Kan du fortelle litt om din akademiske bakgrunn og karriereveien du har gått for å komme dit du er i dag? Hvordan ble du interessert i språktilegnelse og språklæring?
Da jeg først begynte å studere engelsk, ønsket jeg å bli tolk eller oversetter, men etter å ha tatt et emne om språktilegnelse ved daværende Høgskolen i Bodø (nå Nord Universitet) ble jeg rett og slett fascinert av hvordan babier lærer språket samt hvordan en flerspråklig hjerne kan håndtere flere språk samtidig. Kort tid etter fikk jeg mitt første barn, noe som forsterket interessen siden jeg da kunne se dette skje rett foran øynene mine (barna mine vokser med tre språk hjemme). Det var først gjennom arbeidet med PhD-prosjektet mitt at jeg begynte å jobbe med språklæring og språkdidaktikk i skolesammenheng. Men jeg jobber fortsatt en del med teoretisk lingvistikk og flerspråklighet, i tillegg til språkdidaktikk.
Hva jobber du med for tiden?
Jeg har alltid flere prosjekter gående, ofte i samarbeid med lokale skoler. Akkurat nå setter vi i gang et prosjekt som undersøker hvordan man kan bruke elevers språklige ressurser i språkundervisning, dvs. for eksempel hvordan en lærer kan bruke både elevers førstespråk (ikke bare norsk, men alle førstespråk som finnes i klasserommet) i engelskundervisning samt både førstespråket og engelsk i fremmedspråkundervisning. Her samarbeider jeg med Dragana Surkalovic fra Oslo Met samt en lærer fra en av våre LU-skoler. Læringsmål knyttet til bruk av flerspråklighet i videre språklæring har vært i inkludert i læreplaner i ulik grad siden 2006, men de er lite brukt og lærere utrykker stor usikkerhet om hvordan de skal utnytte elevers språkressurser i engelsk- og fremmedspråksundervisning. I prosjektet bruker vi design-basert metode (design-based research) og jobber sammen med læreren for å utvikle, utprøve og videreutvikle både konkrete metoder og den teoretiske bakgrunnen for språkundervisning som ser på språk som et system og ikke bare et sett med regler man må lære utenatt.
Du er også prosjektleder for et prosjekt om hvordan Kristiansand-elevers sosioøkonomiske bakgrunn påvirker resultater i nasjonale prøver i engelsk og lesing. Kan du fortelle litt om prosjektet og bakgrunnen for det?
Det som er interessant er at sosioøkonomisk bakgrunn tilsynelatende ikke påvirker resultatene i engelsk, eller rettere sagt, påvirker engelskresultatene mye mindre enn i norsk (lesing) og regning. Dette skjer ikke bare i Kristiansand, men oppvekststaben i Kristiansand kommune ønsket å se nærmere på mulige årsaker til denne uventede utjevningen på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn. Vi prøver å se på mulige årsaker for at noen skoler skårer vesentlig bedre i engelsk enn i lesing mens på andre er resultatene mer like mellom engelsk og norsk. Vi kartlegger bl.a. elevers bruk av engelsk på fritiden, intervjuer engelsk og norsklærere samt analyserer oppgaver i nasjonale prøver for å kunne forklare denne uventede utviklingen.
Er det noen spesifikke verk, teorier, konsepter eller metoder innen f.eks. pedagogikk eller språkdidaktikk som du anser som særlig nyttige i arbeidet ditt, eller som har vært sentrale for din utvikling som forsker?
Det som aldri slutter å fascinere meg er hvordan mennesker lærer språk. Hvordan kan det ha seg at en baby som er «utsatt» for et eller flere språk lærer seg språkene uansett hvor komplekse eller motstridende «data» den mottar i omgivelsene sine. Og det slutter ikke der. Vi ser at mennesker som behersker flere språk tenker og reagerer gjerne litt annerledes enn de som kun kan ett språk, samt at flerspråklighet til en viss grad beskytter hjernen mot aldring (mine kolleger på Institutt for fremmedspråk og oversetting har nylig avsluttet et omfattende prosjekt med dette temaet: https://ell.uia.no/fab/). Altså, språkkunnskap og språkbruk er noe som i stor grad former oss som mennesker, og det å åpne denne verden for elever som lærer seg nye språk i klasserommet og utdanne lærere som kan lede dem inn i livslang flerspråklighet er en veldig spennende del av mitt arbeid.
Er det noen kommende utgivelser, konferanser, seminarer eller andre akademiske begivenheter som du ser frem til?
Sammen med min forskningsgruppe STAR (Syntax: Theoretical and Applied Research) organiserer vi en internasjonal workshop i Kristiansand i november, så det er det som opptar meg mest akkurat nå. Temaet for workshopen er kort fortalt hvordan teoretisk og anvendt språkvitenskap burde informere klasseromspraksiser i språkundervisning og hva skjer når språklæring er mer direkte knyttet til språkvitenskap, dvs. hvis lærere og elever behandler språk som et vitenskapelig objekt som kan utforskes og ikke bare som et verktøy de skal lære seg å bruke. Lenke til workshopnettsiden: https://www.uia.no/english/about-uia/faculty/humanities-and-education/events/course-conference-seminar/lalc.html