Retningslinjer og anbefalte rutiner for kvalitetssikring og faglig gjennomføring av praksis ved UiA

Begrep

Praksis defineres slik ved UiA, jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 1.s): Planmessig opplæring på et praksissted hvor studenten tilegner seg praktisk kompetanse under veiledning av person med relevant utdanning og yrkespraksis.

Praksis kan enten utgjøre et helt emne eller inngå som del av et emne, og kan enten være et vilkår for å gå opp til eksamen eller selve eksamen. 

Fasen pre-praksis omhandler alt fra etablering av nytt praksisemne, til kontakt, kvalitetssikring og avtaleinngåelse med praksissteder, samt forberedelse for studentene og konkret fordeling av studenter på praksissted. 

Fasen under praksis omhandler praksisoppfølging, studentevaluering av praksisopphold, samt vurdering.   

Fasen post-praksis omhandler evaluering av samarbeid om praksis inkludert dialogmøter med praksissteder, samt eventuell avslutning av praksissamarbeid. 

Rammeplanstyrt praksis er praksis i rammeplanstyrte utdanninger, f.eks. praksis i lærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger. 

Ikke-rammeplanstyrt praksis er praksis i ikke-rammeplanstyrte utdanninger. Dette kan være praksis i utdanninger som har lang tradisjon med praksis og praksis i disiplinbaserte utdanninger. Slik praksis omtales ofte som arbeidspraksis (blant annet i FS). Ikke-rammeplanstyrt praksis kan være obligatorisk eller valgfri praksis. 

Evaluering av praksis handler først og fremst om studentevaluering av praksis og praksisstedet, men handler også om evaluering av samarbeid og gjennomføring sett fra praksissted og UiA sitt perspektiv. Se for øvrig punkt 2.4, 3.1 og 3.3 i dette dokumentet. 

Vurdering av praksis innebærer en vurdering av studentens prestasjon i praksis og hvorvidt denne vurderes til bestått/ikke bestått. Normalt gjøres det ikke en vurdering av studentens prestasjon i ikke-rammeplanstyrt praksis, men stilles kun krav til frammøte i praksisperiode. Vurdering i emnet vil da normalt gjøres på bakgrunn av innlevert produkt fra studenten i etterkant av praksis. Dette vil fremgå av emnebeskrivelse. Uavhengig av om praksis utgjør hele emnet eller en del av emnet, kan samarbeid om vurdering mellom UiA og praksissted eksemplifiseres som følger:

 En kombinasjon av to ulike punkt vil være aktuelt, f.eks. punkt 1) eller 3) i kombinasjon med punkt 4, eller punkt 2) i kombinasjon med punkt 3).

Kommentarer til de ulike eksemplene ovenfor:

1)      Situasjon hvor studentens prestasjon i praksis vurderes av representant fra praksissted (normalt veileder) og representant fra UiA (normalt emneansvarlig). Vurdering gjennomføres i henhold til forskrift om studier og eksamen ved UiA § 37. 
2)      Representant fra praksissted (normalt veileder) deltar i vurderingen av studentarbeid innlevert etter avsluttet praksis (kan også skje underveis i praksisperioden). Dersom studentarbeidet omhandler forhold i praksis, vil det kunne være naturlig å bruke veileder som medsensor for å kvalitetssikre hva som faktisk har skjedd i praksisperioden. 
3)      Studentens prestasjon blir ikke vurdert. Praksissted (normalt veileder) bekrefter at studenten oppfyller krav til godkjent frammøte. 
4)      Studentarbeid innlevert etter avsluttet praksis sensurerer på vanlig måte.

Se for øvrig punkt 2.5 i dette dokumentet. 

Avtaler: Ved UiA opereres det normalt med følgende tre typer avtaleformer for praksis:

• Intensjonsavtale om samarbeid på flere områder inkludert praksis (ikke obligatorisk): inngått ved universitetsledelsen ved UiA (institusjonsnivå) eller ved fakultets-/avdelingsledelse eller institutt
• Samarbeidsavtale om praksisplasser - flerårig eller løpende (obligatorisk for praksissteder som benyttes jevnlig), jf. Kvalitetssystemet kapittel 4.2
• Tre-partsavtale mellom UiA, praksissted og student om en konkret praksisperiode (obligatorisk for ikke-rammeplanstyrt praksis), jf. Kvalitetssystemet kapittel 4.2.

1. Pre-praksis

1.1 Etablering/revisjon av praksisemne

Viktige forhold som må vurderes ved etablering/revison av praksisemne (se også mal for studieplan):

• Beskrivelse av læringsutbytte med fokus på hva studenten skal lære i praksis
• Skal praksis utgjøre hele emnet eller deler av et emne?
• Skal det foretas en vurdering av studentens prestasjon i selve praksisperioden? En eventuell vurdering av praksis starter ved oppmøte, jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 28a. Slik vurdering skal skje i et samarbeid mellom representant fra UiA og representant fra praksissted, jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 37.5.
• Krav til frammøte vil normalt være 80 % med mindre annet framgår av emnebeskrivelse, jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 12b.
• Dersom vurderingsform ikke innebærer vurdering av studentens prestasjon i praksisperioden, hvilke vurderingsformer skal ligge til grunn for studentens praksisopphold?
• Vær bevisst på forskjellen mellom «Vilkår for å gå opp til eksamen» og «Eksamen».
• Er praksisemnet obligatorisk eller valgfritt? Dette må fremgå av studieplan.
• Hvis det er knyttet vilkår/progresjonskrav for å ta praksisemnet, må dette fremgå av emnebeskrivelse.
• Hvis emnet er valgfritt, må det informeres om eventuell adgangsbegrensning og hvordan studentene tildeles praksissted.
• Skal studenten gis anledning til å finne praksissted selv, må det informeres om dette.
• Emnenavn: Emnenavnet bør være så kort og informativt som mulig, helst ikke bare «Praksis», og heller ikke angivelse av studieprogram. Som eksempler kan nevnes TFL201, Humanister i praksis og UT-409, Praksis i samfunnsplanlegging og utviklingsarbeid.

1.2 Kontakt med nye praksissteder

Før det tas kontakt med nye praksissteder på vegne av UiA, skal det undersøkes om det allerede fins avtaler med aktuelt praksissted (jf. oversikt over avtaler som er under utarbeiding). Dersom bedrifter ikke ønsker å bli kontaktet/inngå nye avtaler, vil dette kunne fremgå som merknad i oversikten. 

UIAs kontaktperson overfor praksisstedet vil normalt være emneansvarlig eller studieprogramleder/studieleder, men kan også være en administrativ ansatt på fakultet/avdeling.

Initiativ og forespørsel om nye praksisplasser overfor nye praksissteder skal avklares med studieprogramleder/studieleder og instituttleder og være forankret på relevant ledelsesnivå ved praksisstedet. 

Ved kontakt med nye praksissteder vil følgende være aktuelle drøftingstema i forbindelse med forventningsavklaring, kvalitetssikring av praksissted og avtale om praksisplasser i et studieprogram eller enkeltemne: 

• Aktuelle arbeidsoppgaver studenten forventes å ha i praksisperioden sett i lys av fastsatt læringsutbytte
• Forhold rundt veiledning (ansvar og forventing)
• Forhold rundt studentevaluering av praksis
• Forhold rundt eventuell vurdering, herunder hvordan vurdere i forhold til læringsutbytte, prosedyre for vurdering og eventuelt varsel ved fare for stryk (rammeplanstyrt)
• Forhold rundt taushetsplikt (hvis aktuelt), forsikringer, reisevirksomhet, krav til HMS og/eller annen opplæring, og andre forhold av betydning for studenten på praksisstedet. For rammeplanstyrt praksis undertegnes taushetserklæring ved UiA. For ikke-rammeplanstyrt praksis undertegnes eventuell taushetserklæring på praksissted.
• Forhold rundt skikkethetsvurdering og politiattest (hvis aktuelt)
• Rutiner for kontakt ved avvik under praksis
• Praksisoppfølging fra UiA sin side
• Plan for evaluering/tilbakemelding til UiA
• Eventuell godtgjørelse og/eller tilbud om kompetanseheving til praksissted (må eventuelt være avklart på institutt-/fakultetsnivå)
• Eventuelt ta opp om praksisstedet ønsker å bli invitert til fagdager, deltakelse i forskningsprosjekt, veilederkurs o.l. (må eventuelt være avklart på institutt-/fakultetsnivå)
• Praksisstedets muligheter for å ta imot studenter (antall praksisplasser)
• Praksisstedets forventninger til UiAs oppfølging av praksis
• Avtaleinngåelse og varighet – normalt flerårig avtale (omfang, tidsperspektiv osv.) 

Hvis aktuelt praksissted kun er tenkt benyttet som en engangsforeteelse for ikke-rammeplanstyrt praksis (f.eks. når en student finner praksissted selv), kan det gjennomføres en enklere prosess uten inngåelse av flerårig samarbeidsavtale (kun krav om tre-partsavtale, jf. punkt 1.4). 

1.3 Hvis studenter ønsker å finne praksissted selv

Muligheten for studenter til å finne praksissted selv gjelder kun ikke-rammeplanstyrt praksis. Dersom det gis mulighet for studenten til å finne praksissted selv, må det informeres om dette. 

Dersom en student, i et praksisemne hvor det er anledning til å finne praksissted selv, selv finner praksissted, må emnansvarlig/studieprogramleder opprette kontakt med eventuelt praksissted og gjennomføre en dialog med tanke på forventningsavklaring og kvalitetssikring (jf. punkt 1.2 ovenfor). 

Dersom studenter finner praksissted selv som fungerer bra, bør det vurderes å ta initiativ til inngåelse av flerårig avtale med praksissted. 

Studenter kan normalt ikke være i praksis på eget arbeidssted. 

1.4 Avtaleinngåelse

For alle praksissteder som benyttes jevnlig, skal det inngås flerårig samarbeidsavtale (eventuelt løpende avtale med oppsigelsesfrist) om praksisplasser mellom UiA ved fakultet/avdeling eller institutt og praksisstedet, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.2. Hensikten er formalisering av samarbeidet i tråd med studietilsynsforskriften § 2-2 (9), forutsigbarhet med tanke på ansvar og forpliktelser mellom UiA og praksissted og av hensyn til sikkerhet for studenten. 

Fastsatt anbefalt mal skal benyttes i størst mulig grad. I avtalen skal det vises til intensjonsavtale på institusjons- eller fakultets-/avdelings- eller instituttnivå dersom slik avtale eksisterer. Avtalemalen er interaktiv og fleksibel med flere valgfrie punkt og alternative tekster samt justeringsmuligheter etter behov. 

Avtalen skal lastes opp i felles system for digital opplasting og forvaltning av avtaler, med automatisk lagring i P360 og visning av oversikt over avtaler på Innaskjærs. 

For ikke-rammeplanstyrt praksis skal det alltid foreligge tre-partsavtale mellom UiA, praksissted og den enkelte student, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.2. Disse signeres normalt semesteret før praksisperioden starter. Før avtalene sendes for signering, må praksissted/veileder som skal signere avtalen, være informert om prosessen rundt inngåelse av sik avtale. 

Det er fastsatt mal for tre-partsavtale. Fakultetene er gitt anledning til utarbeidelse av egen tre-partsavtale med utgangspunkt i fastsatt mal. 

Dersom et praksissted kun benyttes én gang eller med ujevne mellomrom, er det tilstrekkelig med inngåelse av tre-partsavtale (ikke krav om flerårig avtale). 

1.5 Politiattest

I noen utdanninger stilles det krav om politiattest for å delta i praksisopplæring, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9. Grunnen til dette er for å sørge for at studenter som kommer i kontakt med barn og unge, pasienter og andre svake grupper, ikke skal være siktet, tiltalt eller dømt for relevante overtredelser i straffeloven. Universitetets utdanningsutvalg fatter vedtak om hvilke utdanninger som har krav om politiattest. Oversikt ligger på egen nettside på uia.no.

Det er universitetets klagenemnd som, etter uttalelse fra aktuelt fakultet/avdeling, avgjør om studenten skal nektes retten til å delta i praksis.

1.6 Fordeling av praksisplasser

I studieplan hvor praksisemnet inngår, må det fremkomme om praksisemnet er obligatorisk eller valgfritt, jf. mal for studieplaner. I valgfrie emner må det også informeres om eventuell adgangsbegrensning og hvordan studentene tildeles praksissted. 

Eksempler på ulike måter å fordele/plassere studenter i praksis:

• Studentene sender en CV, søknad og karakterutskrift til praksisvirksomheten som foretar et intervju (tilsvarende en vanlig jobbsøkerprosess).
• Studentene sender CV, søknad og karakterutskrift til UiA som foretar intervjuer og matcher studentene med aktuelle bedrifter.
• Direkte plassering for studenter som eventuelt har funnet praksisplass selv.
• Emneansvarlig/praksisrådgiver fordeler studentene etter samtaler med studentene, men hvor studentene etter denne fordelingen må gjennomføre samtale med praksisvirksomhetet før endelig avtale om praksisplass. 

1.7 Forberedelse for studenten

Rammer og retningslinjer for gjennomføring av praksis skal være kjent for studentene i god tid før praksisperioden starter, jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 28a. 

Rammer og retningslinjer kan f.eks. være innhold i emnebeskrivelse med spesielt fokus på læringsutbytte, forventing til studentens arbeidsinnsats, tidsperiode for praksisopphold, krav til frammøte osv. Studentens ansvar i ikke-rammeplanstyrt praksis fremgår av mal for tre-partsavtale. 

For praksis som inngår som del av et emne, kan praksisforberedelse gjennomføres som del av undervisning i forkant av praksisperiode. 

UiA Karriere eller fakultet gir tilbud om praksisforberedende kurs til studenter. Kursene forbereder studenter før de skal ut i praksis knyttet til bevisstgjøring av kompetanse, kommunikasjon og arbeid i team, bevissthet rundt bedriftskultur, relasjonsbygging, selvledelse, praktiske forberedelser, jus og eventuelle etiske hensyn. UiA Karriere kan også tilby jobbsøkerkurs som omhandler hvordan skrive en god CV og søknad, LinkedIn, samt intervjutrening.

1.8 Praksis i utlandet

Ved etablering av praksisemner i utlandet må det gjøres en avklaring med Internasjonalt kontor i Utdanningsavdelingen (seksjon for internasjonalisering, opptak og læringsmiljø) med tanke på ansvarsfordeling mellom fakultet/avdeling og Internasjonalt kontor (opphold utover 3 måneder).

Tildeling av praksis i utlandet må finne sted i god nok tid til at studentene kan foreta nødvendige forberedelser til utenlandsoppholdet (eksempelvis visum, vaksiner o.l.).

Internasjonalt kontor følger opp studenter som skal ha utvekslingsopphold i kombinasjon med praksisopphold i utlandet, på samme måte som for studenter som skal på ordinære utvekslingsopphold slik som nominering av studenter til partnerinstitusjon, bistå i søknadsprosessen, visum, forsikring, lånekasse m.m. Fakultet/avdeling har ansvar for informasjon, utvelgelse og oppfølging av studenter som har praksis i utlandet uten at det er en del av et utvekslingsopphold.

Fakultet/avdeling, i samarbeid med Internasjonalt kontor, må inngå en avtale med aktuell partnerinstitusjon som definerer hvor mange studiepoeng studenten skal avlegge som utvekslingsstudent og hvordan studieoppholdet kan kombineres med praksisopphold i virksomhetene. For ikke-rammeplanstyrt praksis skal det også her inngås tre-partsavtale.

Ved etablering av praksis i enkelte land bør det vurderes å etablere kontakt med aktuelle norske utenriksstasjoner, både for å få tilgang til deres nettverk i de aktuelle landene/destinasjonene, og for å kunne bistå studentene og UiA om det oppstår situasjoner som krever assistanse fra norske myndigheter.

For praksis i utlandet gjennomføres en forberedende samling ved fakultet/avdeling i samarbeid med Internasjonalt kontor som inkluderer informasjon om aktuelt land, forhold som er av betydning for reise til og opphold i det aktuelle landet og virksomheten de skal ha praksis i. 

1.9 Kommunikasjon med praksissted  

Rammer og retningslinjer for gjennomføring av praksisperiode bør formidles til praksisstedene i god tid før praksisperioden starter. For ikke-rammeplanstyrt praksis fremgår praksisstedets ansvar av mal for tre-partsavtale.

2. Under praksis

2.1 Praksisoppfølging

Det skal gjennomføres minst én praksisoppfølging hvor representant fra UiA, veileder ved praksissted og student er tilstede, jf. mal for tre-partsavtale (for ikke-rammeplanstyrt praksis). Møtet kan gjennomføres digitalt. 

Innhold i praksisoppfølging kan blant annet være hvordan det har gått så langt, forhold rundt arbeidsoppgaver, avsjekk mot læringsutbytte og veien videre i praksisperioden. 

Dersom praksisperioden skal vurderes til bestått/ikke bestått, bør det gjennomføres et vurderingsmøte mellom representant fra UiA og praksisveileder i forbindelse med praksisoppfølgingen. 

Dersom det oppstår tvil om studenten vil komme til å bestå praksisperioden, bør det varsles til student så tidlig som mulig. Det vises i den forbindelse til rutiner ved rammeplanstyrt praksis i forskrift om studier og eksamen ved UiA § 28a. Bestemmelsen gjelder per nå ikke for ikke-rammeplanstyrt praksis, men kan likevel anvendes i tilfeller hvor det foregår vurdering av praksis. 

2.2 Eventuell skikkethetsvurdering

Løpende skikkethetsvurdering skal foregå for utdanninger i tråd med departementets forskrift om skikkethet i høyere utdanning § 1. Oversikt over studier som har skikkethetsvurderinger ligger på Innaskjærs[1]

For disse studieprogrammene gjelder (jf. § 2):

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. 

https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

Veileder og andre som møter studenter i praksis, har et ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. Eventuell tvil om studentens skikkethet skal meldes i tvilsmelding til institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved UiA. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, har institusjonsansvarlig ansvar for prosess med særskilt skikkethetsvurdering. 

2.3 Melde eventuelt avvik under praksis

Praksissted/veileder skal så raskt som mulig ta opp eventuelle problemer i forbindelse med praksisoppholdet med studenten og universitetets representant. Dette kan være ved avvik/situasjoner hvor f.eks. en student ikke kommer på tida, ikke evner å løse oppgaver, opptrer uprofesjonelt, eller på andre måter ikke følger opp tre-partsavtalen. 

Studenten skal så raskt som mulig ta opp eventuelle problemer i forbindelse med praksisoppholdet med praksissted/veileder og universitetets representant.

Student kan også melde avvik via ordinær emneevaluering eller via universitetets Si-ifra system.

Dersom det under praksisbesøk eller andre kontaktpunkt underveis i praksisperioden fremkommer mistanke om vesentlig kvalitetssvikt ved et praksissted, skal emneansvarlig/studieprogramleder/praksiskoordinator melde mistanke om dette til instituttleder som følger opp dette, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1 (Studentevaluering av praksis). 

2.4 Studentevaluering av praksis

I henhold til kvalitetssystemet kapittel 4.1 (Studentevaluering av praksis) skal det gjennomføres studentevaluering av all praksis. Det kan gjennomføres midtveisevaluering eller sluttevaluering. 

For ikke-rammeplanstyrt praksis fastsettes evalueringsform og om praksisperioden skal ha midtveisevaluering eller sluttevaluering av emneansvarlig i samarbeid med studenttillitsvalgt.

Alternativt kan fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene beslutte at dette fastsettes av studieråd.

Evalueringen gjennomføres normalt på én av følgende måter:

• Digital evaluering
• Plenumssamtale mellom alle studenter eller studenter på samme praksissted og emneansvarlig eller studieprogramleder
• Plenumssamtale mellom studenttillitsvalgt og studentene med påfølgende dialog mellom emneansvarlig og studenttillitsvalgt
• Samtale med et utvalg studenter og emneansvarlig og/eller studieprogramleder

Når praksis inngår som en del av et emne, kan studentevaluering av praksis inngå som del av ordinær emneevaluering der dette er hensiktsmessig og praktisk mulig. Dette kan f.eks. gjøres ved å legge til spørsmål om praksis i digital emneevaluering (mulighet for inntil 3 ekstra spørsmål). 

2.5 Vurdering

Vurderingsordning for praksisemne skal fremgå av emnebeskrivelse. 

Vurdering av studentens prestasjon i praksis.

Ved vurdering av studentens prestasjon i praksis, gis normalt karakteren bestått/ikke bestått. Ved vurdering av praksis gjelder forskrift om studier og eksamen ved UiA § 37 (5). 

Vurdering av praksis:

Ved eventuell vurdering av ikke-rammeplanstyrt praksis, skal slik vurdering skje i et samarbeid mellom representant fra praksisstedet og representant fra universitetet.

Ved uenighet om karakterfastsetting av praksis, fastsetter representanten fra universitetet karakter med mindre annet er fastsatt i forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning.

Det skal foreligge kriterier for vurdering av praksis. (sensorveiledning). 

Vurderingsskjema/-protokoll for praksis signeres av representant fra UiA og praksissted og arkiveres deretter. Hvis aktuelt sendes dette også til student. 

Kun krav om godkjent frammøte: Dersom det kun stilles krav om at praksis skal være gjennomført (arbeidspraksis) uten en vurdering av studentens prestasjon i praksis, skal praksissted bekrefte at studenten oppfyller krav til frammøte. Det stilles normalt krav om 80 % frammøte dersom ikke annet fremgår av studieplan eller emnebeskrivelse, jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 12b.

Rapport/eksamensarbeid fra student: Normalt vil vurdering i emnet også inneholde krav til en rapport eller annet studentarbeid som utgjør eksamen eller deleksamen i emnet. Denne sensureres på vanlig måte. I noen tilfeller vil praksissted delta i sensurarbeidet. 

Se for øvrig eksempler på ulike former for samarbeid med praksissteder om vurdering under avsnittet om Begrep.

3. Post-praksis

3.1 Oppfølging etter praksis

Takk for samarbeid: Det anses naturlig at det etter praksisopphold oversendes en takk for samarbeidet til praksissted. 

Evaluering av samarbeid: I henhold til tre-partsavtale for ikke-rammeplanstyrt praksis skal praksissted/veileder i etterkant av gjennomført praksisperiode, bli bedt om å gi en tilbakemelding med vurdering av samarbeidet med universitetet og universitetets forberedelse til praksisgjennomføring.

Hvorvidt tilbakemeldingen fra praksissted forventes muntlig eller skriftlig bør tydeliggjøres i forkant av praksisperioden. 

Intern oppfølging: Rapport fra studentevaluering av praksis legges fram i faglærermøte og studieråd sammen med eventuelle kommentarer fra emneansvarlig/praksisadministrasjon. Referat fra dialogmøter med praksissteder og eventuelle andre tilbakemeldinger, legges også fram i faglærermøte og studieråd. Endringsforslag for praksis omtales i årlig studiumrapport. 

Dersom fakultet/avdeling eller institutt ønsker å avslutte samarbeidet med praksisstedet, skal det tas opp på relevant ledernivå ved praksisstedet, jf. også punkt 3.4. 

3.2 Økonomiske forhold

Studenter skal ikke motta lønn for praksisperioden. For ikke-rammeplanstyrt praksis fremgår dette av fastsatt mal for tre-partsavtale. 

Studenter skal normalt dekke reiseutgifter til praksissted selv. I særskilte tilfeller har studenter som tar praksis i rammeplanstyrt utdanning rett til å få dekket utgifter til reise og eventuelt nødvendig opphold, jf. retningslinjer for dekning av utgifter. Dette gjelder ikke studenter i ikke-rammeplanstyrt utdanning. 

Praksisstedet mottar ikke honorar for å ta imot studenten med mindre det foreligger egen avtale om dette. For ikke-rammeplanstyrt praksis fremgår dette av fastsatt mal for tre-partsavtale. I henhold til samme mal dekker praksisstedet også egne kostnader knyttet til praksisoppholdet.  

3.3 Dialogmøte med praksissteder som benyttes jevnlig

Studieprogramleder/studieleder eller den som oppgaven delegeres til, skal invitere til dialogmøte med praksissteder som jevnlig tar imot studenter i praksis, jf. Kvalitetssystemet kapittel 4.2 (Kvalitetssikring av praksissteder og UiAs tilrettelegging av praksis). Organisering av møtene inkludert om dialogmøter skal avholdes på virksomhetsnivå eller med underenhet, avtales med praksisstedet. 

Det skal gjennomføres dialogmøte etter første praksisgjennomføring på det aktuelle praksisstedet, og deretter minimum hvert tredje år. 

Fokus i dialogmøte skal være på:

• universitets tilrettelegging og oppfølging underveis i praksisperioden
• studentenes forberedelse og forkunnskaper
• praksisstedets egen tilrettelegging og oppfølging
• studentenes tilbakemeldinger

I tillegg kan eventuelle erfaringer med at praksisstedet inviteres til fagdager, deltakelse i forskningsprosjekt, veilederkurs o.l. drøftes. 

3.4 Avslutning av samarbeid

En eventuell avslutning av samarbeidet kan være initiert enten fra praksissted eller UiA. Uavhengig av hvem som tar initiativ til at praksisstedet ikke lenger ønskes benyttet, skal dette tas opp på relevant ledernivå ved praksisstedet sammen med instituttleder/studieleder.

Følgende bør gjennomføres:

• Vurdere behov for avslutningsmøte
• Oppsigelse av avtale, jf. kontrakt
• Takk for samarbeidet

Relevante kilder og ressurser

• Kvalitetssystem for utdanning ved UiA
• Forskrift om studier og eksamen ved UiA, spesielt §§ 12b, 28a og 37
• Arbeidslivsportalen (ALP)
• UiAs nettsider
• Maler for praksis
• Mal for studieplaner
• Retningslinjer for dekning av utgifter
• Utdanningsavdelingen
• Praksisforum med tanke på erfaringsutveksling