Inkluderende språk og kommunikasjon
Ordene vi bruker former hvordan vi ser verden. Med riktige ord kan vi inkludere flere – og bryter ned gamle normer og fordommer.
Hva er utfordringen?
Språk er mer enn «bare ord». Det former hvordan vi ser verden. Det kan åpne dører, men også stenge folk ute uten at vi tenker over det.
Språket formes av normer: uskrevne regler for hva som regnes som normalt. Fordi normen føles selvskreven, trenger den sjelden forklaring. Derfor kalles en mannlig leder bare leder, mens en kvinnelig leder ofte får presisert kjønnet.
Hva er en norm?
En norm er en uskreven regel for hva som regnes som normalt. Vi legger sjelden merke til normene før noen bryter dem. Eksempel: nordmann tolkes som lys i huden, og familie betyr mor, far og barn. Det virker uskyldig, men kan likevel skape et snevert bilde og utestenge folk helt uten at vi mener det.
Normkritikk handler om å sette spørsmålstegn ved normene vi tar for gitt: Hvem blir usynliggjort? Hvordan kan vi bryte mønstrene for å skape plass til flere?
Tenk på bildene dine som et speil: Hvem får se seg selv, og hvem forblir utenfor rammen? Jo flere vi speiler, desto større og varmere blir fellesskapet.
Hvem mener vi når vi sier innvandrer?
Ord som innvandrer, annen etnisk tilhørighet eller ikke-hvit kan oppleves feil eller forvirrende – særlig når de brukes om personer med røtter fra et annet land, som er født eller oppvokst i Norge.
Når slutter man egentlig å være innvandrer? Bruk heller mer nøytrale ord som flerkulturell eller person med minoritetsbakgrunn.
Rom for alle
Universell utforming handler om å tilrettelegge tjenester og omgivelser slik at de kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsvariasjon. For eksempel:
- Viktige beskjeder formidles både via høyttalere og andre tilgjengelige kanaler.
- Alle videoer tekstes med lydbeskrivelse.
- Arrangementer holdes i lokaler som er uten nivåforskjell eller har heis/rampe. Og tilbyr tegnspråktolking ved behov.
Bruk funksjonsmangfold eller funksjonsvariasjon når du beskriver mangfold i en gruppe eller i samfunnet. Når det gjelder én person med en nedsatt funksjon, bruk funksjonsnedsettelse. Spør gjerne personen hvordan de selv ønsker å omtales.
Ikke alle passer i to kjønn
Vi lever i et samfunn der vi ofte antar at alle er enten kvinner eller menn, noe som usynliggjør flere kjønnsidentiteter. Når vi snakker om kjønn som et spekter, betyr det at kjønn ikke bare er «mann eller kvinne», men kan oppleves og uttrykkes på mange måter.
- Kjønnsidentitet er en persons subjektive opplevelse av eget kjønn.
- Kjønnsuttrykk er hvordan du uttrykker kjønn utad. For eksempel gjennom klær, sminke, hår og stemmeleie.
Kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan ligge ulike steder på spekteret. For noen er det tydelig, for andre er det mer flytende.
Et tips er å bruke pronomenet hen når kjønnet er ukjent. Alle har sin egen kjønnsidentitet, og derfor kan det være lurt å spørre hvilke ord og pronomen folk bruker om seg selv.
Kjønnsspekteret
Hvor på spekteret er du?
Likestilt språk
Kvinnefotball → Fotball
Homobryllup → Bryllup
Handicaptoalett → Toalett eller universelt utformet toalett
Innvandrerkvinne → Kvinne eller flerkulturell person, avhengig av hva som er relevant i sammenhengen det brukes i
Spør deg selv: Er disse egenskapene viktige å fremheve i denne sammenheng – eller brukes de for å påpeke at noe ikke er normalt?
Huskeliste
- Hvem ser seg selv i teksten din – og hvem blir stående utenfor?
- Kunne en døv eller blind person fått med seg innholdet?
Hvilke skjulte normer formidler du – uten å legge merke til det?
Tips!
- Bytt ut ett kjønnsstereotypt yrkesnavn i dag (f.eks. brannmann → brannkonstabel).
- Tekst en kort video eller legg til bildetekst på et innlegg.
Hva kan du gjøre i din rolle?
Mediehus og byrå
Jobb systematisk med inkluderende språk og representasjon.
- Unngå kjønns- og rollemarkører som ikke er relevante for saken.
Skriv leder i stedet for kvinnelig leder. - Bruk presist og nøytralt språk.
Skriv flerkulturell i stedet for innvandrer. - Sørg for mangfold blant kilder og eksperter.
Universiteter og høyskoler
Gjør formidlingen tilgjengelig for flere.
- Tekst forelesninger og videoer.
- Bruk inkluderende språk i fagportretter og kommunikasjon.
Unngå tunge akademiske formuleringer som: Diskursive praksiser reproduserer sosiale maktstrukturer. Skriv heller: Måten vi snakker på kan bidra til å opprettholde ulikheter i samfunnet. - Speil studentmangfoldet i kommunikasjonen.
Offentlig- og privat sektor
Kommuniser klart og inkluderende til hele befolkningen.
- Bruk klart og forståelig språk.
- Unngå unødvendige merkelapper.
Skriv kvinne i stedet for innvandrerkvinne. - Sørg for universell utforming av informasjon og tjenester.
Rekruttering
Bruk språk som inviterer flere inn.
- Fjern ekskluderende formuleringer.
- Bruk kjønnsnøytralt språk og inkluderende formuleringer.
Hos oss er mangfold en styrke – vi tilrettelegger ved behov. - Informer tydelig om tilrettelegging og like muligheter i prosessen.