Christine Watne Kristiansen

• Blakstad, Kristin; Kristiansen, Christine Watne & Nydahl, Adina Marie (2026). Lærerstudenters opplevelse av estetiske læringsprosesser i pedagogikkfaget | Journal for Research in Arts and Sports Education. Journal for Research in Arts and Sports Education. 10(1), s. 53–70. doi: 10.23865/jased.v10.7530. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Estetiske læringsprosesser pekes ut som et viktig satsingsområde i norsk grunnskolelærerutdanning, og er ett av temaene lærerstudenter skal ha ferdigheter i å kunne tilrettelegge for. Det er likevel behov for mer forskning på hvilken betydning estetiske læringsprosesser kan ha for læring også i grunnskolelærerutdanningene. Målet med studien har vært å belyse hvilken betydning bruk av aktiviteter med et estetisk uttrykk i didaktiske sammenhenger kan ha for studentenes læring i pedagogikkfaget i grunnskolelærerutdanningen. På bakgrunn av dette besvarer denne studien følgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever førsteårs lærerstudenter estetiske læringsprosesser i pedagogikkfaget, og hvilke betydninger kan opplevelsene ha for deres læring i faget? Studien er gjennomført med førsteårsstudenter i grunnskolelærerutdanningen trinn 1–7 og 5–10. Basert på 107 svar fra en kvalitativ spørreundersøkelse har data blitt analysert ved hjelp av analytisk koding og fortolkning gjennom tre nivåer. Prosessen har vært av hermeneutisk og induktiv karakter, ved at empiri har vært førende for diskusjon av resultater inn mot teoretiske perspektiver. Resultatene viser at (1) estetiske læringsprosesser utvider studentenes forståelse for faget, (2) estetiske læringsprosesser utfolder studentenes deltakelse som et helhetlig individ i et fellesskap, og (3) estetiske læringsprosesser utfordrer studentenes tidligere forståelser og nåværende komfortsone.  ENGLISH ABSTRACT Pre-Service Teacher Students’ Perception of Aesthetic Learning Processes in the Subject of Pedagogy The aim of the study has been to highlight which significance for learning Aesthetic Learning Processes may offer students’ through their perception of ALP. The research question was: How do pre-service teachers perceive ALP in the subject of pedagogy, and which significance may these experiences have for their learning in the subject? Pre-service teachers for grade 1–10 answered a qualitative questionnaire. 107 answers were analysed and interpreted thematically with a hermeneutic and inductive approach. Consequently, Aesthetic Learning Processes (1) expand students’ comprehension of the pedagogic content, (2) unfold students’ participation as holistic individuals in a community, and (3) challenge students’ previous comprehensions and current comfort-zone. 

• Kristiansen, Christine Watne & Eggen, Astrid Birgitte (2025). Vurdering og tilpasset opplæring. I Bunting, Mette (Red.), Tilpasset opplæring- i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855833. s. 102–124. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vurdering og tilpasset opplæring, fokuserer på et tema alle skoler jobber kontinuerlig med. Forfatterne ser på samhandling og kommunikasjon som et premiss for at elevene skal lære. De trekker særlig fram bruken av tilbakemeldinger, egenvurdering og hverandrevurdering i undervisningen som mulige nøkler for å få til tilpasningen av undervisningen. Vurdering er en viktig del av undervisningen som i likhet med alt annet må tilpasses de elevene man jobber med. Lærerens bruk av variasjon i vurderingsmåter og -handlinger er viktig for at elevene skal kunne utvikle seg best mulig.

• Kristiansen, Christine Watne (2021). Mandatory coursework assignments in Norwegian teacher education:Challenges and possibilities. I Hillen, Prof. Andrea Stefanie; Wolcott, Peter; Schaffer, Connie; Lazareva, Aleksandra & Jr, Robert Morris Gray (Red.), Assessment theory, policy, and practice in higher education - Integrating feedback into student learning. Waxmann Verlag. ISSN 9783830944782. s. 107–122. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Christine Watne & Eggen, Astrid Birgitte (2014). Vurdering som skapende læring. I Bunting, Mette (Red.), Tilpasset opplæring- i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202419011. s. 81–102. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Amdal, Irina Ivashenko; Eklund, Gunilla Brita Maria; Mastad, Line Beate Tandsæther; Endresen-Maharaj, Kristin; Kristiansen, Christine Watne & Henriksson, John (2024). Symposium: Teacher education in change: Ideas for development of pre-service teacher education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the past decades, there has been an emphasis on the need to develop top-quality teacher education programmes that prepare teachers to adapt to continuously changing circumstances (Darling-Hammond & Hyler, 2020). In responding to new demands and expectations, teacher education can gain recognition as a cornerstone for creating better educational experiences for both pre-service teachers and pupils. Recent research also points to the central role of teacher education when pre-service teachers experience coherence as well as increased self-awareness and empowerment. However, teacher education has often been seen as quite resistant to change (Elstad, 2023) and the issue is how changes and innovations can successfully be implemented. The aim of this symposia is to contribute to the discussion about how teacher education can be developed in order to enhance the professional development of pre-service teachers. We do that by presenting four studies on teacher education from a campus-based perspective in Norway and Finland. The contributions from Norway delve into the role of pedagogy in a five-year master's program. These studies highlight the dual impact pedagogy has as a method and a source for future teachers´ professional development and their contribution to a democratic society. The contribution from Finland highlights the importance of a popular scientific approach to disseminate pre-service teachers´ scientific knowledge gained by writing a master´s thesis. The symposium promotes the evolving role of teacher education in addressing the challenges of contemporary society and the importance of moral and democratic education for pre-service teachers’ professional development.

• Endresen-Maharaj, Kristin; Kristiansen, Christine Watne & Blakstad, Kristin (2024). Second-year pre-service teachers' experiences of pedagogy in teacher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Christine Watne (2022). Lærerstreiken: Båten synker- vi må padle sammen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Christine Watne (2022). Lærerstreiken: Båten synker- vi må padle sammen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Christine Watne (2022). Lærerstreiken: Båten synker- vi må padle sammen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Christine Watne (2020). Arbeidskrav i lærerutdanninger. En studie av muntlige arbeidskrav som didaktisk vurderingspraksis. Universitetet i Agder. ISSN 9788284270036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidskrav er ulike oppgaver eller prøver underveis i et emne som studenter må bestå for å kunne gå opp til eksamen. Slike krav har fått mer oppmerksomhet i undervisningen ved høyere utdanning, særlig etter Kvalitetsreformen av 2001 og Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning av 2011. I avhandlingen undersøkes hvordan muntlige arbeidskrav som didaktisk vurderingspraksis i norsk lærerutdanning kan forstås, og hva som kan ha bidratt til at denne vurderingspraksisen oppstår. Arbeidskrav er en vurderingssituasjon som foregår i undervisningen, hvor lærer og studenter er involvert. Den norske lærerutdanningen, og de verdiene og tradisjonene som ligger i den, har vært lite opptatt av vurdering. Med bakgrunn i modellen «vurderingsdimensjonen i undervisning», kommer det frem at det er lite samsvar mellom det som skjer i planlegging og gjennomføring av arbeidskrav. Muntlige arbeidskrav kan dermed forstås som dissonnerende. Studien viser at det er særlig to forhold som kan ha bidratt til at den dissonnerende vurderingspraksisen oppstår. Det første er forholdet mellom lærerutdannernes hensikter med vurdering, som gjenspeiler vurderingstrender, og lærerutdanningskulturen, som ikke har sterke tradisjoner for vurdering. For det andre kan tre ulike reformer ha bidratt til at vurderingspraksisen oppstår: Kvalitetsreformen, Kunnskapsløftet og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Reformene har forskjellige hensikter med vurdering, og prinsippene for hvordan vurdering skal gjennomføres er ulike. Dette kan gjøre det utfordrende for lærerutdannere å planlegge og gjennomføre arbeidskrav.

• Kristiansen, Christine Watne (2012). Vurderingens kunst : en diskusjon om vurdering som læring i dramafaget. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av to dramalærere om deres tanker, handlinger og erfaringer med vurdering i dramafaget i den videregående opplæringen. Jeg tar utgangspunkt i vurdering SOM læring, der vurderinger er helt integrert i læringsprosessen. Vurdering SOM læring blir belyst ut ifra en internasjonal kontekst. I den teoretiske rammen tar jeg for meg Eisner (1991; 2002) og hans syn på vurdering, samt lærer som pedagogikk--‐kritiker. Konstruktiv kritikk som tilbakemeldingsform blir også belyst. Oppgaven har et sosiokulturelt perspektiv. Min problemstilling tar for seg hvilken vurderingspraksis lærere har i dramafaget i den videregående opplæring. På bakgrunn av problemstillingen ble lærerne både observert og intervjuet, og deres handlinger og tanker i forhold til vurdering i faget ble analysert og drøftet. I prosessen med oppgaven utviklet det seg fem empiriske problemstillinger som jeg belyser i oppgaven: 1 Hva slags erfaringer har lærere med vurdering i dramafaget? 2 På hvilken måte fremstår bruken av tilbakemeldinger? 3 På hvilken måte blir det lagt til rette for egenvurdering og hverandrevurdering i faget? 4 Hvordan blir elevmedvirkning ivaretatt? 5 Hvordan samarbeider lærerne om vurderinger? Analysen viser blant annet at lærerne oppfatter vurdering som vanskelig i dramafaget, særlig siden vurderinger kan bli subjektive og individuelle. Videre er tilbakemeldinger en stor del av faget, som viser seg som en kontinuerlig prosess underveis i undervisningen, og gjennom konstruktiv kritikk i praktiske visninger. Analysen viser også at det er ulik praksis mht. tilrettelegging for egenvurdering og hverandrevurdering, men at trygghet er viktig i slike situasjoner. Det samme gjelder elevmedvirkning. Videre viser det seg at lærerne samarbeider omkring vurdering på fagdager, og når det skal settes karakterer. Samarbeid mellom lærere underveis i undervisningen viser seg å være vanskelig. De empiriske probemstillingene kaster også lys over lærernes implisitte syn på kunnskap og læring som deltakende, men på ulik måte.

Se alle arbeider i NVA