Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag

Understanding how excellence-based funding affects academic recruitment is central to evaluating the broader implications of performance-oriented research policies. We study the Department of Excellence Initiative (“Dipartimenti di Eccellenza”) in the Italian higher education system. Unlike other excellence initiatives in Europe, this programme was directed at departments rather than universities. We investigate the effect of the initiative on new faculty positions, distinguishing between external recruitment and internal promotion, as well as different career stages. We also analyse heterogeneity across departmental categories, differentiating between first-tier (top-rated) and second-tier (near-elite) departments. Our findings indicate a positive effect on the creation of new faculty positions within funded departments, particularly through external recruitment and across various career stages. Notably, we provide evidence of greater benefits accruing to second-tier departments relative to their first-tier counterparts, particularly with respect to entry-level tenure-track positions.

The growth of scientific journals is constrained by a trade-off between selectivity and reputation. A strong reputation attracts submissions but enhancing reputation requires selectivity, meaning many submissions must be rejected. Conversely, lowering selectivity allows journals to publish more papers but also lowers the average quality of published work, undermining reputation and eventually attracting fewer submissions. Because of this trade-off, scientific journals display moderate growth rates. In recent years, however, some publishers whose revenues depend largely on gold open access (OA) article processing charges (APC) have displayed staggering growth rates. One strategy to circumvent the selectivity–reputation trade-off is to inflate self-citations contributing to the journal impact factor (JIF). We investigate the citation flows of 8,360 journals from the 20 largest for-profit publishers included in the Journal Citation Report by Clarivate, over a period of 25 years (1997–2021). Using a gravity model of journal citation flows, we find that Gold OA journals display high self-citation rates, particularly to articles contributing to the JIF. This pattern is much more pronounced among journals owned by two large Gold OA publishers. Moreover, the intensity of self-citations for these two publishers’ journals increased with growth rate, suggesting that self-citations contributed to counteracting a decline in citations resulting from rapid expansion.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan organisering av barneverntjenesten påvirker realiseringen av oppvekstreformens ambisjoner om tidlig innsats, tverrsektoriell samhandling og helhetlig tjenester. Problemstillingen er formulert som: «Betyr organisering noe for realiseringen av oppvekstreformens ambisjoner?» Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført som et komparativt case-studie av tre kommuner med ulik organisering av barneverntjenesten. Datagrunnlaget består av semistrukturerte intervjuer med ni ansatte i barneverntjenesten på ulike nivåer i organisasjonen. Det er benyttet en tematisk intervjuguide med utgangspunkt i sentrale temaer som organisering, arbeidsdeling, samhandling og erfaring med oppvekstreformens intensjoner. Dataene er analysert ved hjelp av tematisk analyse, med fokus på både likheter og forskjeller på tvers av kommunene. Analysen identifiserer tre ulike organisasjonsmodeller; en lokalforankret modell, en sammenhengende oppfølgingsmodell og en prosessorientert spesialistmodell. Modellene representerer ulike prioriteringer knyttet til nærhet, kontinuitet og spesialisering, og illustrerer hvordan organisering legger ulike rammer for arbeid, oppfølging og samhandling. Funnene viser at organisering har betydning for hvordan arbeidet struktureres, blant annet gjennom fordeling av ansvar, grad av kontinuitet og hvordan samhandling organiseres. Samtidig fremkommer flere gjennomgående likheter på tvers av modellene. Tidlig innsats forstås i hovedsak som et ansvar utenfor barneverntjenesten, mens barnevernet ofte får en koordinerende rolle når saker utvikler seg til barnevernssaker. Relasjonelle faktorer som tid, tillit og tilgjengelighet fremheves som avgjørende for kvalitet i arbeidet, og samhandlingen oppleves som krevende uavhengig av organisasjonsmodell. Videre viser studien at de ulike modellene har både styrker og sårbarheter. Modeller med sterk lokal forankring legger til rette for nærhet og uformell samhandling, mens modeller med høy grad av kontinuitet styrker relasjonsarbeid og stabil oppfølging. Spesialiserte modeller gir tydeligere ansvarsfordeling og faglig fordypning, men øker samtidig behovet for koordinering og kan utfordre helhet i oppfølgingen. Oppgaven konkluderer med at organisering er viktig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å realisere oppvekstreformens ambisjoner. Realiseringen av reformens mål er i stor grad avhengig av samspillet mellom formelle strukturer, relasjonelle forhold, kapasitet, ansvarlighet og felles forståelse på tvers av tjenester. Studien peker dermed på at utfordringer knyttet til samhandling i større grad handler om koordinering og rammebetingelser enn organisering alene.