Ressurser
- UiA Tilrettelegging
- Tilrettelegging ved undervisning og praksis
- Likestillings- og diskrimineringsloven
- HK-Dir Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø
- Handlingsplan for universell utforming og inkluderende læringsmiljø 2025-2028
- Universell utforming
- Læringsmiljøutvalget
Nyere forskning
Studenter med nedsatt funksjonsevne og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Kontakt tilrettelegging@uia.no for ytterligere veiledning.
Funksjonsvariasjoner
ADHD
En student med ADHD vil ha fordel av en semesterplan med god oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammenkoblet med pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Skriftlig informasjon kan være enklere å få med seg enn muntlig. Gjentakelse av viktig informasjon, er til god hjelp. Bruk Canvas.
Studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid. Variert undervisning med aktiv deltakelse hos studentene er bra.
Bruk av mikrofon under forelesninger er bra for økt oppmerksomhet og konsentrasjon.
Gruppearbeid kan være en utfordring. Initiativ og selvstendighet faller ikke alltid naturlig for studenter med ADHD. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende for å ta initiativ, men i vanskelige situasjoner bør foreleser vurdere alternativ til gruppearbeid i samråd med studenten.
Autisme
En student med autisme vil ha stort utbytte av å få forklart én sak av gangen, gjerne konkret og detaljert for å unngå misforståelser. Budskap meddelt i overført betydning kan forvirre. Benytt gjerne eksempler. Visualisering vil også være til god hjelp.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Skriftlig informasjon kan være enklere å få med seg enn muntlig. Gjentakelse av viktig informasjon, er til god hjelp.
En student med autisme vil ha fordel av en semesterplan med god oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammenkoblet med pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese.
Bruk av mikrofon under forelesninger er bra for økt oppmerksomhet og konsentrasjon.
Gruppearbeid kan være en utfordring. Det stilles krav til sosiale evner og kommunikasjonsferdigheter, noe som er en stor utfordring for denne gruppen studenter. Fagmiljøet bør vurdere alternativer til gruppearbeid dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.
Bevegelse
Undervisningsrom må være tilgjengelig for studenter med nedsatt bevegelse.
Dersom studenten har vansker med å benytte nødvendig utstyr i undervisningen, kan muligens NAV, Hjelpemiddelsentralen bistå med hjelpemidler. Ta kontakt med UiA Tilrettelegging, eller be studenten kontakte sin kommunale ergoterapeut eller saksbehandler i NAV, Hjelpemiddelsentralen.
Påmeldingslister og lignende bør være digitale. En del med nedsatt bevegelse kan ha vansker med å benytte papirbaserte lister. Bruk gjerne læringsplattformen Canvas.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Ved feltarbeid og ekskursjoner kan det være nødvendig med spesiell transport og tilrettelegging. Dette bør avklares med studenten i forkant.
Studenten kan ha vansker med å ta notater under forelesningene. Legg gjerne ut notater, presentasjoner og sammendrag på læringsplattformen Canvas før eller i forbindelse med forelesningene. I enkelte tilfeller kan det rekvireres notathjelp.
En del studenter deltar i behandlingsopplegg. Ved lengre behandlingsopphold kan det være behov for utsatt frist på oppgaveinnleveringer.
Streaming av forelesninger vil være til stor hjelp når de ikke kan være tilstede på grunn av behandlingsopphold eller lignende. Direktestreaming har ikke krav om teksting.
Gruppearbeid rett etter en forelesning bør legges i grupperom nærmest mulig forelesningrommet.
Dyskalkuli
Informasjonsfilm om dyskalkuli (2 min - Dysleksi Norge på Youtube)
Forskning viser at 5 % av befolkning har dyskalkuli. Det dreier seg ikke om matematikkvansker generelt, men spesifikke matematikkvansker / diagnostisert dyskalkuli. Studenter med dyskalkuli velger normalt studier hvor matematiske elementer ikke forekommer eller utgjør en vesentlig del, men ligninger, tabeller, grafer og lignende kan forekomme i emner uten at det klart kommer fram i emnebeskrivelsen.
Veiledningsråd nasjonalt og internasjonalt dreier seg om tilrettelegging i selve matematikkfaget basert på undervisning i grunnskole og videregående. Studenter med dyskalkuli som møter utfordringer med tall og økonomi i sitt studium kan også søke om tilrettelagt undervisning, læremidler og eksamen ved UiA.
UiA Tilrettelegging ser for seg at tilpasninger må være av individuell karakter i et samarbeid mellom studenten selv, fagmiljøet, UiA Tilrettelegging og eventuelle fagkyndige på området. Eksamenskontoret kommer inn i bildet ved søknad om individuelt tilpasset vurdering, også her må partene samarbeide for å finne den beste løsningen for gjennomføring. Fagkyndig dokumentasjon og anbefaling bør foreligge. Tilretteleggingen skal som kjent ikke redusere de faglige kravene, men rettes mot studentens mulighet til å oppnå læringsutbyttet i emnet og programmet.
Faglige retningslinjer - spesifikke matematikkvansker / dyskalkuli (dysleksinorge.no)
Dysleksi
Studenter med dysleksi bruker som regel lang tid på å lese og skrive, og må planlegge studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom studiekrav og pensumlitteratur før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere.
Dersom PowerPoint benyttes i forelesningene, er det viktig å la arkene vises lenge nok på slik at studenter med avkodingsvansker av tekst rekker å lese gjennom. Muntlig gjentakelse av de viktigste punktene vil være til god hjelp.
Studenter med dysleksi har ofte vansker med å notere og samtidig få med seg innholdet i forelesninger. Legg gjerne ut notater, presentasjoner og sammendrag i læringsplattformen Canvas.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Dyslektikere har ofte lettere for å få med seg budskap på lyd framfor i tekst. Å gjøre et opptak av forelesningene kan være til god hjelp. Det bør presiseres at studenten kun gjør opptak til privat bruk og inngår en avtale med foreleser om dette.
Studenter med dysleksi kan søke om lånerett på pensumlitteratur på lyd hos TIBI. Produksjon av lydlitteratur kan ta tid, så det er en klar fordel at pensumlistene er tilgjengelig i god tid før undervisningsstart. Dersom kompendier benyttes, bør de være av god kvalitet for å sikre komplett konvertering til lydfiler.
Fremmedspråk kan være en utfordring for dyslektikere. Tips om eventuelle norske oversettelser eller alternativ til pensum på norsk kan være til god hjelp.
En del studenter med dysleksi opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist hva de egentlig kan. Noen søker eksamenskontoret om alternativ eksamensform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig.
Hørsel
Det er svært viktig at du som foreleser bruker mikrofon under forelesninger slik at det er det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. UiAs auditorier er utstyr med lydanlegg.
Klasserom er som regel ikke utstyrt med lydforsterkende utstyr som mikrofon og høyttaler. UiA Tilrettelegging anbefaler studenter å søke om lån av individuelt tilpasset utstyr fra NAV som kan benyttes i undervisningen. Informasjon om utstyr og søknadsskjema – se punktet "Hvordan få hjelp ved nedsatt hørsel" på nettsiden Tilrettelegging av studiehverdagen.
Enkelte hørselshemmede og døve benytter tegnspråktolk i forelesningene og andre studieaktiviteter. Du kan forelese som vanlig, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg i forkant av forelesningen, og tar som oftest kontakt direkte. I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du eventuelt stiller spørsmål til salen.
Streaming av forelesninger vil være til stor hjelp for hørselshemmede og døve. Direktestreaming har ikke krav om teksting, men all form for video som legges på en læringsplattform eller annen nettløsning skal ha et tekstalternativ. Tekstalternativet skal sørge for at hovedbudskapet i det pedagogiske innholdet kommer frem. Det å tekste alt som blir sagt er dermed ikke den eneste løsningen. Det kan være et manus, gode notater eller teksting av video.
Å gjenta spørsmål og innlegg som kommer fra salen er til god hjelp. En ekstra mikrofon kan med fordel benyttes av medstudenter og sendes rundt ved behov.
Døve og hørselshemmede må kompensere for nedsatt hørsel med syn. Husk godt lys ved tavlen og i undervisningsrommet for øvrig. Det er en fordel om undervisningen skjer i omgivelser med god akustikk for hørselshemmede og minst mulig bakgrunnsstøy.
I samtale med den hørselshemmede studenten er det viktig å henvende seg til studenten, ikke den som tolker. God øyekontakt er viktig.
I gruppeundervisning bør ikke gruppen være for stor.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Kronisk sykdom
Kronisk sykdom har langvarig og vedvarende forløp, som kan ha innvirkning på gjennomføring av studier.
Den enkelte student har som oftest god kunnskap om egen sykdom og tilretteleggingsbehov, så gå gjerne i dialog med studenten og veileder ved Tilretteleggingskontoret for å få best mulig oversikt.
Psykososialt
Den enkelte student har som oftest god kunnskap om egen situasjon og tilretteleggingsbehov, så gå gjerne i dialog med studenten for å få best mulig oversikt.
Studenter med psykososiale utfordringer og psykiske lidelser har gode og dårlige perioder. Fravær er ikke uvanlig. I dårlige perioder og ved eventuelle lengre behandlingsopplegg hjelper det som oftest å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og innleveringer. Streaming av forelesninger vil være til stor hjelp når de ikke kan være tilstede.
Skriftlig informasjon kan være enklere å få med seg enn muntlig.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Angst er vanlig og kan være knyttet opp mot prestasjoner og aktiv, muntlig deltakelse i grupper. Dersom disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum, bør det så langt det er mulig eller rimelig imøtekommes. En løsning kan være presentasjon for en mindre studentgruppe eller faglærer alene.
Syn
Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke hjelpemidler studentene benytter. Snakk gjerne med studenten for å finne ut hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte.
Viktig informasjon bør legges på læringsplattformen Canvas, sendes på e-post eller gis muntlig. Skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet fungerer dårlig.
Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd. Studenten får da bedre oversikt over hva som skal gås gjennom og større utbytte av forelesningen.
Synshemmede studenter vil oftest være avhengig av pensumlitteratur på lyd, og vil kunne benytte utstyr på Tilretteleggingskontorets ressursrom til å lage lydbøker. De har også rett på produksjon av pensumlitteratur hos Norges lyd- og blindeskriftsbibliotek. Produksjon av lydlitteratur kan ta tid, så det er en klar fordel at pensumlistene er tilgjengelig i god tid før undervisningsstart. Dersom kompendier benyttes bør de være av god kvalitet for å sikre komplett konvertering til lydfiler.
Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Benytt formater som fungerer, for eksempel .docx, .html og .pdf dersom kvaliteten er god. Tekst i papirutgave kan skannes og OCR-behandles (optisk talegjenkjenning). Håndskrevet studiemateriell fungerer ikke. Kontakt Tilretteleggingskontoret om råd.
Skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial, fungerer best. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange bilder og animasjoner. Hvis du bruker disse elementene, husk forklarende tekst.
Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver og hva du peker på. God belysning er viktig.
Studenter med synshemming har ofte vansker med å notere og samtidig få med seg innholdet i forelesninger. Legg gjerne ut notater, presentasjoner og sammendrag på læringsplattformen Canvas. Forelesningsmateriell bør helst tilgjengeliggjøres på forhånd. I enkelte tilfeller kan det rekvireres notathjelp. Ta kontakt med Tilretteleggingskontoret ved UiA på tilrettelegging@uia.no.
Budskap på lyd framfor i tekst foretrekkes i mange tilfeller. Å gjøre et opptak av forelesningene kan være til god hjelp. Det bør presiseres at studenten kun gjør opptak til privat bruk og inngår en avtale med foreleser om dette.
En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på kortere tester.
Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.
Særskilte behov
Studenter med særskilte behov har samme rett som studenter med funksjonsnedsettelse til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Med særskilte behov legges det til grunn at også fysiske, psykososiale eller læringsmessige utfordringer av mer midlertidig art vil kunne være inkludert av tilretteleggingsplikten, slik som for eksempel et beinbrudd, graviditet, behov for å amme, eller omsorgsansvar for mindreårige barn. Særskilte behov innebærer imidlertid at behovet må være av en vesentlig karakter. For eksempel vil ikke ethvert beinbrudd nødvendigvis innebære at studenten vil ha et særskilt behov for tilrettelegging. Videre vil man ikke alltid kunne kreve tilrettelegging ved omsorg for mindreårige barn eller på grunn av graviditet alene. UiA må vurdere hvert enkelt tilfelle, og i vurderingen må det tas hensyn til faktiske muligheter for tilrettelegging, likebehandling og hvilken byrde studenten står overfor.
Kontakt tilrettelegging@uia.no