Avhandlingens tittel:
Sexual health communication in gynecological cancer follow-up care
Gynecological cancer survivors’ and nurses’ experiences with sexual health communication and its impact on sexual health related outcomes
- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.30
Tema for prøveforelesningen:
Ulike teoretiske modeller for å tilnærme seg seksuelle helseproblemer for helsepersonell.
En introduksjon til de vanligste måtene å introdusere begrepet seksuelle helse-relaterte problemer i pasient/omsorgsgiver-situasjoner, den underliggende teorien og evidensen for bruk, samt styrker og svakheter ved modellene. Presentasjonen bør inkludere minst disse modellene:
• PLISSIT
• Ex-PLISSIT
• BETTER
Les avhandlingen i AURA
Disputasleder: Førsteamanuensis Dag Tomas Sagen Johannesen, instituttleder ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
Evalueringskomite:
- 1. opponent: Overlege og spesialist i klinisk onkologi, PhD Trine Jakobi Nøttrup, Afdeling for Kræftbehandling, Rigshospitalet, København, Danmark
- 2. opponent: Førsteamanuensis (Dosent) Tommy Carlsson, Hälsovetenskapliga institutionen, Röda Korsets Höskola, Sverige
- Leder av bedømmelseskommisjonen: Dosent, PhD Torunn Kitty Vatnøy, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Professor Emerita Liv Fegran, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
- Medveileder: Seksjonsoverlege, Professor Ingvild Vistad, Kvinneklinikken, Sørlandet Sykehus HF og Universitetet i Oslo, Campus Sør
Sammendrag
Hvert år rammes rundt 1 800 kvinner i Norge av gynekologisk kreft, og om lag 22 000 kvinner lever med en slik diagnose etter endt behandling. Mange av disse opplever seneffekter som påvirker livskavlitet, både fysisk, psykisk og sosialt. Seksuell helse blir ofte oversett i kreftoppfølgingen, til tross for at behandlingen kan ha stor innvirkning på kvinners seksualitet.
Denne doktorgradsavhandlingen er en del av «Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology» (LETSGO)-studien, hvor oppfølgingen etter gynekologisk kreft har blitt gjort mer persontilpasset for halvparten av deltakerne (intervensjonsgruppen), mens den andre halvparten har mottatt tradisjonell oppfølging (kontrollgruppen). Tolv sykehus har deltatt – fem har endret oppfølgingen, og syv har fortsatt som før. Totalt har 755 kvinner med gynekologisk kreft deltatt i studien.
En sentral endring i intervensjonsgruppen var at sykepleiere, i stedet for leger, overtok halvparten av oppfølgingene. Sykepleierne hadde blant annet som oppgave å systematisk ta opp seksuell helse. Pasientene ble fulgt i 1–3 år, avhengig av tilbakefallsrisiko og plager.
Formålet med avhandlingen var å undersøke hvordan både kvinner med gynekologisk kreft og sykepleiere opplevde samtaler om seksuell helse, og om dette påvirket kvinners seksuelle aktivitet og andre utfallsmål ett år etter endt behandling. Avhandlingen består av tre studier: kvalitative intervjuer med kvinner som ble fulgt opp etter gynekologisk kreft (studie 2), intervjuer med sykepleiere (studie 1), og en sammenligning mellom intervensjons- og kontrollgruppen (studie 3) på selvrapporte spørsmål realtert til sekuell aktivitet og andre utfallsmål.
Resultatene viser at samtalene ble positivt mottatt. Kvinnene beskrev at de følte seg sett og tatt på alvor, og sykepleierne opplevde økt trygghet i å snakke om seksualitet. Selv om det ikke ble funnet statistisk signifikante forskjeller i seksuell aktivitet og andre utfallsmål, viste de kvalitative funnene at samtalene hadde stor verdi for kvinnene med gynekologisk kreft.
Avhandlingen tydeliggjør kompleksiteten i kommunikasjon om seksualitet, og viser verdien av å kombinere kvalitative og kvantitative metoder. Funnene understreker behovet for mer pasientsentrert oppfølging, og for bedre verktøy til å vurdere seksuell helse i klinisk praksis.
Seksuell helse har fått økt oppmerksomhet i kreftomsorgen, og denne studien viser at systematisk samtale om seksualitet lar seg gjennomføre i vanlig klinisk praksis. Den gir viktig kunnskap som kan bidra til å styrke pasientenes livskvalitet og utvikle nasjonale retningslinjer.
Om kandidaten
Anita Paulsen (f. 1974) er utdannet sykepleier ved Høyskolen i Agder (nå UiA) i 2001. Paulsen har arbeidet ved Sørlandet Sykehus HF Kristiansand som sykepleier, fagutvikler, assisterende avdelingsleder og forskningssykepleier ved Kvinneklinikken, Senter for Kreftbehandling, Kirurgiske senger og Overgrepsmottaket i Agder. De siste 18 årene har hun også arbeidet som sexologisk rådgiver (NACS) ved Gynekologisk/Kvinneklinikken poliklinikk. Paulsen har videreutdanning i sexologisk rådgivning fra 2007 og en mastergrad i i klinisk helsevitenskap fra Universitetet i Agder (UiA) i 2018. Paulsen har i flere år hatt engasjementer ved Institutt for helse og sykepleievitenskap ved UiA, og høsten 2019 ble hun fast ansatt som universitetslektor ved Institutt for psykososial helse.
Paulsens doktorgradprosjekt er finansiert av Helse Sør Øst og er tilknyttet LETSGO studien ved Sørlandet Sykehus. Parellet med stillingen sin som sexologisk rådgiver på sykehuset har hun fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA fra juni 2020.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder Dag Tomas Sagen Johannesen, kopi til ph.d.-adm. Eli Andås.
Kontaktperson
/om-uia/fakultet/helse-og-idrettsvitenskap/forskning/disputaser/anita-paulsen.html, 149:3: ${include:contact}: https://www.uia.no/om-uia/ansatte/elian/index.html?vrtx=vcf does not exist