Ingunn Vines Kvamme

• Kvamme, Ingunn (2021). Korleis utvikla samfunnsfagdidaktikken for barnehagelærarar? I Horrigmo, Kirsten Johansen & Rosland, Kristine Toft (Red.), Fagdidaktikk for SRLE : Barnehagens fagområder kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202651510. s. 36–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Kvamme, Ingunn (2016). Social integration of refugees. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 9781472487827. s. 112–126. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene (2020). Må vi virkelig snakke om dette fremdeles? Fulltekst i vitenarkiv
• Kvamme, Ingunn; Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi (2011). Kontantstøtte til 2-åringer, valgfrihet for hvem? Fulltekst i vitenarkiv
• Kvamme, Ingunn (2024). Den statlige styringen av barnehagen - konsekvenser for politikk, profesjon og pedagogikk. Universitetet i Agder. ISSN 9788284272214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen utvikler mer kunnskap om norsk barnehagepolitikk på grunnlag av en analyse av den statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Avhandlingen er nærmere bestemt en studie av forskriftsprosessen til den gjeldende Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som ble publisert av Kunnskapsdepartement 24. april 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Rammeplanen for barnehagen kan regnes som et av de viktigste statlige styringsverktøyene når det gjelder barnehagens pedagogiske innhold (Borgund & Børhaug, 2016; Kunnskapsdepartementet, 2017b). Gjennom avhandlingen, har jeg undersøkt hvordan den gjeldende rammeplanen for barnehagen ble utarbeidet under ledelse av Kunnskapsdepartementet. Hensikten med avhandlingen har vært å skape en sammenhengende, sosiologisk fremstilling som skal bidra til utvidede perspektiver og mer kunnskap når det gjelder norsk barnehagepolitikk. Barnehagereformen i 2003 kan tenkes å ha bidratt til å endre den politiske betydningen av barnehagens pedagogiske innhold. Barnehagereformen førte til at barnehagen ble en velferdsstatlig tjeneste som omfatter det store flertallet av barn fra 1-5 år (Korsvold 2005b; Statistisk Sentralbyrå [SSB], 2023). For når barnehagens pedagogiske innhold berører flertallet av barn i Norge, har det interesse for langt flere foreldre, ansatte i barnehagesektoren, politikere og en rekke andre samfunnsaktører. Det er derfor rimelig å anta at de omfattende samfunnsmessige endringene av barnehagen siden barnehagereformen betyr at den politiske styringen av barnehagens pedagogiske innhold må begrunnes og legitimeres på en annen måte enn tidligere, da barnehagen omfattet et mindretall av norske barn. Økende politisk styring over barnehagesektoren, kan også tenkes å utfordre barnehagelærerprofesjonens innflytelse på den pedagogiske virksomheten i barnehagen. En del i barnehagesektoren mener også at den statlige styring av barnehagen utfordrer barnehagens grunnverdier – lek, læring, danning og omsorg. Det vil si at en del mener at utdanningspolitiske føringer bidrar til økt vektlegging av læring og til at det pedagogiske innholdet i barnehagen får mer likhet med det en har i skolen (Lillemyr og Samuelson 2018; Skjæveland 2016a; Pettersvold & Østrem, 2019). På denne bakgrunnen er det interessant å undersøke hvordan barnehagens pedagogiske innhold styres politisk i etterkant av barnehagereformen gitt det brede spekteret av aktører og interesser det er forbundet med. Det er også interessant undersøke hvilke uenigheter og spenninger – særlig knyttet til barnehagens grunnverdier – som finnes blant ulike barnehagepolitiske aktører. Hovedproblemstillingen i denne avhandlingen er konsekvensene av den utvidede statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Styringen kan påvirke politiske prosesser og deres legitimitet, den kan påvirke barnehagelærerprofesjonens legitimitet og barnehagens pedagogiske grunnverdier. Denne problemstillingen drøfter slik sett forhold og normative spenninger mellom politikk, profesjon og pedagogikk. For å få kunnskap om problemstillingen, har jeg studert forskriftsprosessen knyttet til RP 2017. Metodisk er forskriftsprosessen behandlet som et case, som jeg har analysert fra den ble påbegynt i 2013 og til og med rammeplanen ble offentliggjort i 2017. Forskriftsprosessen er undersøkt ved hjelp av kvalitative data, særlig ifra intervjuer og politiske dokumenter. Caset er undersøkt gjennom tre forskningsspørsmål som munner ut i hvert sitt analysekapittel. Analysen er gjort ved hjelp av en bestemt teoretisk retning innenfor politisk sosiologi. Denne retningen betegnes gjerne som «pragmatisk sosiologi», og har i stor grad blitt utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot (Boltanski & Thévenot 2006). Jeg har særlig benyttet sistnevntes «engasjementssosiologi» i avhandlingen. Gjennom engasjementssosiologien har Laurent Thévenot både teoretisert og utforsket et bredt spekter av politiske engasjement som også foregår i en rekke ulike politiske nivåer og konstruksjoner. Politisk virksomhet er forbundet med maktutøvelse som kan å bekostning av noe eller noen. Men maktens kjennetegn, den styrke og omfang avhenger av den spesifikke sammenhengen og må derfor undersøkes empirisk (Thévenot, 2011, 2015, 2016a, kap. 2). Engasjementssosiologien dreier seg om menneskers moralske bekymringer, tvil og kritikk når det gjelder hva som står på spill eller ofres gjennom den maktformen som vinner frem (Hansen 2023, s. 14). Analysen viser hvordan den økte statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold skaper en rekke ulike politiske og normative spenninger i barnehagesektoren. Spenningene er knyttet til det nypluralistiske demokratiske paradokset, til barnehagelærerprofesjonens legitimitet og til barnehagens pedagogiske grunnverdier.

• Bakke, Kathrine; Kvamme, Ingunn; Mydland, Trond Stalsberg & Wærdahl, Randi (2012). Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? NORCE Research AS. ISSN 9788276021554. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en forskningsrapport som omhandler vanskeligstilte på boligmarke-det. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Husbanken. Formålet med pro-sjektet er å identifisere hvilken betydning boligen har for vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvordan en egnet bolig kan motvirke og være med på å bekjempe marginalisering for denne gruppen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er en heterogen gruppe, men felles for mange er at de har vært og er i kontakt med ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. Størstedelen har en bakgrunn som er preget av sammensatt problematikk, og de er ofte marginalisert eller ekskludert fra flere sider ved samfunnslivet. Denne studien har tatt utgangspunkt i to undergrupper av vanskeligstilte på boligmarkedet: Unge voksne med barnevernsbakgrunn og voksne som har problemer med rus og/eller psykiske lidelser. Studien har et brukerperspek-tiv, og marginaliseringsprosessene er beskrevet ut i fra disse gruppenes egne perspektiver og vi har i analysen vektlagt de faktorer og mekanismer som de selv mener bidrar til ulike marginaliseringsprosesser. Studien har to hovedproblemstillinger: Hvordan opplever vanskeligstilte på boligmarkedet betydningen av bolig for sin livssituasjon? Hvordan kan bolig som virkemiddel motvirke marginaliseringsprosesser?

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Wærdahl, Randi; Kvamme, Ingunn & Bakke, Kathrine (2012). Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 1. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland. NORCE Research AS. ISSN 9788276021608. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et levekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferdsbegrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkelsens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørreskjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamaterialet er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Kvamme, Ingunn & Skarpenes, Ove (2011). Mot i brystet! – Vett i panna? NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA