Katja Hakel

• Hakel, Katja (2026). AD leadership in higher education mergers: a study of two Norwegian mergers. International Journal for Academic Development. ISSN 1360-144X. 31(2), s. 224–237. doi: 10.1080/1360144X.2026.2655914. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian higher education (HE) underwent a major restructuring in 2016, resulting in mergers between universities and university colleges. This study examines the academic development (AD) leadership challenges and opportunities arising from these mergers at two major universities and four university colleges. Drawing on interviews with faculty, leaders, and academic developers conducted four years after the mergers, it investigates the intersection of leadership, academic development, and institutional reorganisation. While the literature positions AD leadership as a bridge between institutional strategy and academic culture, the findings show that a focus on managerial rather than cultural integration, lack of a clear mandate for AD leadership, and superior stances by central AD units limited the potential as leaders of, for, with, and through academic development. These insights extend beyond the Norwegian context, offering lessons for HE mergers worldwide.

• Nordkvelle, Yngve Troye; Eriksen, Stig & Hakel, Katja (2024). Annerledes og likeverdig: førstelektorstillingens skjebne under akademias konvensjoner. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 18(1), s. 41–59. doi: 10.23865/up.v18.6006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norway, there are two career paths within teaching and research in higher education. The path from doctoral candidate, through associate professor, to full professor is the most used. However, one-third of faculty in higher education follow a career progression that goes from assistant professor, associate professor, to full professor in an alternative career path without a formal Ph.D.-degree. The two pathways seem to represent two different knowledge regimes. Over the past 20 years, there has been dissatisfaction with unclear criteria for advancing within this second career path, leading to significant uncertainty. This study analyzes 31 applications for promotion to associate professor, along with their evaluations. The analysis demonstrates that the suspicion of vague criteria is well- Founded, and that evaluations largely rely on the criteria of the traditional career path. Despite stated policy goals to enhance education by elevating the status of teaching in general, there is reason to argue that pursuing a career as an educator is undermined by academic conventions.

• Hakel, Katja & Magin, Melanie (2024). The impact of professional development training on faculty’s integration of universal design for learning in daily teaching practices. International Journal of Inclusive Education. ISSN 1360-3116. doi: 10.1080/13603116.2024.2430527. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Even though Inclusive Education (IE) is required both legally and socially, it is often not implemented in the day-to-day teaching practice of faculty in higher education (HE) institutions. Professional development (PD) training is considered an important means to address this discrepancy, however, its impact on the long-term implementation of IE is unclear. This exploratory study is the first of its kind to systematically investigate the impact of three factors – PD training design, participant characteristics and organisational culture – on faculty’s subjective learning gains and the sustained integration of universal design for learning (UDL). Utilising a quasi-experimental design, we administered a survey to faculty members who had engaged in various PD trainings related to UDL at a prominent Norwegian university. Our findings indicate that HE institutions should establish two conditions to support faculty in the implementation of UDL in their teaching practice: extended training rather than brief sessions and creating platforms for ongoing discussions on UDL even beyond the training.

• Smith, Kari; Hakel, Katja & Skjeldestad, Kristin (2020). Universitetslektorer- en neglisjert profesjonsgruppe. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 43(04), s. 280–297. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2020-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Profesjonell utvikling for ansatte i høyere utdanning er i stor grad knyttet til karriereutvikling. I Norge er det to karriereløp innenfor akademiet: dosentstigen og professorstigen. Universitetslektorer som ønsker å kvalifisere seg til førstelektorer skal dokumentere kompetanse av samme kvalitet og omfang som en doktorgrad, men av ulikt innhold. Artikkelen presenterer en studie ved NTNU som undersøker universitetslektorenes ønsker og behov i sin profesjonelle karriereutvikling. Data ble samlet ved en survey med lukkete og åpne spørsmål til NTNUs universitetslektorer. Mesteparten av respondentene sier de ønsker en karriere innenfor dosentstigen, men de etterspør et strukturert opplegg for å kvalifisere seg til førstelektor med konkret kunnskap om opprykksprosessen, retningslinjer og kriterier for opprykk og støtte fra leder. Implikasjoner av funnene er relevant for NTNU-ledelsen, men også for andre universitet og høyskoler. Artikkelen argumenterer også for tydeligere nasjonale kriterier for kvalifisering i dosentløpet.

• Hakel, Katja (2017). Læringsassistenters plass i kvalitetssystemer. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 40(1), s. 54–67. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2017-01-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker jeg læringsassistenters plass i arbeidet med utdannings-kvalitet ved tre norske UH-institusjoner. Selv om nasjonale forskrifter implisitt omfatter bruken av læringsassistenter som del av kvalitetsarbeidet, viser en komparativ analyse av dokumenter knyttet til kvalitetssystemene ved disse institusjonene at læringsassistenter er utelatt fra de formelle beskrivelsene av kvalitetsarbeidet. En mulig grunn til dette kan være at institusjonene mangler en bevissthet rundt formål og fokus med kvalitetssystemene, og at kvalitetsarbeid både er rettet mot sikring og mot utvikling av utdanningskvalitet, med et fokus på både undervisning og læring. En annen grunn ligger i institusjonenes tilnærming til bruken av læringsassistenter. I artikkelen bruker jeg matrisen Aims in Quality Management utviklet av Gynnild (2014, s. 87) for å undersøke hvordan læringsassistenter kan integreres i kvalitetssystemene på en slik måte at de kan bidra til kvalitetsarbeid rettet mot utvikling av studenters læring.

• Hakel, Katja (2015). Oscillating between Conservation and Investment: A Grounded Theory of Students’ Strategies for Optimizing Personal Resources. The Grounded Theory Review. ISSN 1556-1542. 14(1). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Students’ use of time and effort during their studies has been discussed exhaustively in mass media and educational research. In most cases, researchers try to give advice to teachers on how to get their students to become more active and engaged. The grounded theory presented in this article, however, challenges this approach by focusing on the students’ point of view. When interviewing students for this study, I soon realized that students only have a limited amount of time and effort at their disposal. Optimizing these personal resources emerged as their main concern. For the students, investing resources into one study activity always means having to reduce the amount of time and effort they can spend on other activities. They resolve their main concern by oscillating between conservation and investment strategies. Their decision regarding which type of strategy to use depends strongly on the students’ evaluation of their current situation.

Se alle arbeider i NVA

• Hakel, Katja (2026). Educational leadership of, for, with and through academic development. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This symposium explores the concept of educational leadership of, for, with, and through academic development, engaging authors from an ongoing special issue of IJAD in a collective conversation on how institutions can enable and support educational leadership. The session brings together diverse perspectives on leadership in higher education, addressing challenges that arise during organizational change, the negotiation of leadership across formal and informal roles, and the role of professional development programs in fostering educational leadership. Contributions also examine what motivates faculty to engage in informal pedagogical leadership and how academic development units can act as catalysts for leadership practices. Drawing on insights from an ongoing review study that conceptualizes discourses of educational leadership in academic development literature, the symposium aims to provide participants with both theoretical and practical lenses for understanding leadership as a distributed and relational practice. By emphasizing complementarity among the presentations, the session seeks to inspire academic developers and institutional leaders to imagine new strategies for advancing educational leadership in their contexts.

• Hakel, Katja (2026). From Liminality to Belonging: Rethinking the Role of the Academic Developer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Academic developers (ADs) often occupy a liminal space within higher education, positioned between institutional leadership, faculty roles, and various support units. Rather than viewing this location as solely precarious or fragmented, this conceptual talk proposes that such positioning can function as a strength—enabling mobility across communities and contexts. Building on a synthesis of research literature and insights developed over more than a decade as a professional academic developer, this talk focuses on three central perspectives: the AD as ‘The One Who Does Not Belong’, the AD as a strategic ‘Player in the System’, and ‘The Personal Dimension’ of AD work. Through an emphasis on relational trust, authenticity, and building community, the talk suggests that liminality need not constrain identity but may instead support a shift toward roles marked by integrity and connection toward becoming ‘The One Who Belongs in Many Places’.

• Hakel, Katja (2026). AD Leadership in Higher Education Mergers: A Study of Two Norwegian Mergers. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This empirical study explores how academic development (AD) leadership was shaped and constrained during two major higher education mergers in Norway. While previous literature frames academic developers as potential bridge-builders in institutional change, this research reveals how AD leaders were sidelined during two merger processes where university colleges merged into larger universities. Drawing on 29 interviews with faculty, leaders, and ADs, the study uncovers how an emphasis on managerial integration, lack of strategic mandates, and inter-unit competition limited the role of academic development in supporting institutional transformation. The findings point to missed opportunities for leveraging AD leadership in negotiating organizational culture and identity, and they highlight the need for inclusive and strategic involvement of academic developers in future reforms. This paper offers critical insights into how the field of academic development can strengthen its agency and strategic position during times of systemic change.

• Rokkan, Tore; Sekkingstad, Dorthea; Fojcik, Marcin Andrzej; Hakel, Katja & Høivik, Helge (2024). Forskjellen må utgjøre en forskjell. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2024). Building Inclusive and Flexible Learning: An Interview with Katja Hakel. [Internet]. University of Kansas - Center for Competency-Based Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2023). Universell utforming i høyere utdanning - NTNUs eksperter i team som pitch case. Fulltekst i vitenarkiv
• Magin, Melanie & Hakel, Katja (2023). Universell utforming av undervisning og vurdering – hva skal til for å få det realisert? Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Stig; Hakel, Katja & Nordkvelle, Yngve Troye (2023). Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers anvendelse av førstelektorkriteriene. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja & Magin, Melanie (2023). Inkluderende læringsmiljø. Hva skal til for en systematisk implementering i fagmiljøer ved NTNU? Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Stig; Hakel, Katja & Nordkvelle, Yngve Troye (2022). Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers anvendelse av førstelektorkriteriene. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja; Eriksen, Stig & Nordkvelle, Yngve Troye (2022). Merits of Teaching in Higher Education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For more than 70 years academic institutions in Norway have acknowledged two parallel pathways in career development for teachers in HE. The conventional way was to apply for a position with equal obligations to teach and carry out research. The less taken was to seek a position for teaching and with very little time for research. In 2006 the teaching path was extended to a similar position to the professor: the entry-level is "lektor" (lecturer), "førstelektor" (senior lecturer) and finally "Dosent", which translates to "teaching professor" (Bjørke & Habib, (2011). The rules and regulations that guide ambitious teachers to seek status as "førstelektor" are generally conceived of as vague and open for interpretations. Further, the descriptions offered are not garnished with any academic literature nor philosophies of any rigour or foundation (Eriksen & Nordkvelle, 2021, Nicolini, 2013, Polanyi, 1966). Institutional support for applicants and assessment committees is scarce. Very small efforts are invested into identifying causes and effects in the assessment of applications. The varieties of mindsets that guide the assessment of applications are vast and reflect conventions and interpretations that are often tacit and rooted in assumptions of what academic work is in the discipline or professional area (Blichfeldt, 2010, Smith, Hakel & Skjeldestad, 2021)). This paper investigates how a number of applications from "lecturers" have been designed and how they use the rules and guides to argue for their desired career move. These applications have been assigned to a committee consisting of one internal and two external examiners. Second, we have compared the assessment reports written by the committees, and how they express the interpretations of the rules and regulations that they have applied to their assessment.

• Hakel, Katja (2022). UDL Implementation in Higher Education – Students as Partners in a Real Bottom-up Approach? Fulltekst i vitenarkiv
• Ali, Ameera; Hakel, Katja & Ristow, Anne Marie (2022). UDL Implementation Policies in Higher Education – How Does Our Negligence Affect Our Students? Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2021). Én grad for alle. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2021). Forskjellen mellom å disputere og å rykke opp som førstelektor. www.universitetsavisa.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja; Smith, Kari & Skjeldestad, Kristin (2021). Universitetene må satse på lektorene. Forskerforum. ISSN 0800-1715. 53(3), s. 38–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Ristow, Anne Marie & Hakel, Katja (2021). Design Thinking as an Intentional Approach to Course Development with UDL. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2019). Learning Assistants as Key Partners in the Scholarship of Teaching and Learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2019). Universell utforming og universitetspedagogikk - en balanseakt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Til tross for et tydelig lovverk og mange gode ressurser er det ofte tilfeldig hvordan en faglærer kommer over universell utforming for læring. Noen ganger kan en student gjøre faglærer oppmerksom på funksjonsnedsettelse og behov, andre ganger opplever faglærer et slikt behov selv, eller andre ganger kan det være at man snubler over en workshop som er annonsert på intranettet. Katja Hakel jobber som universitetspedagogisk veileder ved NTNU. I sitt bidrag forteller hun hvordan hun har jobbet med ulike tilbud til faglærere for å øke kunnskap om universell utforming av undervisning, læring og vurdering ved NTNU. Som universitetspedagog er dette ofte en balanseakt – mellom individer og institusjonen, - mellom en forskningsbasert eller teknisk-praktisk tilnærming, og mellom nivåer og ansvarsforhold. Katja Hakel vil fortelle hvordan veien ble til for henne og hvordan hun håper å ha funnet kompromisser som kan bidra til å gjøre NTNU til en institusjon der universell utforming blir en naturlig del av undervisningshverdagen.

• Hakel, Katja (2018). Studenter som læringsassistenter - status, muligheter og erfaringer ved norske UH-institusjoner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Læringsassistentopplæringen (LAOS-kurset) er et omfattende pedagogisk opplæringstiltak for studentassistenter ved NTNU og har som formål å styrke utdanningskvaliteten ved hele institusjonen. Opplæringen skjer i samarbeid mellom Uniped og faglærerne i fagmiljøene, og inkluderer både fysiske og nettbaserte moduler. LAOS-kurset er unikt i den forstand at NTNU er den eneste institusjonen i Norge som tilbyr en felles organisert grunnopplæring til læringsassistenter ved alle fakulteter og campuser. Høsten 2015 gjennomgikk opplæringen en grundig revidering og har nå ca. 350 deltakere per semester både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. Også utenfor NTNU har LAOS-kurset blitt mer og mer kjent, ved at flere institusjoner har sendt forespørsler om informasjon og erfaringer til undertegnende. På Læringsfestivalen ønsker jeg å benytte meg av en rundbordsdiskusjon for å høre hva status og erfaringer er ved andre institusjoner. Jeg ønsker også å diskutere synspunkter rundt utfordringer og muligheter ved opplæringen og bruken av studenter som «hjelpelærere» (stikkord studentinvolvering). Rundbordsdiskusjonen er altså tenkt som en møteplass for deltakere som også er interessert i et slikt UH-pedagogisk kvalitetstiltak. Hakel K 1 1 NTNU - Uniped, Trondheim, Norge

• Hakel, Katja (2018). Enklere enn du tror – universell utforming ved bruk av e-læringssystemene Blackboard og Canvas. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2016 valgte Uninett e-læringsplattformen Canvas som anbefalt læringsplattform for 20 institusjoner i UH-sektoren, med innføring fra høsten 2017. Samme år ble det også ved Norges største universitet, NTNU, innført et nytt e-læringssystem, nemlig Blackboard. Dette betyr at mange tusen studenter og faglærere både «tvinges» og «har mulighet» til å ta i bruk en ny digital arena for lærings- og undervisningsaktiviteter. En slik omfattende utviklingsprosess gir en gyllen mulighet til å oppfylle kravene om universell utforming av læring i den nye Likestillings- og diskrimineringsloven (2018) § 1, 17, 18, 19 og 21 og Universitets- og høgskoleloven (2005) § 4-3.

• Hakel, Katja (2016). Institution-wide training programmes for learning assistants as a means to enhance educational quality? Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2015). Eksisterer den "digitale" studenten? Om studenters prioriteringer og personlige ressurser. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2014). Fra visjon til stagnasjon? Om bruken av læringsassistenter for å kvalitetssikre høyere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2014). Hvordan bruke MOOC i campusundervisningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja & Høivik, Tonje Mogstad (2014). Tekped fagdag 2014 - Om Lecturetools og tekped-webportal. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2014). Databank for digitale læringsressurser - et brukerperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2013). TekPed2013 - Introduksjon i Student Response Systems. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2013). Tre myter om MOOC. Universitetsavisa. ISSN 0807-5271. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2013). MOOC kan ikke erstatte gradsstudier. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja; Eriksen, Stig & Nordkvelle, Yngve Troye (2023). Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804119. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er resultatet av et felles forskningsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet og NTNU. Formålet med prosjektet var å avdekke bredden i søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene ved søknad om stilling eller opprykk til førstelektor. Videre ønsket vi å kartlegge uavklarte områder og misforståelser som kan bidra til den store variasjonen i forståelsen av førstelektorkompetansen. I prosjektet analyserte vi 9 søknader til stilling og 22 søknader om opprykk til førstelektor, alle med tilhørende komitevurdering. Aspekter vi undersøkte var: 1) formalia, dvs. komitesammensetning, lengde og struktur på søknader og vurderinger, og referanser til lovverk og retningslinjer 2) profileringsdokument, læringshistorie og pedagogisk ståsted som grunnlag for søknad og vurdering 3) søkernes og komiteenes tolkning av lovverk og retningslinjer 4) hvordan søkere og komiteer forholder seg til kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk 5) hvordan komiteene forholder seg til søkernes dokumentasjon av kvalifiseringsarbeidet Resultatene av analysene viser at koblingen mot PhD-graden blir det mest styrende enkeltelement både for søkere og vurderingskomiteer. Dette setter en norm for nivå og omfang i kvalifiseringsarbeidet, til tross for UHRs forsøk på å støtte opp om en videre profesjonsforståelse gjennom sine veiledninger. Vi håper at vi gjennom denne rapporten kan gjøre aktører i UH-sektoren bevisst på svakheter i gjeldende praksis. Vår anbefaling er at institusjonene og UHR bør vurdere å utarbeide en felles norm som kan bidra til et felles diskurs og praksis og dermed en mer rettferdig prosess for søkerne og komiteene.

• Hakel, Katja & Skjeldestad, Kristin (2022). Førstelektorkvalifisering ved NTNU - Grunnlag for førstelektorkvalifisering, gjennomførte tilbud ved NTNU og anbefalinger for veien videre. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Universitets- og høyskolelektorer i Norge som ønsker å kvalifisere seg til førstelektor som en alternativ karrierevei til et PhD-løp, må ifølge Forskrift om ansettelse og opprykk oppfylle følgende krav: (1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling eller (2) dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, (3) spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt og (4) dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning (§1-5). Til tross for at denne karriereveien har eksistert i flere tiår, er det fortsatt store utfordringer knyttet til denne kvalifiseringen. For det første er kriteriene uklare og åpner for ulike tolkninger både hos søkere og vurderingskomiteer. For det andre finnes det store forskjeller mellom fagmiljøer og institusjoner når det gjelder bruk av regelverk omkring opprykksprosessen og eventuelle tilleggskrav. Den største utfordringen er derimot at mange potensielle førstelektorkandidater ikke har rammer i arbeidshverdagen som muliggjør en kvalifisering. Det er et stort behov for kunnskap om kriteriene, støtte i pedagogisk utviklingsarbeid, men også tid og ressurser for å gjennomføre et omfattende pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid som tilsvarer «arbeidsmengde og nivå» til en doktorgrad. I denne rapporten presentes tre tilbud som NTNU har hatt for førstelektorkandidater mellom 2019 og 2021. Det første var et individuelt kvalifiseringsstipend på kr150.000, i regi av HR- og HMS-avdelingen. Det andre tilbudet var et kompetansehevingsprogram for førstelektorkandidater ved NTNU i Ålesund og Gjøvik, med mentorordning, workshops og veiledning i regi av én av forfatterne av denne rapporten. Det tredje tilbudet var et digitalt kompetanseprogram for alle universitetslektorer ved NTNU, også dette i regi av HR- og HMS-avdelingen. Evalueringen av de tre tilbudene viser at spesielt de to kompetanseprogrammene imøtekom deltakernes behov for en systematisk tilnærming i kvalifiseringsarbeidet, og en dypere forståelse av pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Videre viser evalueringen at deltakerne har et større behov for oppfølging i begynnelsen av et kvalifiseringsløp, mens fellesskap og utveksling med andre kandidater trer mer frem i det videre kvalifiseringsarbeidet. Til slutt viser tilbakemeldingene for alle tre tilbudene at den største hindringen i å fullføre kvalifiseringen ligger i manglende FoU-tid og manglende tilrettelegging fra leder. I rapporten konkluderer vi med at det er en stor etterspørsel etter kompetanseutviklingstilbud for universitetslektorer ved NTNU og at de gjennomførte tilbudene har vært svært positivt mottatt. Vi argumenterer for at en satsing på førstelektorkvalifiseringen vil imøtekomme kravet om flere likeverdige karriereveier for vitenskapelig ansatte, men også bidra til å utvikle NTNUs studietilbud gjennom økt antall førstestillinger. Til slutt skisserer vi to ulike alternativer for et fremtidig kompetanseutviklingstilbud for universitetslektorer, dersom NTNU velger å satse på denne ansattgruppen.

• Hakel, Katja & Høyem, Inghild Flaate (2011). Zur Verteilung von Kasusrektion und Kasuskongruenz in nominalen statt-Konstruktionen im Deutschen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA