Kristian Nødtvedt Knudsen

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). Fremtidens dramaturgi i didaktisk kontekst - læring i en senmoderne samtid, Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3404-2. s. 297–304.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Et møde med ”Cleos fremtid”: Teater som performativ læringsarena. I Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. s. 197–213.
• Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt & Skregelid, Lisbet (2022). A/r/tography as approach to the development of sensuous sustainability education in the arts. Nordic Journal of Art and Research (A & R). ISSN 2535-7328. 11(1). doi: 10.7577/information.5067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents a study conducted in the spring of 2020 by three researchers from the University of Agder with the aim of exploring and developing possible sensory-based approaches to sustainability in teacher education with a special focus on the arts. Due to the consequences that followed in the wake of Covid-19, the inquiries took an unexpected turn: Digital platforms, isolation and separate borders, became key focal points for the implementation of the project. Using a /r/tography as a methodological frame (Roussel, Cutcher, Cook & Irwin, 2018; Triggs, Irwin & Leggo, 2014; Irwin, 2013), the authors explore how everyday events characterized by affect (Massumi, 2015) and intimacy (Morton, 2018) can form the basis for bodily and sensory approaches to ecological and social sustainability. The empirical material of the study is generated in connection with the authors' implementation of three “propositions”: preparation of a joint meal, joint contact with nature, and running as a joint ritual. The focus was on sensory interaction with each other and with more-than-human actors, including beets, landscapes, bodily routines and not least the digital media. In the concluding part the article analyzes and discusses how the work with the the a/r/tographic propositions led to experiences of risk, loss of control, uncomfortability and vulnerability among the participants, and how these experiences can be related to sensuous experiences in connection to the necessary transition to a more sustainable lifestyle, e.g. experiences of insecurity and loss. Finally the authors propose the areas of attention for future work with sensuous sustainability education in arts teacher education: propositions a a didactic tool, ecological awareness, and sustainability as a sesnsuous form of relating to the world.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Rasmussen, Bjørn (2021). Watch Out! Theatre Is Anywhere – Redistributing the Ethics of Arts Education and Applied Theatre. I Janse Van Vuuren, Petro; Rasmussen, Bjørn K. & Khala, Ayanda (Red.), Theatre and Democracy: Building Democracy in Post-war and Post-democratic Contexts. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-71182-5. doi: 10.23865/noasp.135.ch01. Fulltekst i vitenarkiv
• Østern, Tone Pernille; Jusslin, Sofia; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Maapalo, Pauliina & Bjørkøy, Ingrid (2021). A performative paradigm for post-qualitative inquiry. Qualitative Research. ISSN 1468-7941. doi: 10.1177/14687941211027444. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, the authors explore and contribute to producing a performative research paradigm where post-qualitative as well as artistic research might dwell and breathe. Entering a thread of discussion that started with Haseman’s A manifesto for performative research in 2006, and building on their own friction-led research processes at the edges of qualitative research, the authors plug in with performativity, non-representational theories and methodologies, post-qualitative inquiry and post approaches. A performative paradigm for post-qualitative inquiry is proposed, where knowledge is viewed as knowledge-in-becoming as the constant creation of difference through researcher entanglement with the research phenomenon and wider world. A performative paradigm produces a space for movement, (artistic) freedom, (post-qualitative) experimentation and inclusion. A performative research paradigm also offers provocations that shake long-established notions about what research is and should be. Within a performative research paradigm, learning/be(com)ing/knowing is always in-becoming – as is the performative paradigm itself.

• Østern, Anna-Lena & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Negotiating nomadic dramaturgies. I Østern, Anna-Lena (Red.), Teaching and learning through dramaturgy Education as an artful engagement. Routledge. ISSN 9780367549084. s. 167–182.
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Kroppslig læring i digitale//analoge rom. I Østern, Tone Pernille; Bjerke, Øyvind; Engelsrud, Gunn Helene & Sørum, Anne Grut (Red.), Kroppslig læring - perspektiver og praksiser. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-04370-8. s. 141–153. Vis sammendrag

  I dette kapitlet bringer forfatterne kroppslig læring med inn i en digital samtid. Med utgangspunkt i begrepene digitale/analoge rom og nomadisk dramaturgi utforsker de nye måter å komponere undervisning og læring på i en skole- og utdanningskontekst. Med utgangspunkt i fire dramaturgiske øyeblikk viser forfatterne hvordan en dramaturgisk nomadisk tilnærming til kroppslig læring åpner opp for øyeblikk av kroppslige forstyrrelser i form av stopp-punkter, nølen og usikkerhet. Dette peker forfatterne på som øyeblikk som betyr en forskjell i læringshendelser. I kryssfeltet mellom en digital kontekst og en nomadisk dramaturgi tegnes konturene av et syn på kroppslig læring hvor man oppdager nye ting ved seg selv, andre og det man lærer noe om, gjennom åpnende perspektiver og nye måter å tenke-føle på (Massumi, 2008).

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Knudsen, Marianne Nødtvedt (2020). Indefra og udefra – serendipitet som kunstfagdidaktisk princip i teater bag murene. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 4(1), s. 115–130. doi: 10.23865/jased.v4.2453. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Schofield, Daniel (2019). Performing literacy and social media. I Ragnarsdóttir, Ása Helga & Björnsson, Hákon Sæberg (Red.), Drama in education. Exploring key research concepts and effective strategies. Routledge. ISSN 9780429464928. s. 22–35. doi: 10.4324/9780429464928-4. Vis sammendrag

  This chapter explores how drama in education can respond to the challenges posed by ‘new media practices’ in everyday life, in general, and by social media, in particular. Being able to perform and express oneself in social media and to reflect in diverse and varied ways is crucial in today’s media-dominated culture. However, engaging with social media requires the user to handle a high level of communicative complexity. Based on the analysis of two examples from a recent PhD project called #iLive (Knudsen, 2017), we intend to discuss how these challenges could invite drama educators to reconsider their conceptions of what drama education could be in the 21st century. By applying theory from both literacy and design-oriented scholars, we argue that one way of responding to a digital society’s complexity is knowingly accepting it. Rather than rejecting complexity and attempting to avoid it, the drama teacher can frame different forms of communication and create educational designs that embrace it, thus empowering students to deal with the complexity. Keywords: literacy, drama in education, social media, fiction

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Krøgholt, Ida (2019). Revitalizing drama in education through fictionalization – a performative approach. I Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 978-1-138-33487-8. s. 38–55. doi: 10.4324/9780429444159-4. Vis sammendrag

  This chapter explores how reality, inside and outside of the theatre, can be observed and performed through a specific communicative quality termed fictionalization. Fictionalization is a way of dealing with ‘the real’ as imagined and created rather than as a referential reality. This makes the term relevant in creative learning processes and in a variety of practices within art and education, where playing with the senses and challenging habitual perceptions is used. On the basis of two cases – a theatre performance and a drama in education design – we intend to analyse how fictionalization can expose a performative approach to education, and how it can subsequently contribute to the idea of learning as performative. By applying philosopher Jacques Rancière’s ‘aesthetic regime’ and theatre scholar Josette Féral’s concept of performativity to the cases, we aim to illuminate how fictionalization can provoke a governing way of sensing, and thus distribute a performative approach to meaning-making and learning processes. Key words: fictionalization, performativity, aesthetic regime, theatre, drama in education

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Østern, Maria Anna-Lena Viola (2019). Research through the gaze of the dramaturge: narratives from inside the artists' studio. I Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 978-1-138-33487-8. s. 56–68. doi: 10.4324/9780429444159-5.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Dramafagets rolle i en digital læringskultur. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 2-3, s. 24–33. doi: 10.18261/issn.2535-4310-2018-02-03-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Udgangspunktet for denne studie er hentet i et nyligt afsluttet doktorgradsprojekt ”#iLive – konturer af en performativ dramadidaktik i en digital samtid” (Knudsen, 2017a). I doktorgradsprojektet undersøgte jeg, hvordan det performative og digitale samfund kunne revitalisere dramadidaktik. Herunder hvilke læringsmuligheder som opstod i krydsfeltet mellem sociale medier og drama som læringsform. Min interesse i denne artikel er rettet mod nogle erfaringer, som jeg gjorde mig som forsker og dramapædagog, når jeg bevægede mig i krydsfeltet mellem sociale medier og dramadidaktik. Fælles for disse erfaringer var, at det jeg vil kalde en moderne dramapædagogisk didaktik blev udfordret i mødet med de sociale medier. Dette skete blandt andet i forbindelse med anvendelsen af dramatisk fiktion i en didaktisk kontekst. Spørgsmålet som jeg vil belyse i denne studie, er: Hvordan kan de sociale medier og en digital læringskultur føre dramadidaktisk tænkning mod en mere senmoderne forståelse af dramapædagogik i et komplekst samfund? I artiklen redegør jeg indledningsvis for en moderne dramapædagogisk didaktik, og efterfølgende forsøger jeg, med udgangspunkt i erfaringer fra mit doktorgradsprojekt at vise til, hvorfor en vending mod et senmoderne læringssyn kan være relevant for drama/teaterfaget. Gennem signalord, som er hentet fra ph.d.-afhandlingen; didaktik, digital læringskultur, og performativ læring, drøftes, hvordan en digital læringskultur kan revitalisere og re-kontekstualisere drama/teaterfaget i en digital samtid.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Challenging Fiction: Exploring Meaning-Making Processes in the Crossover Between Social Media and Drama in Education. International Journal of Education and the Arts. ISSN 1529-8094. 19(1), s. 1–24. doi: 10.18113/P8ijea1901. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this study was to explore how meaning-making activity can be expressed and shaped in the crossover between drama in education and social media. This study concerns the use of empirical material from an educational drama project called #iLive, which was designed and implemented, on four different occasions with a total of 89 students from upper secondary schools in Norway in autumn 2015. The results indicated that operating in the crossover between drama and social media was a way of challenging the aesthetic qualities of drama in education. For instance, it was found that the way in which social media simultaneously frames several platforms for social interaction and blurs the boundaries between fiction and reality was different from working with fiction in relation to the teaching and learning of drama. Meaning-making processes in educational drama often tend to mediate through the vehicle of fiction by asking questions like what is the play really about? Such challenges, and the fresh IJEA Vol. 19 No. 1 - http://www.ijea.org/v19n1/ 2 questions that were raised as part of the project, led me to the philosopher Jacques Rancière’s “aesthetic regime” (2004) and his notion of dissensus. In the analysis, I adapted his theory as a theoretical framework for the discussion of how social media can revitalise the teaching and learning of drama. Based on this, I suggest that meaning-making processes in the crossover between drama and social media can be described as transformative, in that they redistribute and re-negotiate fragments of fiction or reality, and involve border-crossing activities between the notions of art and non-art.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Forskeren som dramaturg – dramaturgi som refleksiv metodologi. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 2(1), s. 39–52. doi: 10.23865/jased.v2.1032. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artiklens hensigt er at undersøge, hvordan dramaturgi som et teoretisk koncept (Pavis, 2014; Szatkowski, 2017) kan fungere som en metodologisk platform i relation til kunstbaseret forskning. I kunstbaseret forskning får forskeren mulighed for at antage en eksplorerende tilgang til forskningspraksissen samt anvende en bred vifte af forskningstilgange- og tematikker. Den kunstbaserede forsknings strategier kan gøre det udfordrende for kunstner-forskeren at navigere i et metodologisk krydsfelt, som i takt med flere og flere divergerende tolkninger bliver mere og mere komplekst. I denne artikel undersøges og præsenteres et forslag om dramaturgi som refleksiv metodologi. Jeg foreslår, at dramaturgi som refleksiv metodologi tilfører kunstner-forskeren et bredt tolkningsrepertoire, hvor dramaturgiske komponenter som divergens, fragmentering, transformering og flerstemmighed er styrende for den refleksive forskningsproces.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2017). Performative læringsrum på digitale scener - dramadidaktik og sociale medier. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 1(1), s. 1–16. doi: 10.23865/jased.v1.482. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2016). Social Media - A New Stage for the Drama Teacher. I Sæbø, Aud Berggraf (Red.), International Yearbook for Research in Arts Education. AT the Crossroads of Arts and Cultural Education: Queries Meet Assumptions. Waxmann Verlag. ISSN 978-3-8309-3430-1. s. 205–2013. Vis sammendrag

  This yearbook is the fourth in an annual series of publications by the International Network for Research in Arts Education (INRAE). INRAE aims to disseminate high quality internatio- nal research in arts education related to the implementation of UNESCO’s “Seoul Agenda: Goals for the development of arts education”. This yearbook re ects the growing practice around the world of interchanging the terms arts education and cultural education to such an extent that they may eventually be regar- ded as (nearly) synonymous. We question if there are di eren- ces, and how arts and cultural education may be interwoven in di erent regions of the world. With this in mind we want to reconsider fundamental questions of what arts education is about. Some authors write from a general, more global, perspec- tive, while others are concerned with challenges within one speci c art subject or with particular reference to developments in their own country. Overall, the articles analyse and discuss the possibilities and challenges of arts and cultural education around the world.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Sociale medier - en ny scene for dramapædagogen. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 2015(3), s. 46–50.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Østern, Tone Pernille (2015). Rektor, kend din krop - med kroppen som et spejlbillede. I Emstad, Anne Berit & Angelo, Elin (Red.), Ledelse for læring i mulighetenes skole. Skoleledelse i skjæringsfeltet mellom allmenndanning og talentutvikling.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202482459. s. 84–95. Vis sammendrag

  Kroppen arbejder og udtrykker sig hele tiden; når rektor orienterer sig, samarbejder, kommunikerer og kommer til indsigt, som resulterer i handling – af og til i hurtige processer. Derfor kan man heller ikke se på ledelse uden at røre ved kroppens betydning i ledelse. Når vi tager fat på kroppen i en ledelseskontekst, ønsker vi at sætte fokus på rektors dialog med sig selv og hvordan den opleves kropsligt. ’At lytte til mavefølelsen’, for eksempel, er et udtryk, som indikerer, at kroppen ofte ’fortæller’ noget, men som man har vanskeligt ved at forstå betydningen af. ’Mavefølelsen’ er et udtryk, som er vokset frem, fordi det som efterhånden manifesterer sig til klare tanker, beslutninger og valg, ofte starter med en kropslig fornemmelse – ’mavefølelsen’. Hensigten med dette kapitel er at ryste på begrebet ledelse og lade det omfavne et tydeligt kropsligt perspektiv, hvor også kundskab, indsigt, selvindsigt og kommunikation sker i kroppen. Ved at åbne op for at inkludere kroppen i ledelsessammenhænge, rustes rektor til at blive en mere lyttende, og dermed bedre, leder.

Se alle arbeider i Cristin

• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202763299. 363 s.
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISBN 978-1-138-33487-8. 202 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Fugli, Ida (2023). Fluid: Negotiating limits-køn, ligestilling og krop i krydsfeltet med scenekunst og drama-og teaterfagdidaktik.
• Kristensen, Jeppe; Knudsen, Kristian Nødtvedt & Fugli, Ida (2023). Performative anslag mod bacheloroppgaven.
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). Presentasjon av publikasjonen Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge, .
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). ForskerFokus: Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge.
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge.
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn og unge.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Drama Education in the 21st century – complex education for complex societies? (Keynote).
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Velkommen til boklansering: Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge.
• Kristensen, Jeppe; Højholdt, Cleo & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Cleos fremtid. Uddrag fra samtale med CLeo Højholdt og Jeppe Kristensen. I Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. s. 183–195.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Cleos Fremtid. I Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. s. 183–195.
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Innledning. Kan kunstens betydning begrunnes? I Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. s. 10–28.
• Bakke, Jannike Ohrem; Lindstøl, Fride & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Leder: Et temanummer om dramaturgi i didaktiske kontekster. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. doi: 10.23865/jased.v5.3257.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Den performative forsker og underviser - Hvordan kan man kan bringe performative tilnærminger med ind i både didaktisk arbejde og forskning?
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2020). SOSIALE MEDIER I EN DRAMA-/TEATERPEDAGOGISK KONTEKST .
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Dramafaget i en digital samtid – nye spilleregler for dramadidaktikeren? .
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Læring med dybde - dramaturgiske indgange til langøktsundervisning .
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Dybde i læring gjennom performativ tilnærming - relasjonell og nomadisk dramaturgi.
• Rasmussen, Bjørn K. & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). The Role of Art in Education in a post-democracy.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). ”From the Static Page to Corporal Experience - QRcodes as Performative Agents in Arts-Based Research”.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Who are You on Social Media? How do You Live with Social Media? .
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Østern, Maria Anna-Lena Viola (2019). Summary of the performative approaches. I Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 978-1-138-33487-8. s. 193–196.
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Introduction. I Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Red.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 978-1-138-33487-8. s. 1–8.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Schofield, Daniel (2018). SoMe eller SoWhat? DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Dramadidaktik og sociale medier – uddannelse i det senmoderne samfund.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2016). "Sociale medier - en ny scene for dramapædagogen" (Keynote).
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2016). Social Media – A new stage for the drama teacher.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Reflections from the inside out - Teaching through the lenses of Longform improvisation.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Dramapedagogy, Social Media and the Performative Society. In a multimodal, design theoretic perspective.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Dramapedagogy, Social media and the Performative Society. In multimodal, design theoretic perspective.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2014). Mellom trygghet og Konflikt. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 01, s. 6–9.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2014). Mod ensrettethed. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 51(01), s. 32–37.
• Knudsen, Kristian Nødtvedt; Østern, Tone Pernille & Rasmussen, Bjørn K. (2017). #iLive - konturer af en performativ dramadidaktik i en digital samtid. NTNU. ISSN 978-82-326-2674-8. Vis sammendrag

  Hensigten med denne Ph.d.-afhandling er at undersøge hvordan det performative og digitale samfund kan revitalisere dramadidaktik. I afhandlingen bringer jeg de sociale medier og deres komplekse kommunikative strategier med ind i en drama/teaterfaglig kontekst og undersøger, hvordan de kan anvendes til at videreudvikle drama/teaterfagdidaktik. En del af ph.d.-projektet har således også været at udvikle og gennemføre et dramadidaktisk undervisningsforløb for gymnasieelever (#iLive). Afhandlingen er artikelbaseret og består af fire artikler, samt en sammenfattende kappe. Den overordnede studien er forankret i en abduktiv forskningslogik, som kendetegnes ved, at nye forskningsspørgsmål kontinuerligt udvikles gennem en pendling mellem praksis, forskning og teori. Den valgte forskningslogik har bidraget til, at ph.d.-projektet har gennemgået en transformation i løbet af projekts fireårige periode. Transformationen kommer blandt andet til syne i afhandlingens fire artikler og i kappen. Hver artikel repræsenterer en delstudie og har tilført forskellige teoretiske, epistemologiske og metodologiske perspektiver til den overordnede studien. En konsekvens af dette er, at afhandlingen indeholder et epistemologisk og metodologisk skifte fra æstetisk pragmatisme til et mere senmoderne syn på subjekt og erkendelse. Studien er forankret i et performativt, praksisledet forskningsparadigme og det empiriske materiale består blandt andet af, videooptagelser af #iLive og egen udviklingspraksis, deltagerlog, samt et kort spørgeskema. De sociale medier er ligeledes blevet brugt, som en måde at dokumentere og udvikle min egen forskningspraksis i løbet af hele perioden. I studien peger jeg på flere områder, hvor en moderne dramapædagogisk didaktik udfordres i mødet med de sociale medier. Dette sker blandt andet i forbindelse med at anvende dramatisk fiktion og dramaturgi i didaktisk kontekst. Men, også i relation til at praktisere dramadidaktik indenfor et klassisk Aristotelisk kunstsyn. Gennem studien foreslår jeg, som svar på disse udfordringer, konturerne af en performativ dramadidaktik. En didaktik som i dialog med Jacques Rancières æstetiske regime (2000/2012), opererer med et fiktionsbegreb og en dramaturgi, som ivaretager kompleksiteten, som er forbundet med meningsskabende processer på de sociale medier. Et hvert forsøg på at revitalisere eller forny faglige perspektiver indebærer at ryste allerede etablerede forestillinger om hvad dramaundervisning er. Dette indebærer en form for kritik rettet mod drama/teaterfaget selv. Jeg mener, at kritiske refleksioner kan føre til en mere nuanceret faglig både-og-holdning. En sådan holdning indebærer en vilje til at ville vende fokus hen mod potentielle områder for faglig udvikling. I mit ph.d.-projekt har det performative og digitale samfund været et sådan område.

Se alle arbeider i Cristin