Hva er en botaniske hage?
En botanisk hage er ikke en vanlig park eller hage, det er en levende museumsutstilling. Plantene som vokser i botanisk hage er en del av våre vitenskapelige samlinger på lik linje som de zoologiske og geologiske samlingene, og de pressede plantene i herbariet. Den botaniske samlingen til museet består altså av samlingene i herbariet og av de levende samlingene i botanisk hage.
Alle plantene i botanisk hage har en kjent opprinnelse. Det betyr at vi vet akkurat hvor i verden planten kommer fra, når den kom til museet, og hvordan den kom hit. Noen planter har vi hentet ute i norsk natur, men veldig mange planter dyrker vi frem fra frø som vi har byttet til oss fra andre botaniske hager rundt om i hele verden.
I videoen forklarer botaniker Malene Østreng Nygård hva en botanisk hage er, hvorfor den er viktig, hva vi kan bruke den til, og hvor plantene i hagen kommer fra.
Hvorfor er botaniske hager viktige?
En botanisk hage er ikke bare fin å se på, den har også en vitenskapelig verdi og brukes til undervisning, forskning, formidling og bevaring.
I botanisk hage finnes det mange forskjellige plantearter, også fra flere andre land enn Norge. Vi kan lære om hvorfor planter ser ut som de gjør, hvilke evolusjonære tilpasninger de har og hvordan de har utviklet seg over tid. Vi kan også lære om for eksempel pollinering - hvordan plantene blir «gravide» slik at de kan lage frø – og hvordan de sprer seg i naturen.
Du kjenner kanskje til flere plantearter som er utrydningstruet? På jorda har forskere til nå funnet og navngitt rundt 350 000 ulike plantearter. De fleste av disse klarer seg fint i naturen på egenhånd, men noen plantearter er truet og noen har allerede dødd ut. I en botanisk hage kan vi dyrke truede plantearter for å være sikker på at vi har en reserve dersom noen av dem skulle dø ut i naturen. Halvparten av de norske plantene som er truet har en sikkerhetskopi i botaniske hager rundt om i landet.
Hos oss er klosterhagen, de norske historiske rosene, og georgine- og peonhagen de viktigste reservene. Disse samlingene inngår i det vi kaller et klonarkiv. Hensikten med klonarkivene er å bevare genetiske ressurser for fremtiden.