English version of this page

KODEM KODEM (Coordinated Online Panels for Democracy and Governance

Varighet: 01.01.2025 – 31.12.2029
Prosjekttype: Forskningsprosjekt
Tilknytning: Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag

Kontaktpersoner

Jarle Trondal UiA Prosjektleder

Prosjektbeskrivelse

KODEM (Koordinerte Onlinepaneler for Demokrati og Styring) ledes av Universitetet i Bergen (UiB) og er et banebrytende forskningsprosjekt som har som mål å etablere en ny nasjonal infrastruktur for samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig undersøkelsesforskning i Norge.

Gjennom KODEM utvikles det digitale, nasjonalt representative paneler bestående av nøkkelgrupper i samfunnet og styringssystemet. Disse inkluderer:

Medborgerpanel
Forvaltningspanel (ledet av Universitetet i Agder)
Journalistpanel
Representantpanel

Formål

KODEM skal bli et ledende verktøy for datainnsamling og analyse innen samfunnsvitenskapene. Prosjektet legger til rette for:

Metodisk avansert datainnsamling, inkludert eksperimentelle design og langtidsstudier.
Koordinert datainnsamling på tvers av samfunnsgrupper – borgere, politikere, forvaltning og journalister.
Styrket samarbeid mellom forskningsmiljøer, fagområder og universiteter – både nasjonalt og internasjonalt.

Etter fem år vil KODEM gå over i en permanent driftsfase og bli en sentral søyle i norsk samfunnsvitenskapelig forskning.

Les mer på prosjektets hovedside

Deltakere

Jarle Trondal UiA Prosjektleder

Faleide, Ingrid Kvåle & Nordø, Åsta Dyrnes (2025). Second-order beliefs among citizens, elected political elites, and unelected political elites: Insights from Norwegian climate policy. European Journal of Political Research. ISSN 0304-4130. doi: 10.1017/S1475676525100467. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Second-order beliefs – what political actors think others think – can shape agenda-setting and even shift public opinion. Because of the collective-action nature of mitigating human-caused climate change, such second-order political beliefs are particularly important to study. Through an innovative survey design focusing on a policy proposal to introduce meat-free days in canteens, we present the first simultaneous comparison of ordinary citizens’, locally elected political representatives’, and centrally employed public administrators’ own opinions and their ability to accurately identify the majority position of citizens. While citizens are split in their opinion on meat-free days in canteens, a clear majority of unelected elites support it, and most elected elites do not support this policy. Nonetheless, we find that all three groups tend to underestimate the level of policy support among citizens. Through rigorous analysis, we show that elected elites are significantly more likely to underestimate public support for a meat-free day compared to citizens and unelected elites. These results provide important insights into the dynamics of democratic governance and suggest that underestimation of citizens’ support for climate policies may further complicate an already challenging policy area.

Se alle arbeider i NVA

Eldevik, Tor; Tvinnereim, Endre; Broderstad, Troy Saghaug; Holm, Arne O & Pedersen, Wenche (2026). Hva skjer når EU stemmer nei til Norge? doi: https:/arcticfrontiers.com/conference-program/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Vi gjentar fjorårets suksess, og setter EU på agendaen under Arctic Frontiers i Tromsø. USA er gått fra vår viktigste allierte til uklar trussel, og EU gjør klar bazookaen til handelskrig. Norge ligger ubehagelig til i kryssilden. Ikke er vi medlemmer av Tollunionen. Og hva gjør vi uten USAs sikkerhetsgaranti? Det siste årets hendelser viser at EU heller ikke prioriterer handelsinteressene til dem som ikke ønsker å være på innsiden. Hvorfor skulle de det? Hva skjer hvis bazookaen går av og EU sier nei til Norge? Vi trenger nå åpenbart pålitelige allierte. Hvem satser vi på? Hva vil det kreve av oss? Paneldeltakere: Maja Sojtaric, politisk redaktør, Nordlys Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø (Ap) Arne O. Holm, redaktør, High North News Endre Tvinnereim, professor, Universitetet i Bergen Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet Ordstyrer: Tor Eldevik, instituttleder for Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Arrangert av Universitetet i Bergen.
Tvedt, Anette Broch Mathisen; Knutsen, Stig Morten; Evenset, Anita & Tvinnereim, Endre (2026). Deep-sea minerals. Where are we now? doi: https:/arcticfrontiers.com/conference-program/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The shift from fossil energy to green energy (wind, solar, green hydrogen) requires large amount of a range of metals to sustain the fabrication of wind turbines, solar panel, cables and batteries. Also, there is an ongoing awareness in the present geopolitical situation, that Europe and our allies should work to become less dependent on other countries for the supply of critical minerals. The Norwegian seabed between Norway and Greenland is known to contain large amount of critical metals. These metals are found in polymetallic sulphide deposits that are formed on and within the seabed by volcanic hydrothermal activity associated with seafloor spreading. In the ongoing discourse on the extraction of these deep-sea minerals there are worries about the possible environmental impacts from such mineral extraction. This is the background for the project EMINENT (Energy Minerals for the Netzero Transition 2023-2025). The program was funded by the Green Platform program (The Research Council of Norway, SIVA and Innovation Norway) with the aim to establish the basis for an integrated value chain for deep-sea minerals with smaller environmental footprint than current mining operations. The project has developed and demonstrated new technology and methodology within both environmental monitoring, resource exploration, production and mineral processing. This event is co-hosted by Akvaplan-niva, aDepth and the University of Bergen
Faleide, Ingrid Kvåle & Ivarsflaten, Elisabeth (2026). Ideological Roots of Second-Order Political Beliefs. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Political behavior is shaped not only by what citizens believe themselves, but also by what they think others believe (second-order political beliefs). Bridging classic research on voter behavior with theories of psychological projection, we argue that ideology structures how voters interpret public opinion, and we demonstrate that this influence operates through their own political attitudes (first-order beliefs). We test this through a comparative survey experiment fielded in six European countries. Respondents evaluated policy proposals that varied both in domain (environmental action vs. religious accommodation) and in how demanding the proposed change was (adding new options vs. removing existing ones). Across all proposals, we find strong evidence of mediation: ideological differences in perceptions of public opinion are almost entirely transmitted through respondents’ own beliefs. Using a moderated mediation analysis we also find that the magnitude of this indirect effect depends on the type of policy proposal. Ideology plays a substantially larger role when policies are polarizing than when they are more consensual. These findings show that second-order beliefs are not uniformly ideological, but that their ideological imprint depends on how the specific policy proposal is shaped.
Ursin, Lars Holger & Tvinnereim, Endre (2025). Undervurderte partiene klimavelgerne? [Journal]. Energi og klima. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
MDG gjør et kraftig byks på flere meningsmålinger. Noe kan være taktisk stemmegivning, men nye forskningsresultater tyder også på at flere velgere er mer opptatt av klima og miljø enn mange har trodd.
Eldevik, Tor & Tvinnereim, Endre (2025). Dette er ikke en EU-debatt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
EØS-avtalen er kommet for å bli, samtidig svekkes kronen og euroen er dyr. Finland og Sverige er blitt med i NATO. Men med Trump søker USA mer alenegang og mer dominans. Og Kina melder seg på. Tyngdepunkt flyttes, i Norden, i Arktis – i forhold til EU og verden. Hva er betydningen for Norge? Blir vi mer sentrale eller mer perifere? Er det en endring til det bedre for den som står utenfor EU? Hva ville vært annerledes hvis vi var medlem? Det var 22 år mellom folkeavstemningene i 1972 og 1994 – og det er 31 år siden 1994. Er en ny nasjonal debatt i emning, en ny folkeavstemning? Vi stiller med panel som tenker høyt om dette, og inviterer publikum til å bli med.
Tvinnereim, Endre & Eskeland, Gunnar (2025). Public Acceptance: Where do the People Stand? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Public Acceptance: Where do the People Stand?
Tvinnereim, Endre & Vandvik, Vigdis (2025). Tar vi naturen for gitt? — Varmere Våtere Villere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Arrangør: Bjerknessenteret for klimaforskning Inngang: Gratis og åpent
Tvinnereim, Endre & Xiaozi, Liu (2025). Hva opptar norske velgere? Bevegelser i nordmenns hjertesaker 2013-25. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 41(3), s. 96–105. doi: 10.18261/nst.41.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Norsk medborgerpanel har i 12 år spurt norske innbyggere hvilke politiske saker som er viktigst for dem. Over 31 000 personer har deltatt over 25 runder fra 2013 til 2025. Analyser av svarene viser at helse, miljø, økonomi, utdanning og velferd er de mest omtalte sakene over tid. Kvinner og personer med høy utdanning nevner oftere miljø mens menn oftere nevner økonomi som politisk hjertesak. Dataene fra februar-mars 2025 viser at markant flere nevner saker som har med internasjonale forhold å gjøre. Endringen er særlig synlig blant menn og i høyere aldersgrupper, men effekten er jevn på tvers av utdanningsnivå. Den økte betydningen av forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål for velgerne er stor nok til at den kan få konsekvenser for stortingsvalget i 2025.
Ivarsflaten, Elisabeth & Nordø, Åsta Dyrnes (2025). Valganalyse 2025: Listhaug vs. Solberg – var det lurt? Høyskolen Kristiania. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hva hadde det å si for borgerlig side at Fremskrittspartiet (FrP) gikk til valg på at det største partiet skulle få statsministerposten?