I løpet av ph.d.-perioden

Ein monografi er eit enkeltståande, samanhengande vitskapleg arbeid som presenterer det fulle omfanget av ph.d.-forskinga i eitt dokument. Han utviklar ei tydeleg forskingsforteljing frå start til slutt og følgjer ofte ein tradisjonell akademisk struktur. Denne strukturen inkluderer ofte sentrale element som innleiing, teoretisk rammeverk, metodologi, analyse, diskusjon og konklusjon.

Ei artikkelbasert avhandling består av fleire vitskaplege artiklar som til saman utgjer kjernen i forskingsbidraget. Desse artiklane må kunne publiserast i anerkjende akademiske tidsskrift innan fagfeltet. Artiklane blir følgde av ei omfattande "kappe" eller eit innleiande samandrag som knyter artiklane saman til ein heilskap. Kappa inneheld vanlegvis dei overordna forskingsmåla, teoretisk fundament, metodiske val, etiske omsyn og ein diskusjon som integrerer funna frå alle artiklane.

Talet på artiklar som er kravd, varierer mellom fagfelt og fakultet. Ved UiA blir forventningane sette av det relevante ph.d.-programmet og følgjer nasjonale akademiske standardar. Nokre artiklar kan ha medforfattarar, føreset at kandidaten sitt sjølvstendige bidrag er monaleg og tydeleg dokumentert. Ph.d.-kandidatar kan sjå i utfyllande reglar for meir detaljar om kvart enkelt ph.d.-program.

Artiklar som er med i avhandlinga, må også bli brukt på ein måte som gjer at den endelege avhandlinga kan bli deponert i Nasjonalt vitenarkiv (NVA). Vi oppmuntrar ph.d.-kandidatar til å bruke AAM-versjonen (Author’s Accepted Manuscript) av artikkelen i avhandlinga (for meir informasjon, sjå UiA sin rettleiing for rettigheitsbevaring). Dersom den publiserte versjonen (stundom kalla "Version of Record") er føretrekt, er ph.d.-kandidatar ansvarlege for å hente inn løyve frå forlaget til å inkludere denne i avhandlinga.

Ph.d.-kandidatar er aktive partnarar i rettleiingsprosessen. Dei tek ansvar for å drive forskinga si framover, respondere på tilbakemeldingar og halde oppe ei jamn framdrift. Det er forventa at ph.d.-kandidatar:

• Tek initiativ saman med rettleiarane sine til å planleggje og førebu rettleiingsmøte.
• Leverer skriftleg materiale til vurdering innan avtalte fristar.
• Kommuniserer forskingsplanar, utfordringar og utvikling på ein tydeleg måte og i rett tid.
• Dokumenterer framdrift gjennom årlege rapportar og interne milepælar.
• Søkjer rettleiing om etiske spørsmål, datahandtering og god forskingspraksis.
• Deltar i relevante forskingsgrupper, seminar og opplæringsaktivitetar.
• Følgjer krava som er sette av ph.d.-programmet og fakultetet.

Rettleiarar fører kandidaten gjennom dei akademiske og praktiske aspekta ved doktorgradsprosjektet. Dei hjelper til med å forme forskingsplanen, gjev konstruktive tilbakemeldingar og støttar kandidaten si utvikling som ein sjølvstendig forskar. Det er forventa at rettleiarar:

• Tek initiativ saman med ph.d.-kandidaten til å planleggje og førebu rettleiingsmøte.
• Tilbyr jamleg fagleg rettleiing gjennom heile ph.d.-perioden.
• Bidrar til utviklinga av ein realistisk og fagleg solid prosjektplan.
• Gjev tilbakemeldingar på skriftleg arbeid og framdrift i forskinga i rett tid.
• Dokumenterer framdrift gjennom årlege rapportar og interne milepælar.
• Hjelper ph.d.-kandidaten med å finne høveleg opplæring, kurs og formidlingsmål, og innlemmer dei i den relevante forskingsgruppa.
• Støttar kandidaten i å oppfylle etiske og metodiske standardar.
• Skaper eit trygt og respektfullt akademisk miljø.

Fakultetsadministrasjonen, som inkluderer ph.d.-koordinatorar, instituttleiarar, spesialiseringsleiarar, programleiarar og den breiare administrasjonen ved universitetet, gjev rammeverket som støttar rettleiing og ph.d.-utdanning ved UiA. Han sikrar at kandidatar og rettleiarar har tydelege prosedyrar å følgje, og at framdrifta blir følgd opp i samsvar med institusjonelle og nasjonale reglar. Fakultetsadministrasjonen er ansvarleg for å:

• Bistå med oppstartsprosessen.
• Oppnemne rettleiarar og godkjenne endringar i rettleiingsteamet.
• Administrere kurs og studieplanar.
• Sikre at kandidatar er opptekne på rett program og har tilgang til relevant informasjon.
• Organisere obligatoriske evalueringar og framdriftsrapportar.
• Gje rettleiing om regelverk, rettar og prosedyrar.
• Leggje til rette for kommunikasjon mellom kandidatar, rettleiarar, programleiing og forskingsgrupper.
• Planleggje og hjelpe i gjennomføringa av prøveførelesingar og disputasar.

Instituttleiarane har ansvar for å utvikle ein individuell karriereplan saman med ph.d.-kandidaten. Karriereplanen fungerer både som ein refleksjonsprosess og eit praktisk vegkart for å identifisere profesjonelle mål og dei spesifikke aktivitetane som krevst for å nå dei. Han er utforma for å hjelpe ph.d.-kandidatar med å sjå utover dei formelle krava til doktoravhandlinga, og vurdere dei langsiktige kvalifikasjonane sine for roller i akademia, offentleg sektor eller næringslivet.

Kvart år sender ph.d.-koordinatoren ut ein digital årleg framdriftsrapport på vegne av instituttleiinga. Formålet med denne rapporten er å gå gjennom den akademiske utviklinga til ph.d.-kandidaten, identifisere behov for støtte og halde ved like ein konstruktiv dialog mellom kandidaten, rettleiarane og instituttet.

Ph.d.-kandidaten fyller ut hovudrapporten. Denne inkluderer ei oversikt over fullførte og pågåande kurs, milepælar i forskinga, formidlingsaktivitetar og eventuelle akademiske eller praktiske utfordringar ein har møtt på. Rapporten gjev også rom for refleksjonar rundt generelt velvære, arbeidsmiljø og den samla opplevinga gjennom året.

Rettleiarar leverer ein eigen årleg rapport. Vurderinga deira fokuserer på fagleg framdrift sett frå rettleiaren sitt perspektiv, saman med observasjonar om utviklinga i prosjektet og eventuell støtte kandidaten måtte trenge.

Desse rapportane blir haldne uavhengige av kvarandre for å oppmuntre til open og ærleg kommunikasjon. Denne strukturen gjer det mogleg for ph.d.-kandidatar å dele sine erfaringar og for rettleiarar å gje sine faglege vurderingar utan å bli påverka av den andre si innlevering. Det hjelper også instituttet med å identifisere område der det kan vere behov for ytterlegare rettleiing, ressursar eller tiltak.

Midtvegs i ph.d.-perioden skal ph.d.-kandidatar levere skriftleg materiale som viser den noverande utviklinga av avhandlinga. Prosjektet blir presentert på eit seminar, og ein ekstern opponent gjev tilbakemeldingar på fagleg kvalitet, struktur og samla framdrift. Midtvegsseminaret støttar den pågåande utviklinga av prosjektet og bidrar til å identifisere område som kan ha nytte av ytterlegare forbetring.

Når avhandlinga nærmar seg sluttfasen, held mange ph.d.-program eit 90 %-seminar (stundom kalla "sluttseminar"). ph.d.-kandidaten leverer eit nesten ferdig manuskript, noko som gjer det mogleg for den eksterne opponenten å vurdere samanheng, struktur og om avhandlinga er klar for innlevering. Seminaret gjev konstruktive kommentarar som støttar den siste revisjonsfasen. Det gjev også ph.d.-kandidaten øving i å presentere og diskutere avhandlinga i ei formell ramme, noko som er verdifull førebuing til disputasen.

Desse reglane inneheld føresegner om forlenging av tilsetjingsperioden ved lovleg eller avtalt permisjon. Følgjande former for fråvær gjev automatisk forlenging av ph.d.-perioden:

• Sjukemelding
• Foreldrepermisjon
• Ulønt permisjon for å pleie barn
• Permisjon for ammande mødre
• Velferdspermisjon

Ph.d.-programma ved UiA har ei nominell tid på tre års fulltidsstudium. Når arbeidet ikkje er fullført innanfor denne perioden og finansieringa nærmar seg slutten, kan ph.d.-kandidatar søkje fakultetet om forlenging av studieperioden. Søknaden må innehalde tydelege milepælar og ei tidslinje som viser at det er mogleg å fullføre prosjektet innanfor den føreslåtte perioden. Hovudrettleiaren må støtte søknaden. Søknaden må også innehalde ei oversikt over fullført arbeid, som publikasjonar, og ei skildring av arbeidet som står att.

Fakultetet kan gje forlenging på inntil eitt år. Når ei forlenging går utover eitt år etter den opphavelege sluttdatoen, må søknaden bli behandla av ph.d.-utvalet.

UiA PULS tilbyr eit eige kurs i skriving for publisering og presentasjonsteknikk. Kurset er utforma for akademisk tilsette og ph.d.-kandidatar som har som mål å publisere i engelskspråklege akademiske tidsskrift. Skrivekurset fokuserer på:

• Krav i fagfellevurderte tidsskrift
• Strategiar for effektiv akademisk skriving
• Forventningar til struktur, stil og sjanger
• Forståing av publiseringsprosessen
• Styrking av skriveferdigheiter for topptidsskrift innan fagfeltet

Presentasjonskurset fokuserer på:

• Førebuing av materiale, strukturering av innhald og framføring
• Betring av uttale
• Visuelle hjelpemiddel og kroppsspråk
• Tilbakemelding på delar av eigen presentasjon

Dette kurset blir tilbydd regelmessig på begge campusar og er gratis for ph.d.-kandidatar ved UiA.

UiA tilbyr også drop-in-støtte til akademisk skriving gjennom Skrivestua, som er tilgjengeleg for både studentar og tilsette. Skrivementorar gjev rettleiing om:

• Akademisk skriveteknikk
• Struktur og tydelegheit
• Handtering av skrivesperre
• Studieteknikk og lesestrategiar

Publisering med open tilgang (Open Access) gjer forsking fritt tilgjengeleg for alle som ønskjer å lese ho. UiA har fleire system på plass for å hjelpe ph.d.-kandidatar med å publisere ope utan å betale publiseringsavgifter sjølve.

UiA har ein rettleiing for open tilgang som oppmuntrar til at vitskaplege artiklar skal gjerast så ope tilgjengelege som mogleg. Universitetet har også ein rettleiing for rettigheitsbevaring som gjer det mogleg for UiA å gjere artiklar tilgjengelege under ein Creative Commons-lisens, slik at forskinga når ut til eit breiare publikum.

For ph.d.-kandidatar er dei viktigaste stega:

• Vel eit tidsskrift som støttar open tilgang. UiA tilbyr rettleiing og lenker til godkjende publiseringskanalar gjennom biblioteksidene sine.
• Bruk UiA sitt Open Access fond dersom tidsskriftet er eit reint open tilgang-tidsskrift.
•  UiA sitt Open Access fond dekkjer publiseringsavgifter (APC) for artiklar publiserte i reine open tilgang-tidsskrift. For å få støtte må tidsskriftet:
  • vere registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ), og
  • vere godkjend på nivå 1 eller 2 i Kanalregisteret, det nasjonale registeret over publiseringskanalar.
• Søk om støtte gjennom UiA sitt søknadsskjema dersom tidsskriftet oppfyller kriteria. Skjemaet er tilgjengeleg via UiA si nettside for publisering.

Ph.d.-kandidatar er pålagde å registrere alle publikasjonar og forskingsaktivitetar i Nasjonalt vitenarkiv (NVA), det nasjonale systemet for registrering av forskingsresultat i Noreg.

Hovudregelen er enkel: alle forskingsaktivitetar og resultat skal registrerast i NVA.

Forskingsaktivitetar kan inkludere, men er ikkje avgrensa til:

• Tidsskriftartiklar
• Bokkapittel
• Konferansepublikasjonar
• Presentasjonar
• Podkastar
• Intervju i aviser, radio eller andre medium
• Og, etter kvart, ph.d.-avhandlinga

Registrering av forskingsresultat bidrar til nasjonale rapporteringskrav og styrkjer den samla forskingsdokumentasjonen til institusjonen. Det som er viktig, er at kvar registrerte forskingsaktivitet blir ein del av ein synleg akademisk profil som speglar utviklinga og prestasjonane til ph.d.-kandidaten. Over tid skaper dette ei omfattande oversikt over vitskapleg arbeid som kan støtte framtidige søknader, samarbeid og karrieremoglegheiter.

For meir informasjon om korleis du registrerer forskingsresultat i NVA, klikk her.

For ph.d.-kandidatar som er tekne opp på ph.d.-programmet i kunstnarleg utviklingsarbeid, er det obligatorisk å bruke vitenarkivet Research Catalogue. Dette er ei ikkje-kommersiell plattform utvikla av Society for Artistic Research, og er spesielt utforma for å støtte dokumentasjon, presentasjon og publisering av kunstnarleg forsking. Sidan ph.d.-programmet i kunstnarleg utviklingsarbeid ved UiA krev at ph.d.-kandidatar arbeider med multimodale materiale og dokumenterer kunstnarlege prosessar, gjev Research Catalogue ein plattform som er skreddarsydd for desse behova.