Infrastruktur og integrering
Integreringa av ein ph.d.-kandidat i det akademiske miljøet startar i det augeblikket dei byrjar ved universitetet. ph.d.-kandidatar får kontorplass, datamaskin og tilgang til UiA sitt nettverk og infrastruktur. I tillegg tek rettleiarar, ph.d.-koordinatorar, programleiarar, spesialiseringsleiarar og instituttleiarar ei aktiv rolle i å ønskje ph.d.-kandidaten velkomen inn i den akademiske fellesskapen. Forskingsgrupper fungerer også som ein viktig arena for pågåande samarbeid, diskusjon og fagleg utvikling. Gjennom felles innsats og støtte blir ph.d.-kandidaten ein del av det faglege og sosiale livet ved instituttet.
Informasjon om viktige administrative kontaktpersonar finst på nettsidene for ph.d.-programma ved kvart fakultet.
Bibliotektenester
Universitetsbiblioteket tilbyr eit breitt utval av tenester som støttar ph.d.-kandidatar gjennom heile forskingsreisa. Å bli kjend med desse tenestene tidleg i doktorgradsprosessen vil bidra til å etablere ein effektiv forskingspraksis og støtte progresjonen på lang sikt.
Ph.d.-kandidatar blir også oppmuntra til å gjere seg kjende med PhD on Track, eit nasjonalt nettverk av universitetsbibliotek som tilbyr rettleiing om sentrale aspekt ved doktorgradsprosessen.
Kontaktbibliotekar
Kvart institutt har sin eigen dedikerte kontaktbibliotekar som fungerer som hovudkontaktperson for bibliotekrelaterte spørsmål. Kontaktbibliotekarar knyt ph.d.-kandidatar til samlingane og databasane ved universitetet, og tilbyr spesialisert kompetanse innan dei tekniske aspekta ved forskingsstøtte. Ph.d.-kandidatar blir oppmuntra til å kontakte kontaktbibliotekaren sin tidleg i prosjektet for å få rettleiing om dei spesialiserte verktøya til biblioteket, og for å sikre at dei nyttar seg fullt ut av ressursane som er tilgjengelege gjennom heile ph.d.-reisa.
Støtte til referansehandtering
Biblioteket tilbyr rettleiing i verktøy for referansehandtering, som Zotero og EndNote. Støtta kan inkludere installasjon, synkronisering mellom einingar, import av referansar frå databasar og organisering av samlingar i ein tydeleg og funksjonell struktur. Tilsette ved biblioteket kan også vise korleis verktøya fungerer saman med skriveprogram, slik at siteringar og litteraturlister blir genererte effektivt og held seg konsekvente gjennom heile skriveprosessen. For meir informasjon om kjelder og referering, sjå her.
Forståing av siteringsstilar
Mange ph.d.-prosjekt krev kjennskap til fleire siteringsstilar. Biblioteket tilbyr støtte i stilar som APA, IEEE, Harvard, Chicago, MLA og fagspesifikke format. Dette inkluderer rettleiing om siteringar i teksten, litteraturlister og rett handtering av kjeldetypar som ikkje er standard. Kildekompasset er også eit nyttig verktøy som tilbyr støtte til å sitere kjelder på rett måte.
Litteratursøk
Eit strukturert litteratursøk utgjer eit viktig fundament for dei fleste forskingsprosjekt. Biblioteket støttar ph.d.-kandidatar i å utvikle effektive søkestrategiar for databasar, tidsskriftplattformer, Oria og spesialiserte samlingar. Denne støtta kan inkludere identifisering av relevante nøkkelord, bruk av kontrollerte vokabular, bruk av boolske operatorar, kombinasjon av søkeord, filtrering av resultat og oppsett av varsel for nytt publisert materiale. Det blir også gjeve rettleiing for systematiske og metodisk grundige søk når forskingsdesignet krev det.
Publiseringsrettleiing
Biblioteket tilbyr støtte til å velje høvelege publiseringskanalar og forstå kvalitetsindikatorar for tidsskrift. Støtta kan også inkludere hjelp til å tolke opphavsrettsavtalar, slik at ph.d.-kandidatar forstår rettane sine og vilkåra for å dele eller arkivere arbeidet sitt i Nasjonalt vitenarkiv (NVA).
For meir informasjon om open tilgang, publiseringsavtalar og UiA sin rettleiing for rettigheitsbevaring, sjå her.
Handtering av forskingsdata
Mange ph.d.-kandidatar arbeider med data som krev langsiktig planlegging. Biblioteket tilbyr støtte til datahandteringsplanar, dokumentasjonspraksis, lagringsløysingar og arkivering. Dette kan inkludere råd om filformat, etiske omsyn, openheit i datahandtering og deling av datasett når dette er høveleg for prosjektet.
For meir informasjon om datainnsamling og behandling, sjå her.
Forskingsskular
UiA er partnar med fleire forskingsskular som gjev ph.d. -kandidatar både eit akademisk og sosialt rom for vidare utvikling. Desse skulane fungerer som nettverk som tilbyr spesialiserte kurs og seminar utforma for å styrkje forskinga gjennom kunnskapsdeling på tvers av fagfelt.
Ph.d.-kandidatar kan søkje om å bli med i ein forskingsskule for å presentere arbeidet sitt, byggje faglege nettverk og samarbeide med forskarar på tvers av institusjonar. Ph.d.-kandidatar blir oppmuntra til å diskutere relevante forskingsskular med rettleiarane sine tidleg i doktorgradsløpet for å finne ut kva nettverk som passar best med forskingsprosjektet og karrieremåla deira.
Forskingsintegritet og god vitskapleg praksis
Det er forventa at ph.d.-kandidatar ved UiA følgjer anerkjende standardar for forskingsetikk og god vitskapleg praksis gjennom heile arbeidet sitt. Dette inkluderer å sikre ærlegskap, openheit, ansvarkjensle og respekt for forskingsdeltakarar, kollegaer og samfunnet. Ph.d.-kandidatar må følgje relevante nasjonale retningslinjer, inkludert dei frå Dei nasjonale forskingsetiske komiteane, i tillegg til fagspesifikke standardar.
God vitskapleg praksis inneber korrekt datahandtering, nøyaktig rapportering av resultat, rett kreditering av forfattarskap og å unngå plagiat, fabrikkering og falsifisering. Rettleiarar og ph.d.-kandidatar deler ansvaret for å sikre at forskinga blir utført i samsvar med desse prinsippa.
Ansvarleg bruk av kunstig intelligens (KI) i ei ph.d.-avhandling
Ph.d.-kandidatar ved UiA har lov til å bruke KI-verktøy som støtte i forskinga og skrivinga si. All bruk må likevel vere i samsvar med gjeldande retningslinjer frå forlag, reglementet ved UiA og relevant lovverk. For artikkelbaserte avhandlingar må kandidatane gjere seg kjende med KI-reglane til det aktuelle tidsskriftet eller forlaget før innlevering. For monografiar og kapper (innleiande samandrag) gjeld UiA sine retningslinjer for bruk av KI i eksamenar og skriftlege innleveringar.
KI-retningslinjer for akademisk arbeid skal sikre menneskeleg forfattarskap og openheit. Ph.d.-kandidaten skal vere den einaste ansvarlege forfattaren av alt innlevert arbeid. KI-verktøy kan ikkje krediterast som forfattarar eller medforfattarar, og dei kan heller ikkje ta ansvar for innhaldet. Kandidatane er fullt ut ansvarlege for at alt materiale produsert med KI-assistanse er nøyaktig, originalt og har integritet.
All bruk av KI-verktøy må bli tydeleg dokumentert. Dette inkluderer all bruk til generering, redigering, oppsummering, omsetjing, koding eller analyse av tekst, data eller bilete. Kandidatane må inkludere ei erklæring som beskriv kva verktøy som vart brukte, korleis dei vart brukte og i kva omfang. Avhengig av korleis verktøya er brukte, kan denne erklæringa plasserast i metodedelen, i takkeordet (acknowledgements) eller i ein annan høveleg del.
Manglande opplysning om bruk av KI, eller feilaktig framstilling av KI-generert innhald utan openheit, utgjer eit brot på akademisk integritet og kan bli rekna som fusk, enten det er tilsikta eller ikkje.
KI-verktøy må bli brukt i samsvar med personvernlovgivinga og UiA sine krav til informasjonssikkerheit. Som ein hovudregel bør ein berre bruke KI-verktøy som er godkjende av UiA, med tilhøyrande databehandlaravtalar. Ved bruk av eksterne verktøy er kandidatane ansvarlege for å sikre samsvar med gjeldande personvernlovgiving og institusjonelle retningslinjer
| Introduksjonsprogram | I løpet av ph.d.-perioden | Fullføring av ph.d.-graden |