp som et nett- og samlingsbasert deltidsstudium over fem år som kan tas i kombinasjon med jobb. I semestrene 6-10 ligger det emner og oppgaver som er utviklet og gis i samarbeid med bransjen, og som bidrar til at studiet har et oppdatert og relevant innhold i forhold til bransjen det skal utdanne ingeniører til.

Bachelorprosjektet vil normalt gjennomføres i samarbeid med næringsliv eller andre eksterne virksomheter. Gjennom bachelorprosjektet skal studenten få erfaring med praktisk-industriell anvendelse av teoretiske kunnskaper, og et innblikk i næringslivets behov og arbeidsform, samt oppøve studentenes evne til vitenskapelig arbeidsmetode. Det ingeniørfaglige arbeidet skal settes inn i et helhetlig systemperspektiv, og vurderes i forhold til for eksempel livsløps-, miljømessig, helsemessig, samfunnsmessig, økonomiske perspektiv i prosjektet. Bachelorprosjektet gjennomføres normalt i vårsemesteret. Fakultetet kan etter søknad godkjenne at bachelorprosjektet gjennomføres i høstsemesteret dersom studenten oppfyller forkunnskapskravene og det er tilgjengelig veiledningskapasitet for prosjektet.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

• Oppgraderingskurs 1 Matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester
• Oppgraderingskurs 2 Matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester
• Oppgraderingskurs Fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007N Norsk som redskapsfag i 1. semester, det gis da fritak fra BYG126N Anleggsteknikk.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen i forbindelse med utvikling og digitalisering av emner. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner kan endres i løpet av studiet.

Bachelorprogrammet gis som et nettbasert studium, med enkelte obligatoriske samlinger for å gjennomføre laboratorieaktiviteter. Undervisningsformene skal, i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er digitale forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid. I flere av emnene vil det være obligatoriske arbeidskrav som må godkjennes. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk.

Studentene skal hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene har fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Det tilrettelegges for bruk av digitale verktøy gjennom studiet. Der det forventes at digitale verktøy benyttes, sørger UiA for studentlisenser. Der studenter velger å benytte andre digitale verktøy enn det UiA tilbyr, må studenter selv finansiere dette alternativet. Digitale utgaver av standardverk, lover og regler regnes som pensumlitteratur og dekkes ikke av UiA.

Bachelorprogrammet i byggdesign har et internasjonalt fagmiljø.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta et semester ved et universitet i utlandet der UiA har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Frankrike, Irland, Danmark, Spania, India, USA og Australia. Studenter på den fleksible byggingeniørutdanningen kan benytte seg av de samme utvekslingsavtaler som studenter på campusstudiet. Muligheten for utveksling i studiet er bare tilgjengelig som campusstudier ved partneruniversitetene.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

• MA-006N Matematikk oppgradering 1 må være bestått for at studenten skal få starte MA-007N. Studenter som tidligere har tatt matematikk R1 eller S1+S2, eller tilsvarende, får fritak for MA-006N.
• MA-007N Matematikk oppgradering 2 må være bestått for å ta emnet MA-178N Matematikk1 i 2. semester. Studenter som tidligere har tatt matematikk R2, eller tilsvarende, får fritak for MA-007N.
• Studenter som tidligere har tatt Fysikk 1, eller tilsvarende, får fritak for FYS002N.

Fra og med 3. semester vil det være forkunnskapskrav for alle emner.

For å starte på bacheloroppgaven må alle emner fra de åtte første semestrene være bestått.

Byggingeniører med bakgrunn i byggdesign har mange muligheter til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder. Aktuelle arbeidsplasser er for eksempel entreprenørbedrifter, rådgivende ingeniørvirksomheter, eiendomsforvaltere, offentlige virksomheter som vegmyndigheter og kommuner osv.

Samfunnets økte fokus på bedre forvaltning av ressursene (blant annet som følge av klimautfordringene) medfører økt fokus på ny kunnskap og praksis. Nyutdannede ingeniører er dermed attraktive på arbeidsmarkedet. Det vil alltid påhvile ingeniøren et ansvar for selv å oppdatere sine kunnskaper.

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland, blant annet masterstudiene i bygg og i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder.

Studierådgiver Anne Augland

Seniorrådgiver Geir Kløkstad