På workshopen presenterte førsteamanuensis Maret Hætta hvordan deres lærerstudenter besøker forskjellige lokalsamfunn og lærer av samiske tradisjonsbærere. Hætta vektla at arbeithietu, den samiske tradisjonskunnskapen, består av kunnskap og praktiske erfaringer. Den er også unik for ulike lokalsamfunn. Studentene er med på reinslakt og lærer å bruke hele dyret. De er med på tradisjonelt fiske med not og skiturer med isfiske. De lærer hvordan samiske tradisjonelle båter har blitt laget og om den samiske stjernehimmelen og alle historiene knyttet til den.
Gjennom å oppsøke steder og lære praksiser av tradisjonsbærere som har drevet dem over lang tid, bygges lærestudentenes birgejupmi. Birgejupmi er et nordsamisk begrep som beskriver grunnlaget for å opprettholde liv og levemåte. Det handler ikke bare om materielle ressurser, men også kulturelle verdier, økologisk kunnskap, bærekraftig ressursbruk, sosiale nettverk og den åndelige forbindelsen til land og sjø.
Ragnhild Bjåen fortalte om reindriften i Setesdalen. Bjåen vektla at tamreindriften på fjellgårende på Bjåen var avhengig av tradisjonskunnskapen til de samiske gjeterne. Samtidig hadde fjellbøndene kunnskapen om lokale forhold på stedet. Dermed var det møte mellom samisk arbeidihetu og lokale bønnens birgejupmi som muliggjorde reindriften på fjellgårdene i Setesdalen.
Stedsbasert læring om samer i sør er UiA sitt prosjekt inn i Dembra LU sin oppfølging av sannings- og forsoningskommisjonen sin rapport, for å øke kompetansen omkring samiske tema i lærarutdanningene. Over to år skal prosjektet bygge kompetanse og utvikle undervising ut fra samisk aktivitet og liv knyttet til reindrift i Setesdalsheiane for hundreår siden