Studieplan for Ingeniørfag - mekatronikk, bachelorprogram (2026–2029)

Etter å ha fullført studiet, skal studentene:

Kunnskap

Kjernekompetanse i mekatronikk:

• Ha bred kunnskap om de sentrale komponentene i mekatroniske produkter og systemer.
• Ha bred kunnskap om digitale styresystemer, inkludert deres oppbygning og funksjoner.
• Ha bred kunnskap om elektriske og hydrauliske drivsystemer og deres anvendelser.

Spesialiserte tekniske ferdigheter:

• Ha grunnleggende kunnskaper innen reguleringsteknikk og måleteknikk.
• Forstå ulike materialer og deres bruk i mekatroniske applikasjoner.
• Ha teoretiske kunnskaper innen elektro- og maskinteknikk, som danner grunnlaget for forståelsen av mekatroniske systemer.

Støtteferdigheter og verktøy:

• Ha grunnleggende kunnskaper om bruk av programmeringsverktøy og datasikkerhet, essensielt for moderne mekatroniske systemer.

Matematikk og naturvitenskap:

• Ha grunnleggende kunnskaper i matematikk og naturvitenskap, som er fundamentalt for teknisk forståelse av studiet.

Samfunnsmessig og historisk perspektiv:

• Forstå teknologiens historie, teknologiutvikling, og ingeniørens rolle i samfunnet.
• Være bevisst på konsekvensene av utvikling og bruk av teknologi, både fra et etisk og samfunnsmessig perspektiv.

Ferdigheter

Multidisiplinær produktutvikling:

• Være i stand til å utvikle multidisiplinære produkter, integrere kunnskap fra forskjellige ingeniørfag for å skape innovative løsninger.
• Ha ferdigheter innen strukturert produktutvikling, inkludert planlegging, design og realisering av komplekse produkter.

Teknologiske ferdigheter:

• Mestre avanserte dataverktøy for design og analyse, og forstå underliggende prinsipper for å utvikle egne tilpassede løsninger.
• Anvende programmering for å utvikle og optimalisere mekatroniske systemer.

Spesialiserte tekniske ferdigheter:

• Beherske og videreutvikle digitale styresystemer, en kritisk komponent i automatiserte og intelligente systemer.
• Beherske og videreutvikle elektriske og hydrauliske drivsystemer, viktig for et bredt spekter av industrielle applikasjoner.
• Ha praktiske ferdigheter innen elektro- og maskinteknikk, nødvendig for hands-on arbeid og feilsøking i komplekse systemer.

Generell kompetanse

Innovasjon og utvikling i mekatronikk:

• Ha kompetanse til å drive utvikling av mekatroniske produkter og systemer, både innen industri og næringsliv, og være rustet til å bidra til innovasjon og forbedring av teknologiske løsninger.

Prosjektstyring og samarbeid:

• Beherske prosjektarbeid som arbeidsplattform, inkludert planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon.
• Kunne jobbe effektivt i team og samarbeide på tvers av fagdisipliner, noe som er kritisk for suksess i mekatronikkfeltet.

Samfunns- og etisk bevissthet:

• Ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger.
• Være i stand til å vurdere disse konsekvensene i et etisk og livsløpsperspektiv, og forstå betydningen av bærekraft og ansvarlig innovasjon.

Kommunikasjon og formidling:

• Kunne effektivt formidle fagkunnskap til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Ha evnen til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser for et bredere publikum.

Selvrefleksjon og tilpasning:

• Være i stand til å reflektere over egen faglig utøvelse og tilpasse denne til ulike arbeidssituasjoner.
• Kontinuerlig utvikle egne ferdigheter og tilnærminger for å møte fremtidige utfordringer i en stadig skiftende teknologisk verden

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskoleutdanning godkjent etter fagskoleloven Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev fra alle utdanningsprogram for Elektro og datateknologi. Fra utdanningsprogram for Teknologi og industrifag kvalifiserer alle fagbrev fra VG2-programområdene Arbeidsmaskiner, Brønnteknikk og Kjøretøy, samt fagbrev som skipsmotormekaniker, CNC-operatør, industrimekaniker, industrimontør, industrirørlegger, platearbeider, sveiser, fagoperatør i produksjonsteknikk og fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. Tilsvarende fagbrev fra tidligere læreplaner godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Mekatronikkstudiet ved Universitetet i Agder er nøye utformet for å utruste studentene med kunnskap og ferdigheter til å utvikle intelligente produkter og systemer som kan "sense, think, and act". Dette fundamentale prinsippet er dypt forankret i studiets fagområder. 'Sense'-delen, for eksempel, fokuserer på studier av sensorer og instrumentering, som gir systemene evnen til å oppfatte sine omgivelser. 'Think'-aspektet blir utforsket gjennom emner som datateknologi og programmering, som gir systemene kapasiteten til å prosessere og tolke informasjon. 'Act'-delen involverer mekanikk og elektronikk, som er nødvendige for at systemene kan reagere og handle basert på de analyserte dataene.

Selv om økonomi- og samfunnsfag tilbyr en verdifull kontekstualisering av teknologiens rolle i samfunnet, ligger studiets hovedfokus på en dyptgående teknisk forståelse. Dette innebærer en omfattende utforskning av fag som elektronikk, mekanikk, 3D-design, instrumentering, maskinteknikk, materialteknologi og reguleringsteknikk. Disse nøkkelområdene er sentrale for å gi studentene de nødvendige ferdighetene for å utvikle avanserte mekatroniske systemer, som er avgjørende i moderne teknologiske innovasjoner.

I tillegg til den teoretiske undervisningen, legger studieprogrammet stor vekt på praktisk læring. I løpet av de fire første semestrene, er det integrert tre prosjektemner som har som mål å gi studentene en praktisk anvendelse av teorien de har lært. Dette inkluderer å jobbe med reelle problemstillinger i emner som enten er foreleste tidligere, eller som foreleses parallelt. Dette tilnærmingen sikrer at studentene ikke bare lærer teorien, men også får verdifull erfaring i å anvende denne kunnskapen i praktiske situasjoner, noe som er avgjørende for deres fremtidige karriere som mekatronikkingeniører.

I løpet av det tredje studieåret får studentene muligheten til å velge sin egen fagprofil. I det femte semesteret velger studentene relevante valgfag for å spesialisere seg innen et ønsket fagområde. Noen av valgemnene som tilbys inkluderer servoteknikk, robotikk, innebygde datasystemer, industriell IT, maskinelementer og FEM-analyse. Studenter har også muligheten til å velge andre fag tilbudt ved Universitetet i Agder, eller fag fra andre universiteter i Norge. Det femte semesteret kan også brukes til et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet, noe som gir verdifull internasjonal erfaring. Det er også lagt opp til å kunne utføre internship/praksis i løpet av dette semesteret, hvor studenten kan jobbe med en reell problemstilling knyttet til industri og næringsliv.

I løpet av femte semester velger studentene også tema for sin bacheloroppgave fra en katalog med mange spennende prosjektforslag fra både UiA og næringslivet. Denne oppgaven utføres i det sjette og siste semesteret. Denne avsluttende fasen av studiet gir studentene en unik mulighet til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på reelle problemstillinger, og forbereder dem for en karriere i utvikling og innovasjon av mekatroniske produkter og systemer.

TRES-ordningen er for søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som har generell studiekompetanse, men som mangler den nødvendige fordypning i matematikk og fysikk. Y-veien er for søkere med relevant fagbrev eller teknisk fagskole.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) –gjennomføres 1. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs 2 matematikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Matematikk 1 de neste 8 ukene av semesteret.

Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs fysikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Fysikk de neste 8 ukene av semesteret.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester. Undervisningen i norsk som redskapsfag vil går parallelt med den ordinære undervisningen i 1. semester. Studenter med teknisk fagskole er fritatt for NO-007.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer er fellesforelesninger, gruppearbeid, laboratoriearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å fullføre studiene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgaven er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

Flere emner i 5. semester undervises på engelsk, og i flere emner benyttes internasjonal pensumslitteratur. Emnene som undervises i 5. semester er valgemner. Vi har god erfaring med å ta imot studenter som kommer inn på utveksling til oss, og det er dermed lagt opp til at disse studentene kan ta emner i 5. semester, som kan undervises på engelsk ved behov.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Enkelte emner har krav for at studentene skal kunne starte på disse.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Som mekatronikkingeniør åpner det seg et hav av muligheter innenfor en rekke spennende og varierte sektorer. Utdannelsen gir deg kompetanse som er etterspurt i mange felt, fra produktutvikling og teknisk design til drift og vedlikehold i automatiserte industrier som mekanikk, prosessindustri, offshore, og næringsmiddelindustri. I tillegg er det store muligheter innen instrumentering, automatisering og styring av prosesser, samt i konstruksjons- og konsulentbedrifter og innen teknisk salg.

Studiet kvalifiserer for opptak til masterstudier ved en rekke læresteder. Ved Universitetet i Agder kvalifiserer studiet til masterprogram i mekatronikk, masterprogram i fornybar energi, masterprogram i bygg og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.