Magnhild Selås

Professor Institutt for nordisk og mediefag

E-post: magnhild.selas@uia.no
Telefon: +47 38 14 13 56
Mobiltelefon: +47 91 61 55 22
Kontor: E2076 (Universitetsveien 25, 4630 Kristiansand, Norway)

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Eg har utdanning frå Universitetet i Oslo, Háskóli Íslands og Universitetet i Bergen, der eg disputerte for graden Dr. Art. i 2004. Har arbeidd ved Universitetet i Stavanger, Moskva Statsuniversitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og har nå vore ved Universitetet i Agder frå 2018. Eg har også vore førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet i ein periode. Eg er også professor II ved NLA Høgskolen.

Ansvarsområder

Eg er nordist med færøysk og islandsk i fagkretsen. Hovudoppgåva var ei sosiolingvistisk tilnærming til dialekten i Tórshavn på Færøyane. Doktorgradsavhandlinga handla om dialektal variasjon og endring i Agder. Eg har arbeidd mykje i lærarutdanninga, med tidleg språklæring, tileigning av variasjon og tidleg litterasitetsutvikling. I ein postdoc.-periode ved UiB arbeidde eg med språkvanskar knytta til Noonan syndrom. Eg har eit vidt interessefelt innanfor språk og kommunikasjon. Er medlem i det språkpolitiske utvalet ved UiA. Eg er også tilknytta fagspråksenteret ved UiB, https://www4.uib.no/forskning/forskningssentre/fagspraksenteret-senter-for-norsk-fagsprak

Undervisning

Eg har undervist mykje i språktileigning og utvikling av munnlege ferdigheitar, tidleg lesing og skriving i både barnehagelærarutdanninga og lærarutdanninga. Har tidlegare undervist mellom anna på master i logopedi ved UiB, i vestnordisk og austnordisk ved UiB og UiS. Har nå ansvar for norskemnet i master i begynnaropplæring og vidareutdanning i begynnaropplæring. Eg er også kopla til tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og skule.

Forskning

Faglige interesser

Språkinnlæring, begynnaropplæring, tidleg literacy, språkvanskar, sosiolingvistikk, dialektologi, språkhistorie

Utvalgte publikasjoner

Selås, M., & Skattør, T. H. (2026). «Dei begynner her»–barn blant ull, troll og tidleg litterasitet. Barn–forskning om barn og barndom i Norden, 44(1).

Selås, M. (2024). Language profiles in Noonan Syndrome – A multiple case study, Clinical Linguistics & Phonetics, DOI: 10.1080/02699206.2023.2298976

Selås, M. og Helland Gujord, A.-K. (2024).Språkmøte i barnehagen. Fagbokforlaget.

Breivega, K. og Selås, M. (2024). Skriveboka. Det norske Samlaget.

Selås, M. og Skattør, T. H. (2023). Leik i norskfaget. Fagbokforlaget.

Gujord, A. K. H., Neteland, R., & Selås, M. (2018). Framvekst av morfologi, syntaks og ordforråd i tidleg andrespråksutvikling–ein longitudinell kasusstudie. NOA-Norsk som andrespråk, (1-2).

Selås, M., & Neteland, R. (2019). Norwegian children's acquisition of the dialect feature r. RASK.

Selås, M. (2020). Ordlæring i eit begynnarperspektiv. I: Ulland og Jensen (red.): Ord og begreper i klasserommet. Fagbokforlaget.

Selås, M., & Helland, W. A. (2016). Pragmatic language impairment in children with Noonan syndrome. Clinical Linguistics & Phonetics, 30(11), 899-910.

Formidling

Slik finner du leselysten - legg telefonen to meter unna

Målingar frå Språkrådet hjelper oss lite i arbeidet med å fremje nynorsk på UiA

Dei yngste barna treng spennande fag som samfunnsfag og KRLE

Først hermar dei etter foreldra, deretter alle dei andre

Hastverksskulen treng avløysing

12 Argument for å halde på framandspråka i ungdomsskulen

Språkeksperter reagerer: — Dette vil skape større avstand til andre land - Tendens

Leiken som forsvann

Budsjettsprekk av dimensjonar eller pengar spart?

Dette betyr navnet Skunken

Ny språklov styrkjer norsken og innbyr til dugnad for språket

Universitetet har ansvar for norsk fagspråk

Norsk fagspråk må telle på CV-en

Forskningsgrupper

Balsnes, Anne Haugland & Selås, Magnhild (2026). "Det var så kleint, men på en god måte". Lærerstudenter, begynneropplæring og sangtrygghet. Tidlig – Tidsskrift for Lærerutdanning og grunnopplæring. 1(1), s. 43–43. doi: 10.15845/tidlig.v1i1.4947. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Sang har historisk sett hatt en viktig plass i den norske skolen, men sangaktivitet er i dag lite synlig i læreplaner og er ikke lenger timeplanfestet som eget fag. I læreplanene for musikk, engelsk og norsk er imidlertid sang fremdeles nevnt. Lærerne spiller en nøkkelrolle når det gjelder å fremme sang i skolen. På tross av dette har sang gradvis blitt mindre vektlagt i lærerutdanningen. Det er ikke lenger et krav å ta studiepoeng i musikk, og få studenter velger musikkfordypning. Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til at lærerstudenter ser for seg at de ikke kommer til å ta i bruk sang i sin fremtidige yrkespraksis, er at de ikke føler seg komfortable med å lede sang, siden det ikke har vært en del av utdanningen. Med dette som bakgrunn undersøkte vi om et undervisningsopplegg knyttet til sang i lærerutdanningens begynneropplæring kunne føre til økt sangtrygghet blant kommende lærere, slik at de ser for seg å bruke sang i sitt senere virke som lærere. Erfaringene fra prosjektet viste at studentene ser verdien av sang i skolen, men at det er utfordrende å gjøre dem “sangtrygge”. «It was so awkward, but in a good way» – Student teachers, early education, and confidence in singing Singing has historically held an important place within Norwegian schooling, but singing activities are today only marginally represented in curriculum documents and are no longer scheduled as an independent subject. In the curriculum for music, English and in the Norwegian language curriculum, however, singing is still mentioned. Teachers play a key role in promoting singing in schools. Despite this, singing has gradually been given less emphasis in teacher education. There is no longer any requirement for generalist student teachers to earn credits in music, and few students choose to specialize in the subject. Studies show that the main reason student teachers do not expect to use singing in their future professional practice is that they do not feel comfortable leading singing, since it has not been part of their training. Against this backdrop, we examined whether a teaching intervention on singing in early primary years teacher education could increase student teachers’ confidence in using singing, so that they envision using it in their future work as teachers. The results from the project showed that the student teachers recognize the value of singing in schools, but that it remains challenging to make them confident singers in the classroom. Key words : singing confidence; student teachers; early primary education; self-efficacy; practitioner research
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2026). «Dei begynner her» – barn blant ull, troll og tidleg litterasitet. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 44(1), s. 40–56. doi: 10.23865/barn.v44.6818. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne artikkelen diskuterer korleis barn kan utvikle tidleg litterasitet i ein norsk barnehagekontekst. Vi argumenterer for at ei holistisk, naturleg, sosial tilnærming til litterasitet gir rike moglegheiter til å utvikle litterasitet. Vi legg vekt på korleis ulike litterasitetspraksisar, inkludert samtalar med ulike abstraksjonsnivå, planlagde litterasitetshendingar og vekt på det fysiske miljøet gir rom for det Burnett og Merchant (2020) kallar litterasitet-som-hending, små mikrohendingar der litterasitetshendingar blir, eller ikkje blir, sette ut i livet. Vi viser fram og diskuterer praksisen i ein barnehage som etter vårt syn har lykkast med å skape eit språk- og litterasitetsfremjande miljø for barna i barnehagen. Barna møter litterasitet-som-hending og blir merksame på korleis tekst og skrift er meiningsfylt. Vi hevdar at ei slik tilnærming til litterasitet stemmer overeins med den skandinaviske barnehagetradisjonen. Materialet vårt er både observasjonar, fotografi, biletmateriale skapt av barna (digitalt materiale, måleri og teikningar), intervju med pedagogisk leiar og praksisforteljingar.
Selås, Magnhild (2024). Language profiles in Noonan Syndrome–A multiple case study. Clinical Linguistics & Phonetics. ISSN 0269-9206. doi: 10.1080/02699206.2023.2298976. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). Språk og kommunikasjon mens orda dukkar opp. I Nome, Dag Øystein & Menning, Soern F. (Red.), Småbarnspedagogiske praksiser. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205579705. s. 117–136. Fulltekst i vitenarkiv
Neteland, Randi; Selås, Magnhild & Gujord, Ann-Kristin Helland (2022). Kor e alle k-ar hen? Variasjon mellom k- og v- i spørjeord blant bergenske barnehagebarn. Bergen Language and Linguistics Studies (BeLLS). 12(1), s. 295–317. doi: 10.15845/bells.v12i1.3518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen presenterer ei undersøking av variasjon mellom k- og v- i framlyd av spørjeord blant bergenske barnehagebarn med norsk som første- og andrespråk. I undersøkinga er det brukt innsikter frå både sosiolingvistikk og barnespråkstileigning for å finne ut korleis barna tileignar seg denne sosiolingvistiske variabelen. Datamaterialet som undersøkinga er basert på, er frå opptak av samtalar mellom to‒tre barn som leika saman i barnehagane dei går i. Medan Mykings undersøking av same variabel frå 1988 peika mot ei utvikling der v- i framlyd kunne vere på veg ut av bergensk, har seinare undersøkingar vist at v- framleis er noko brukt, også av ungdommar i Bergen. Dei nye resultata som blir presentert her, viser at barna brukar overraskande mykje v- i framlyd – langt meir enn ungdommar og vaksne frå Bergen.
Selås, Magnhild (2021). A short description of some aspects of the traditional Valle dialect in Setesdal. I Jahr, Ernst Håkon & Rambø, Gro-Renée (Red.), Norsk språk i rom og tid. Novus Forlag. ISSN 9788283900682. s. 77–92. Fulltekst i vitenarkiv
Gujord, Ann-Kristin Helland; Neteland, Randi & Selås, Magnhild (2021). Successive Language Learning in Early Childhood: The Case of Question Formation. RASK: Internationalt tidsskrift for sprog og kommunikation. ISSN 0909-8976. 53(53), s. 5–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This study investigates the emergence of question formation in multilingual and monolingal children aged 3–5 from two Norwegian kindergartens. The data is longitudinal and collected during play. The overall purpose of the study is to explore whether, and if so how, the language of multilingual children with an early onset of acquisition of Norwegian (early successive language learning) differs compared to that of monolingual children who have been exposed to Norwegian from birth (crib monolinguals). The study finds that the individual early successive learner’s questions differ more in terms of developmental stages than their monolingual peers’ questions.
Selås, Magnhild (2020). Å undersøke munnleg språkutvikling i skulealder. I Neteland, Randi & Aa, Leiv Inge (Red.), Master i norsk. Metodeboka 2. Universitetsforlaget. ISSN 9788215035710. s. 198–215. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Neteland, Randi (2019). Norwegian children's acquisition of the dialect feature r. RASK: Internationalt tidsskrift for sprog og kommunikation. ISSN 0909-8976. 49(1), s. 5–23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The pronunciation of r is a central dialect feature of Norwegian. The main division is between a front and a back pronunciation. The back realization is acquired relatively early (around age 4), while the front realization is one of the most problematic sounds to acquire, and substitution sounds are frequent. Using two data collection points, we show how four children learning Norwegian start by substituting r use of the r of their dialect area or idiolectal surroundings. The main argument of this article is that the r-development of kindergarten children is not only governed by rules on acquisition and development lines, but also by the sociolinguistic variation and use of r in the Norwegian speech community.
Gujord, Ann-Kristin Helland; Neteland, Randi & Selås, Magnhild (2018). Framvekst av morfologi, syntaks og ordforråd i tidleg andrespråksutvikling - ein longitudinell kasusstudie. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 34(1-2), s. 93–127. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I denne longitudinelle undersøkinga studerer vi den norskspråklege utviklinga innanfor ordforråd, morfologi og syntaks hos to fleirspråklege barn som starta å lære norsk i barnehagen. Det finst få empiriske studiar av barn som veks opp i ein slik språklæringssituasjon, og eit av føremåla med undersøkinga er å skaffe fram empirisk basert kunnskap om korleis grammatikken i andrespråket, i dette tilfelle norsk, veks fram hos denne gruppa språkinnlærarar. Det er også eit mål å utforske kva for metodar som eignar seg til å fange utviklinga av ordforråd og grammatikk hos så unge barn. Vi har prøvd ut ulike variablar, både reint kvantitative (ytringslengde, aktivt ordforråd målt som talet på substantiv og verb, både leksem og eksemplar, passivt ordforråd) og meir kvalitative (mest komplekse ytring, mest komplekse substantivfrase, spørsmålssyntaks o.a.). Mange av desse måla har gitt oss god innsikt i korleis unge, fleirspråklege barn utviklar majoritetsspråket. Vi knyt også undersøkinga opp til diskusjonen om korleis tidleg fleirspråkleg utvikling skal beskrivast og forståast. Vi argumenterer for at funna våre tyder på at der er ein effekt av forseinka oppstart, og at sjølv om ein tar til å lære eit andrespråk lenge før ein er tre år, vil utviklinga av andrespråket vere annleis enn utviklinga av førstespråket.
Selås, Magnhild & Helland, Wenche A (2016). Pragmatic language impairment in children with Noonan syndrome. Clinical Linguistics & Phonetics. ISSN 0269-9206. 30(11), s. 899–910. doi: 10.1080/02699206.2016.1188422. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Noonan syndrome (NS) is a disorder causing symptoms like short stature, characteristic facial features, congenital heart disease, possible mental retardation, and pragmatic difficulties. This study describes the pragmatic skills in NS and discusses the linguistic profile of 17 informants aged 6–15 years, by comparing the participants’ scores on the Children’s Communication Checklist, 2nd edition (CCC-2) (Bishop, 2011), with a group of typically developing children of matching age and gender. Language impairments were common in the NS group. The results show that children and adolescents with NS do not have one coherent pragmatic profile. However, 76.5% of the participants displayed communication impairments, and pragmatic skills were significantly lower than in the control group.
Selås, Magnhild (2011). Nordisk språksosialisering i ei spennande framtid. I Akselberg, Gunnstein & Bugge, Edit (Red.), Vestnordisk språkkontakt gjennom 1200 år. Føroya Fródskaparfelag. ISSN 9789991865362. s. 201–218. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2011). Bibliographie. Sociolinguistica : Internationales Jahrbuch fuer Europaeische Soziolinguistik. ISSN 0933-1883. 25, s. 269–271. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2010). Soziolinguistische Bibliographie europäischer Länder für 2008. Sociolinguistica : Internationales Jahrbuch fuer Europaeische Soziolinguistik. ISSN 0933-1883. 24, s. 343–346. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2010). Små barn og konsonantgrupper : innlæring av #sC i eit vestnorsk materiale. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 28(1), s. 77–90. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2007). Sørlandet - ein språkleg region? Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007. Novus Forlag. s. 189–197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen drøfter om ein kan kalle den språklege utviklinga på delar av sørlandet for ei regionalisering, eller om tendensane er for sprikande til det.

Se alle arbeider i NVA

Breivega, Kjersti Maria Rongen & Selås, Magnhild (2024). Skriveboka. Innføring i skriveopplæring. Det Norske Samlaget. ISBN 9788234013157. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2023). Leik i norskfaget. Fagbokforlaget. ISBN 9788245040203. 188 s. Fulltekst i vitenarkiv
Breivega, Kjersti Maria Rongen & Selås, Magnhild (2019). Skriveboka. Innføring i skriveopplæring. Ebok i Alltekst. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252199505. 260 s. Fulltekst i vitenarkiv
Breivega, Kjersti Maria Rongen & Selås, Magnhild (2018). Skriveboka. Innføring i skriveopplæring. Samlaget. ISBN 9788252195675. 260 s. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Gujord, Ann-Kristin Helland (2017). Språkmøte i barnehagen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245020823. 221 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Selås, Magnhild & Neteland, Randi (2026). Utviklinga av setesdalsmålet etter 1950. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
https://www.uia.no/om-uia/fakultet/humaniora-og-pedagogikk/arrangementer/kurs-konferanse-seminar/setesdalskonferansen.html
Pájaro, Verónica & Selås, Magnhild (2026). Ja, kven passar eigentleg på nynorsken ved UiA? - fvn.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Student Nora Tangen Aarskog spør i Fædrelandsvennen 20. januar kven som passar på nynorsken ved UiA. Som tidlegare og nåverande leiar i det språkpolitiske utvalet ved UiA, vil vi svare: Det gjer vi – og alle ved UiA.
Selås, Magnhild (2025). Om lydendringer. [Radio]. NRK Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Moe, Anne Siri (2025). Noen tanker og forslag om hvordan vi kan lage de rike språklige miljøene i barnehagen. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2025). Leik i norskfaget. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2025). Språk gjennom livsløpet. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Balsnes, Anne Haugland (2025). Song med lærarstudentar i begynnaropplæringa. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2025). Leik, litterasitet og læring i lærarutdanninga. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2025). Undersøkingar av barnespråk. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2025). Først hermar dei etter foreldra, deretter alle dei andre - fvn.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Barna har lært det viktigaste om språket sitt allereie som treåringar, men kva skjer når dei blir ungdom, vaksen, gammal?
Selås, Magnhild (2025). Skriving med KI endrar formålet med skrivinga. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Debatt: – Tilgangen på generativ kunstig intelligens og skrivemodellar gjer skriving til noko anna enn det var før.
Selås, Magnhild & Nome, Dag Øystein (2025). Hastverksskulen treng avløysing. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
God tid og mykje leik i førsteklasse gir betre lese- og skriveopplæring på sikt.
Selås, Magnhild (2025). Dei yngste barna treng spennande fag som samfunnsfag og KRLE. doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gkaRJk/dei-yngste-barna-treng-spennande-fag-som-samfunnsfag-og-krle. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Professor svarer om skole.
Selås, Magnhild (2024). Stadnamn på Vegårshei. De e ogoskli. ISSN 0804-1474. 1, s. 79–83. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). Språkferdigheitar og Noonan syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). Språk og Noonan syndrom. Norsk tidsskrift for logopedi. ISSN 0332-7256. 2, s. 16–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I denne artikkelen vil eg prøve å formidle og fylle ut bildet vi har av dei språklege ferdigheitene til menneske med Noonan syndrom (NS). Eg presenterer funna frå ei undersøking av 16 (17) barn med dette syndromet. Undersøkinga blei utført i 2013, og har resultert i to publikasjonar: Selås & Helland, 2016 og Selås, 2024. Saman med funna frå dei to nemnte publikasjonane vil eg bruke observasjonar frå ein kasusstudie av ein gut, Roald1, som har NS. NS er eit syndrom som kan gje mange ulike symptom, også språklege. Eg vil her prøve å beskrive språkprofilane til born og ungdommar med NS, med fokus på ordforråd, grammatikkferdigheiter og pragmatiske ferdigheiter. I tillegg blei relaterte ferdigheiter som fonologisk minne, arbeidsminne og visuospatiale ferdigheiter undersøkt. Resultata viser som venta betydeleg variasjon i dei undersøkte språkområda, der nokre deltakarar har normale ferdigheiter, medan ei stor undergruppe av deltakarar viste ujamne og generelt svake språkferdigheiter.
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2024). Korleis kan barnehagen arbeide med tidleg litterasitet-som-hending? Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). Språk og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). Språkeksperter reagerer: - Dette vil skape større avstand til andre land. [Journal]. Tendens. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Selås, Magnhild & Fredwall, Ingeborg Eidsvåg (2024). KI i Kristiansandsskolen. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Selås, Magnhild; Gunleifsen, Elin; Drange, Eli-Marie D.; Garshol, Lenka & Klævik-Pettersen, Espen Johan [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2024). 12 argument for å halde på framandspråka i ungdomsskulen. Khrono. doi: https:/www.khrono.no/12-argument-for-a-halde-pa-framandspraka-i-ungdomsskulen/907087. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). 12 argument for å halde på framandspråka i ungdomsskulen. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2024). Språkfolk tar til motmæle mot at fremmedspråk kan bli skviset ut av skolen. [Internet]. https://www.khrono.no/sprakfolk-tar-til-motmaele-mot-at-frem. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Sørhaug, Jon Olav & Selås, Magnhild (2024). Skrivedidaktikk, edutainment eller berre cringe: GKI-assistert skriving i lærarutdanninga GLU 5-10. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Sørhaug, Jon Olav & Selås, Magnhild (2024). (G)KI-assistert skriving i lærarutdanninga GLU 5-10. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2023). Leik, danning og litterasitet. I Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (Red.), Leik i norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040203. s. 53–70. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2023). Leik i norskfaget. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2023). Eigarskap og styring av leiken. I Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (Red.), Leik i norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040203. s. 37–51. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2023). Leiken og skulen. I Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (Red.), Leik i norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040203. s. 17–36. Fulltekst i vitenarkiv
NRK, Dagsnytt atten & Selås, Magnhild (2023). 6-åringer og lek. Fulltekst i vitenarkiv
Halverson, Sandra Louise & Selås, Magnhild (2023). Norsk fagspråk må telle på CVen. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (2023). Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i bredt format. Selås og Skattør om leik i norskfaget. [Internet]. https://lektorlomsdalen.no/2023/12/ll-546-selas-og-skattor-o. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2023). Metalinguistic awareness in children in a conservative dialect area. Fulltekst i vitenarkiv
Skattør, Tone Helene & Selås, Magnhild (2023). Fri leik som inngang til læring og språklæring. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2022). Norsk fagspråk fremjar demokrati. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2022). Moderne vallemål. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2022). Moderne vallemål slik det blir brukt i barnehagane i Valle, Setesdal. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2022). Dialect changes in Valle, southern Norway – dialect death as we speak? Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2022). Framvandrarane. Fulltekst i vitenarkiv
Schulte, Michael & Selås, Magnhild (2021). Serien Framvandrerne (Beforeigners) og norskfaget. Nokre betraktningar om bruken av språk og runer. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 42–47. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2021). Om håndskrift. [Radio]. NRK Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2020). Budsjett av dimensjonar, eller pengar spart? Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2020). Litt om vegårsheidialekten. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2020). Ordlæring i eit begynnarperspektiv. I Ulland, Gro & Jensen, Renate (Red.), Ord og begreper i klasserommet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245025125. s. 21–40. Fulltekst i vitenarkiv
Ulland, Gro; Selås, Magnhild & Jensen, Renate (2020). Innledning. I Ulland, Gro & Jensen, Renate (Red.), Ord og begreper i klasserommet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245025125. s. 11–19. Fulltekst i vitenarkiv
Gujord, Ann-Kristin Helland; Neteland, Randi & Selås, Magnhild (2019). Learning to ask questions in Norwegian L1 and L2. Fulltekst i vitenarkiv
Gujord, Ann-Kristin Helland; Neteland, Randi & Selås, Magnhild (2018). Innlæring av spørsmålstypar i norsk som første- og andrespråk. Fulltekst i vitenarkiv
Gujord, Ann-Kristin Helland; Neteland, Randi & Selås, Magnhild (2018). Framvekst av syntaks i tidleg andrespråksutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
Neteland, Randi; Bugge, Edit; Selås, Magnhild & Cejka, Dagmar Andrea (2017). Multilingual Norwegian kindergartens. Fulltekst i vitenarkiv
Bugge, Edit; Selås, Magnhild & Gujord, Ann-Kristin Helland (2017). Språket i bruk. I Selås, Magnhild & Gujord, Ann-Kristin Helland (Red.), Språkmøte i barnehagen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245020823. s. 63–94. Fulltekst i vitenarkiv
Cejka, Dagmar Andrea; Gujord, Ann-Kristin Helland & Selås, Magnhild (2017). Ein mangfaldig barnehage. I Selås, Magnhild & Gujord, Ann-Kristin Helland (Red.), Språkmøte i barnehagen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245020823. s. 9–33. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Selås, Magnhild (2016). Speech production and speech perception in children aged six with cleft lipo and/or palate. Fulltekst i vitenarkiv
Cejka, Dagmar Andrea; Selås, Magnhild; Bugge, Edit; Neteland, Randi & Gujord, Ann-Kristin Helland (2016). The Linguistic Climate in a Multilingual Kindergarten in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Zilmer, Kristel; Heide, Eldar; Neteland, Randi; Rønning, Morten; Selås, Magnhild & Ytreland, Stina [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Vil du lære å skrive runeskrift? Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Selås, Magnhild (2016). Langugage skills in Noonan Syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Selås, Magnhild (2016). Language skills in Noonan Syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Helland, Wenche A (2015). Pragmatiske språkvanskar hos barn med Noonans syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2015). Språket til barn og unge med Noonan syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2015). Språkferdigheitar hos barn og unge med leppe-kjeve-ganespalte. Fulltekst i vitenarkiv
Helland, Turid; Morken, Frøydis; Jones, Lise Øen; Helland, Wenche A. & Selås, Magnhild (2015). Early detection of children at risk of school failure caused by language impairment. Fulltekst i vitenarkiv
Bugge, Edit; Gujord, Ann-Kristin Helland; Neteland, Randi & Selås, Magnhild (2015). Språkleg praksis i ein multikulturell barnehage. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2013). Språkleg kompetanse hos barn med Noonan syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2013). Språk og Noonan syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2012). Korleis barn lærer å seie grønn, blå, snø og spade. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. s. 36–40. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Kristoffersen, Kristian Emil (2012). Språkutviklinga til eit barn med Noonans syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild & Gulbrandsen, Morten Stenseng (2011). -Dialektbruk i film og tv øker barns språkforståelse. Q-barnekultur. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2011). Presentasjon av moderne islandsk. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2011). Den skrivande førskulelæraren. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2011). Språkutviklinga til eit barn med Noonan Syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2011). barns tileigning av konsonantgrupper. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2010). Tileigning av konsonantgrupper. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Ein presentasjon av korleis 29 norske barn lærer seg konsonantgrupper i begynnelsen av ord: slange, stein, sko, brun osv.
Selås, Magnhild (2010). Sosiolingvistiske strukturar i vest-Norden. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2010). Intervju om barnespråk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Presentasjon av funn i ei undersøking av barns språktileigning
Selås, Magnhild (2010). Barns tileigning av konsonantgrupper. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen undersøker korleis små barn tileignar seg konsonantgrupper som begynner på s. Undersøkinga tar utgangspunkt i 29 intervju med små barn, og grupperer konsonantgruppene etter sonoritet og artikulasjonsstad for konsonantane.
Selås, Magnhild (2009). Soziolinguistische Bibliographie europäischer Länder für 2007 Sociolinguistic Bibliography of European Countries for 2007, Blbliographie sociolinguistique des pays européens pour 2007. I Ammon, Ulrich (Red.), Sociolinguistica. Internationales Jahrbuch für Europäische Soziolinguistik 23/2009. Max Niemeyer. ISSN 9783484605862. s. 182–289. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2008). Soziolinguistische Bibliographie europäischer Länder für 2006 Sociolinguistic Bibliography of European Countries for 2006, Bibliographie sociolinguistique des pays européens pour 2006, sociolinguistica. Max Niemeyer. ISSN 9783484605282. s. 209–308. Fulltekst i vitenarkiv
Selås, Magnhild (2003). Dialektal variasjon og endring aust på Agder : beskrive og forklart ved to språklege variablar. Universitetet i Bergen. ISSN 9788249702039. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Publisert 16. apr. 2024 10:45 - Sist endret 23. okt. 2026 14:14