Studieplan for Nordisk språk og litteratur, masterprogram for utenlandske studenter (2026–2028)

Kandidaten skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om litteraturteori eller språkteori
• har avansert kunnskap om samspillet mellom teknologi og tekster
• har avansert kunnskap om utvalgte emner innenfor nordisk litteraturvitenskap eller språkvitenskap, eller en kombinasjon av begge
• har inngående kunnskap om faglige metoder og problemstillinger
• har generell kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og posisjon i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan uttrykke seg klart og formålstjenlig i tale og skrift i ulike kommunikasjonssituasjoner
• kan forklare, analysere og bruke sentrale begrep, metoder og teorier innenfor litteratur- og språkvitenskap for å beskrive og vurdere skjønnlitterære tekster og sakprosatekster
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskings- og utviklingsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskingsetiske normer
• kan gi råd om god og formålstjenlig språkføring i ulike kommunikasjonssituasjoner

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante fag- og forskingsetiske problemstillinger
• kan bruke kunnskapene og ferdighetene sine for å møte utfordringer og endringsprosesser i norsk og nordisk tekstkultur
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmenheten

Bærekraftkompetanse

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgende bærekraftsmål:

• God utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
• Fred, rettferd og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivå
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet i nordisk språk og litteratur på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng av fordypningsenheten må være på 200-nivå. For å bli tatt opp på programmet må søkerne både ha annet morsmål enn norsk og annen videregående opplæring enn norsk videregående opplæring.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre, beregnet på grunnlag av fordypningsenhet.

Rangering skjer på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter for fordypningsenhet.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Masterstudiet innebærer en faglig fordypning på tre nivå. For det første skal studentene arbeide nærgående med utvalgte deler av nordisk språk og litteratur, for eksempel språkhistorie, språknormering, retorikk, romankunst eller poesi. Dette skjer både gjennom arbeidet med masteroppgaven og gjennom de tre fordypningsemnene som studenten følger de tre første semestrene. For det andre skal studentene arbeide med mer overgripende teorier om språk og litteratur. Dette skjer i et særskilt teoretisk emne i det første semesteret. Teori er per definisjon internasjonal, men her blir teoriene relatert til et nordisk språklig og litterært materiale. For det tredje skal studentene lære å forske i faget ved å skrive ei masteroppgave under veiledning.

På masterstudiet kan en spesialisere seg i enten litteratur eller språk, eller kombinere litteratur- og språkemner.

Masterstudiet er på 120 sp, satt sammen slik:

• ett teoretisk emne, enten litteraturteori eller språkteori (15 sp)
• tre fordypningsemner (à 15 sp, i alt 45 sp)
• masteroppgave (60 sp)

Det teoretiske emnet inneholder litteraturvitenskapelig eller språkvitenskapelig teori og faghistorie. I emnet Litteraturteori stilles det grunnleggende spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om litteratur, hvilke tolkingstradisjoner har vi, og hvordan kan vi vurdere hva som er god litteratur? I emnet Språkteori stilles det grunnleggende spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om språk, og hvilke lingvistiske fagtradisjoner og metoder har medvirket til å forme moderne lingvistikk?

Om du skal skrive litterær masteroppgave, bør du velge det litteraturteoretiske emnet. Skal du skrive språklig masteroppgave, bør du velg det språkteorietiske emnet.

Fordypningsemnene
De tre fordypningsemnene gjør dypdykk i ulike faglige tema. I vårsemesteret (2. semester) er fordypningsemnet felles for språk og litteratur. Det heter Tekst og teknologi, og handler om samspillet mellom tekster og teknologier i dagens samfunn, sett fra både et teknologisk, språkvitenskapelig og litteraturvitenskapelig perspektiv.

I høstsemestrene (1. og 3. semester) blir det undervisning i både språklige og litterære emner. Disse kan du vege fritt mellom. I masterprogrammet finnes det flere emner som rullerer fra år til år. Av litterære emner kan det være litteraturkritikk, økokritikk, litteratur og helse, eller verdens eldste og mest populære form for poesi: sanglyrikk. I språklige emner kan det være samtaleanalyse, språk og makt, eller lingvistiske landskap.

Masteroppgaven
Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid som du utfører i samråd med en oppnevnt veileder. Du får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektbeskrivelse.

Forelesinger, skrivekurs, skrivesamlinger, veiledningsmøter og praksis.

På masterstudiet får du en aktiv rolle som student. Forelesingene er seminarpreget – her diskuterer du tekster og teorier med forelesere og medstudenter. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning. I løpet av skrivekursene utarbeider du en prosjektbeskrivelse for oppgaven, og i skrivesamlingene møtes studentene for å jobbe med hver sin oppgave. Møtene med veilederen tar utgangspunkt i tekstutkastene dine.

Det inngår to uker praksis i fordypningsemnet i 2. semester (vår), hvor du arbeider med formidling av språk og/eller litteratur. Praksisen kan foregå på forlag, bibliotek, informasjonsavdelinger eller andre steder, men ikke på skoler eller egen arbeidsplass.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter hjemmeeksamen, muntlig eksamen og skriftlig eksamen under oppsyn.

I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn.

Nordisk språk og litteratur er pr. definisjon internasjonalt, dvs. orientert mot norsk, dansk, svensk og islandsk språk og litteratur. Dette kommer til syne både i undervisningen og i pensumlitteraturen.

Det blir gitt mulighet til studieopphold i både nordiske land og andre land med skandinaviske studier, jfr. universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter.

Emner fra utlandet kan erstatte en til to av fordypningsemnene (etter forhåndsgodkjenning). En kan søke om å få emner fra andre mastergradsstudium i nordisk innpasset i studiet.

Undervisningsspråket er norsk.

Studenter som tar studiet som deltidsstudium, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen.

Emne tatt i masterstudiet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter (NOU-emner) blir ikke godtatte som emner i masterstudiet i nordisk språk og litteratur.