Innholdsfortegnelse

Studiemodell

Høst 2026

Breddeenhet 40 studiepoeng

Kommunikasjon og medier, begrenset antall plasser

(Begrenset antall plasser)

Statsvitenskap og organisasjon

Velg studieretning for å se emner

Valgfrie breddeenheter

I 3. og 4. semester velger studentene en egen profil i sin utdanning ved å velge utveksling eller en breddeenhet. Breddeenheten i bachelorstudiet består av 40 studiepoeng i andre studieåret, med 10 studiepoeng i høstsemesteret og 30 studiepoeng i vårsemesteret. Bredde velges forut for 3. semester i StudentWeb, i juni. Merk at bredder som Kommunikasjon og medier og Folkehelsearbeid har begrensning i antall plasser. Sustainable Transformation er en breddepakke hvor undervisnningen foregår på engelsk. Det tas forbehold om endringer i breddeenhetene. Studenter oppfordres til å velge utveksling i 4. semester.

Sustainable transformation (40 sp)
Emnene i vårsemesteret undervises på engelsk.

Høstsemester

ORG100 Innføring i organisasjonsteori og analyse (10 sp)
Vårsemester:

SV-156 Foundations of Sustainable Transformation (10 sp)

SV-157 Approaches, opportunities and challenges for sustainable transformation (10 sp)

SV-220 Practicing Sustainable Transformation (10 sp)

Globale utviklingsstudier
Emnene undervises på engelsk.

Høstsemester
UT-113 Introduction to global development studies (10 sp)
Vårsemester
SV-156 Foundations of sustainable transformation (10 sp)
UT-107 Aid, power and conflict (10 sp)
UT-101 Economic globalisation (10 sp)

Folkehelsearbeid (40 sp)

Høstsemester

HEL100 Folkehelsearbeid – begrepsavklaring og verdigrunnlag (10 sp)

HEL102 Folkehelseutfordringer (10 sp)

Vårsemester

HEL103 Folkehelserettet planleggings- og prosjektarbeid (10 sp)

HEL104 Helsekommunikasjon (10 sp)

*på Folkehelsearbeid tas 20 sp av bredden på høstsemesteret og 20 sp på vårsemesteret. EX-100 flyttes derfor fra 3. semester til 4. semester

Statsvitenskap og organisasjon (40 sp)

Høstsemester

ORG100 Innføring i organisasjonsteori og analyse (10 sp)

Vårsemester

ST-101 Politisk teori (10 sp)

ST-102 Internasjonal politikk (10 sp)

ST-103 Komparativ politikk (10 sp)

Sosiologi (40 sp)

Høstsemester

SV-133 Innføring i sosiologi (10 sp)

Vårsemester

SV-209 Moderne sosiologi (10 sp)

SV-211 Flerkulturelle samfunn (10 sp)

SV-134 Klassisk sosiologi (10 sp)

Kommunikasjon og medier (begrenset antall plasser) (45 sp)*

Høstsemester

KOM111 Medier og samfunn (15 sp)

Vårsemester

KOM112 Mellommenneskelig kommunikasjon (15 sp)

KOM109 Digital formidling (15 sp)

* Breddeenheten gir 5 studiepoeng mer enn graden tilsier, det er mulig å redusere valgemner med 5 studiepoeng, men merk at emner på 5 studiepoeng er svært begrenset.


Det er mulig å søke om godkjenning av breddeenhet som inneholder andre fagkombinasjoner og emner, og tidligere utdanning kan bli faglig vurdert og innpasset i bachelorstudiet. Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon.

Utveksling som bredde (10 sp ved UiA høst og 30 sp på utveksling vår)

Studenter oppfordres til å velge utveksling i 4. semester. På utveksling godkjennes andre valg etter individuell vurdering. Studenter som velger utveksling i 4. semester, tar ett av følgende emner ved UiA høsten 3. semester:

  • ORG100 Innføring i organisasjonsteori og analyse (10 sp)
  • SV-133 Innføring i sosiologi (10 sp)
  • UT-113 Introduction to development studies (10 sp)


Se nærmere informasjon om utveksling under Internasjonalisering.

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidatene:

Kunnskap

  • forstå problemstillinger og prosesser innen planlegging og kjenne til hvilke verktøy og metoder som brukes
  • ha bred kunnskap om kulturgeografiske perspektiver, økonomisk geografi og byutvikling
  • ha kunnskap om et norske plansystemet og planprosesser og kunne oppdatere seg på fagområdet
  • ha kunnskap om planleggingens historie og egenart
  • ha grunnleggende kunnskap om demokratiske aspekter i planlegging

Ferdigheter

  • kunne bidra til samfunnsendring ved å fremme offentlig deltakelse i planprosesser
  • kunne delta i samskapingsprosesser, utvikle kommunikasjonsstrategier og mobilisere interessegrupper innenfor samfunnsplanlegging
  • kunne bruke relevant informasjon og fagstoff for å belyse problemstillinger innen planlegging
  • kunne organisere planprosesser, inkludere frivillige organisasjoner og innhente innspill fra ulike grupper
  • kunne holde seg oppdatert på samfunnets planutfordringer og relevante metoder
  • kunne anvende samfunnsvitenskapelige teorier i planprosesser

Generell kompetanse

  • kunne planlegge og gjennomføre vitenskapelige prosjekt individuelt og i gruppe
  • ha innsikt i og kunne orientere seg i aktuelle planleggingsutfordringer
  • ha kjennskap til kritiske og nyskapende perspektiver innen planlegging
  • kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • kunne utveksle synspunkter i samskapingsprosesser og bidra til utvikling
  • kunne inngå i samskapingsprosesser og kunne reflektere over og utveksle synspunkter i komplekse samfunnsutfordringer

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Vil du være med på å planlegge fremtidens byer og lokalsamfunn? Ønsker du å forstå hvordan globalisering påvirker stedene vi bor på? Er du interessert i hvordan innbyggere kan inkluderes i utviklingen av sine omgivelser for å sikre gode livskvaliteter? Vil du bidra til en bærekraftig sosial, økonomisk og miljømessig utvikling?

Bachelorprogrammet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon gir deg en bred innføring i samfunnsplanlegging på ulike nivåer – fra lokale samfunn til det globale perspektivet. Du lærer om hvordan steder, byer og regioner utvikler seg økonomisk, sosialt og kulturelt, og hvordan faktorer som medvirkning, kommunikasjon og internasjonale trender påvirker måten vi planlegger på. I tillegg gir studiet innsikt i hvordan samfunnsplanlegging må tilpasse seg en stadig mer kompleks og raskt skiftende samfunns- og naturutvikling.

Som student på programmet får du en grunnleggende innføring i det offentlige plansystemet, med særlig vekt på Plan- og bygningsloven. Samtidig lærer du om planleggingsprosesser som strekker seg utover de formelle, lovbestemte rammene. Du utvikler ferdigheter i å skape dialog og kommunisere effektivt i komplekse planleggingssituasjoner der mange ulike aktører og interesser spiller inn. Videre utvikler du evnen til å analysere og forholde deg kritisk til pågående planleggingsprosesser – enten det gjelder forholdet mellom menneske og natur, klimapåvirkning, arealforvaltning, bytransformasjon, nærings- og energiutvikling, eller prosesser for medvirkning og samskaping.

En viktig del av bachelorprogrammet er den praksisnære tilnærmingen. Du får mulighet til å jobbe med reelle planleggingsprosjekter koplet til offentlig sektor, næringsliv og lokalsamfunn. Her lærer du å analysere ulike perspektiver - fra politikere og utbyggere og offentlige instanser – og å utvikle strategier for å håndtere kompleksitet, konflikter og muligheter i utviklingen av byer, lokalsamfunn og regioner.

Dette studiet gir både teoretisk innsikt og praktisk erfaring, slik at du blir godt rustet for en karriere innen samfunnsplanlegging, byutvikling eller relaterte felt.

Undervisnings-og læringsformer

Målet med valg av undervisnings- og arbeidsformer er at studentene skal få erfaring med ulike måter for tilegnelse av kunnskap og hvordan denne kunnskapen kan formidles videre. Eksempler på undervisningsformer er forelesninger, gruppearbeid, seminarer, veiledning og muntlige fremføringer. For å gjøre arbeidsformene så nært praksisfeltet som mulig, vil læringen i flere av emnene ta form av gruppearbeid med utgangspunkt i reelle problemstillinger. Det vil være noe undervisning på engelsk i enkelte emner.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og består blant annet av essayskriving, prosjektoppgaver (individuelt eller i gruppe), hjemmeeksamen, skoleeksamen og muntlige presentasjoner (individuelt eller i gruppe).

Internasjonalisering

Bachelorprogrammet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon har en tverrfaglig og internasjonal tilnærming innenfor "planning studies", med særlig fokus på en nordisk kontekst. Programmet gir studentene innsikt i internasjonale perspektiver gjennom emner som omhandler massemedienes utvikling, samt kulturell og økonomisk globalisering. Undervisningen inkluderer eksempler fra ulike plankontekster globalt, og case fra internasjonal planlegging brukes aktivt. Hovedspråket i undervisningen er norsk, men enkelte emner tilbys på engelsk.

Utveksling foregår våren, i 4. semester av studiet. Instituttet har mange avtaler med gode universitet som gir spennende tilbud innenfor planleggingsstudier, blant annet Universitetet i Malmö.
På utveksling kan studenter velge emner som for eksempel Urban design, Sustainable environmental studies, GIS (Geografiske Informasjonssystemer), Communication osv. Se universitetets nettsider for informasjon om aktuelle steder for utveksling: https://www.uia.no/student/utveksling.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

En samfunnsplanlegger jobber typisk i offentlig sektor, privat næringsliv eller i organisasjoner, med oppgaver knyttet til byutvikling og arealutvikling, miljø, infrastruktur og samfunnsutvikling. Noen vanlige arbeidssteder og oppgaver inkluderer:

Offentlig sektor:

  • Kommuner og fylkeskommuner: Jobber med kommuneplaner, arealplanlegging, transportløsninger, samskapingsprosesser og bærekraftig utvikling.
  • Statlige etater (f.eks. Plan- og bygningsetaten, Statens vegvesen): Ansvar for nasjonal og regional planlegging, transportutvikling og miljøtiltak.
  • Departementer og direktorater (f.eks. Kommunal- og distriktsdepartementet): Utvikler og forvalter nasjonal planpolitikk.

Privat sektor:

  • Konsulent- og rådgivningsfirmaer: Bistår kommuner og utbyggere med samfunnsanalyser, konsekvensutredninger og reguleringsplaner.
  • Eiendoms- og byggebransjen: Planlegging av nye bolig- og næringsområder.
  • Teknologiselskaper: Utvikling av smarte byer og digitale planleggingsverktøy.

Organisasjoner og forskning:

  • Interesseorganisasjoner og NGO-er: Jobber med miljøvern, byutvikling og sosial bærekraft.
  • Universiteter og forskningsinstitutter: Undervisning og forskning innenfor by- og regionplanlegging, mobilitet og klima.

Kort sagt jobber samfunnsplanleggere med å forme fremtidens samfunn gjennom strategisk planlegging, bærekraftige løsninger og tverrfaglig samarbeid. For en del jobber vil det være et krav eller en fordel med mastergrad. Mindre kommuner kan ha behov for samfunnsplanleggere uten krav om mastergrad og noen konsulent- og rådgivningsfirmaer ansetter bachelorutdannede.

Studiet kvalifiserer for opptak masterprogrammet i Samfunnsplanlegging, sted og prosess.
Studiet kvalifiserer også for opptak til andre masterprogram ved UiA:

  • Samfunnskommunikasjon
  • Statsvitenskap og ledelse (fordel med breddeenhet i statsvitenskap og organisasjon)
  • Global Development, Crisis and Change (fordel med breddeenhet i globale utviklingsstudier)
  • Sosiologi (fordel med breddeenhet i sosiologi)
  • Folkehelsevitenskap (fordel med breddeenhet i folkehelse)

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 12:26:16