Sett arbeidslivsrelevans på agendaen

Arbeidslivsrelevans

Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling peker på at utdanning skal bidra til utvikling av kunnskaper, ferdigheter, egenskaper og refleksjon som har betydning i yrkes- og samfunnsliv.

Hva som er arbeidslivsrelevant i utdanningene vil variere mellom fagområdene, og hvert studieprogram bør vurdere hvilke kunnskaper, ferdigheter og egenskaper som gjør deres kandidater attraktive for framtidens arbeids- og samfunnsliv. For studieprogrammene betyr dette at relevans må beskrives og utvikles med utgangspunkt i egen faglige sammenheng og samfunnets kompetansebehov.

Kompetanse

Kompetanse utvikles gradvis gjennom hele livet. NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov I  beskriver kompetanse som evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse forstås videre som en sammensetning av kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og handler om hvordan disse brukes sammen i praksis.

Både arbeidsgiverundersøkelser og UiAs kandidatundersøkelse viser at studenter har behov for en kombinasjon av faglig kunnskap og mer generelle ferdigheter ved overgangen til arbeidslivet. Dette omfatter blant annet kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon, læringsevne, problemløsning, innovasjon og digitale ferdigheter.

Karrierelæring 

Karrierelæring handler om at studentene blir bevisste egen kompetanse og forstår hvordan den kan brukes i studier, arbeid og videre livsløp. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) beskriver karrierelæring som «en prosess der man utvikler evnen til å kjenne seg selv, forstå omgivelsene, ta gode valg og håndtere overganger».

Kompetansen som utvikles gjennom karrierelæring omtales som karrierekompetanse. Dette innebærer at studentene får anledning til å identifisere egen kompetanse, forstå relevansen av den og se hvordan den kan anvendes i arbeidslivet.

Karrierelæring utvikles over tid og styrkes når studentene gradvis får kontakt med arbeidslivet. I tidlige faser av utdanningen kan dette skje gjennom gjesteforelesninger eller arbeid med praksisnære caser. Senere kan studentene delta i samarbeid med virksomheter der kompetansen tas i bruk i reelle sammenhenger. Underveis kan det være nyttig å synliggjøre sammenhengen mellom læringsaktiviteter, vurderingsformer og kompetansebehov i arbeidslivet, og å legge til rette for refleksjon over egen utvikling

Trykk her HK-dir sine nettsider: Kvalitet i karriereveiledningen 

Ulike nasjonale rapporter og føringer viser at arbeidslivsrelevans er en sentral del av kvaliteten i høyere utdanning. Universiteter forventes å legge til rette for samarbeid med arbeids- og samfunnsliv, styrke studentenes generiske ferdigheter og gi dem erfaring med å forstå og formidle egen kompetanse.

Dette er også forankret i UiAs mål og strategier. Arbeidet med arbeidslivsrelevans tar utgangspunkt i disse føringene og skal støtte utviklingen av studier som forbereder kandidatene på et arbeidsliv i endring.

Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling

Hovedformålet med denne stortingsmeldingen er å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning. Kandidatene skal gjøres i stand til å delta og bidra i å utvikle fremtidens arbeidsliv.

Med denne meldingen vil regjeringen legge til rette for bredere dialog og mer systematisk samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor.

Les stortingsmeldingen Utdanning for omstilling her

Utviklingsavtalen mellom KD og UiA

Mål om utdanning for omstilling og økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning kommer også til uttrykk i utviklingsavtalen mellom UiA og Kunnskapsdepartementet.

I utviklingsmål 2 heter det at kandidatene gjennom dannelse og utdanning skal være attraktive for framtidens arbeidsmarked.

Dette innebærer blant annet økt vekt på generiske ferdigheter og arbeidslivsrelevans i studieprogrammene. Slik gis studentene bedre forutsetninger for å bidra i et arbeidsliv preget av endring og omstilling.

          Les Utviklingsavtalen her

UiA strategi 2025 – 2028

UiA strategien vektlegger flere aspekter som er viktig for å styrke studienes relevans for samfunns – og arbeidsliv. 

UiA skal:

• Styrke utdanningenes koblinger til arbeid- og samfunnsliv, forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
• Videreutvikle studentaktive lærings- og vurderingsformer
• Vektlegge generiske ferdigheter som effektiv og ansvarlig bruk av ny teknologi, nyskaping og entreprenørskap
• Gjøre studentene i stand til å kunne sette ord på den kompetansen de har og ta del i et arbeidsliv i rask omstilling
• Aktivt forvalte og videreutvikle studieporteføljen

Les UiAs strategi her 

Styrevedtatt satsing på arbeidslivsrelevans

I juni 2024 ble styret ved UiA forelagt en rapport med videre anbefalinger for arbeidet med å styrke studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv. Universitetsstyret sluttet seg til anbefalingene som ble lagt fram i rapportens kapittel fem. 

Trykk her for å lese styrevedtatt rapport om arbeidslivsrelevans 

Her finner du ti spørsmål som kan brukes i møter og workshops for å snakke om hvordan utdanningens arbeidslivsrelevans kan styrkes. Spørsmålene kan gi et godt utgangspunkt for refleksjon og idéutvikling i arbeidsgruppen eller i studieprogrammet.

• Hvordan kan vi involvere arbeidsliv, nåværende og tidligere studenter mer i planlegging, gjennomføring og videreutvikling av studieprogramdesign? ​
• Hvordan kan vitenskapelige og administrative jobbe tettere sammen om å styrke studienes arbeidslivsrelevans?​
• Hva er studiets arbeidslivsrelevans/attraktivitet for arbeidslivet?
• Hvordan kan vi tydeliggjøre studienes relevans enda mer på studiets nettsider, og i øvrig markedsføring og rekruttering? ​
• Hvordan kan vi synliggjøre og oversette studienes relevans løpende gjennom studiet i tilknytning til de ulike læringsaktivitetene? ​
• Hvordan kan vi bygge og synliggjøre generiske ferdigheter for å gjøre kandidatene attraktive for fremtidens arbeidsliv?
• Hvilke typer av studentsamarbeid med arbeidslivet er aktuelle utfra studieprogrammets egenart​?
• Hvordan sikre høyt læringsutbytte av studentsamarbeidene med arbeidslivet? ​
• Hvordan kan vi skape refleksjon blant studentene på hva de lærer gjennom læringsaktiviteten/emnet og hvordan de kan bruke dette videre i jobb og karriere?​
• Hvordan kan vi bidra til erfaringsutveksling og deling av gode ideer til inspirasjon for andre ansatte på tvers?

Undersøkelser som Studiebarometeret og kandidatundersøkelsene viser at mange studenter ikke opplever en tydelig kobling mellom studiene og arbeidslivet. Når relevansen blir mer klar for dem, øker både motivasjon, gjennomføring og overgangen til jobb. 

Arbeidet handler derfor om å løfte fram og tydeliggjøre den arbeidslivsrelevansen som allerede ligger i studiene, slik at studentene lettere ser sammenhengen mellom det de lærer, og hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og i framtidige jobber.

Hovedgrep for å lykkes

I den styrevedtatte rapporten om arbeidslivsrelevans blir følgende tiltak trukket fram som sentrale i arbeidet for å lykkes. 

• Gjøre arbeidslivsrelevans tydelig i studieplaner og i informasjon om studiet.
• Støtte faglærere i å «oversette» arbeidslivsrelevans i undervisningen
• Bygge inn karrierelæring gjennom hele studieløpet – som en naturlig progresjon.
• Bruke refleksjonsoppgaver knyttet til praksis og samarbeid med arbeidslivet.
• Involvere alumni for å vise mulige karriereveier.
• Gi studentene trening i å beskrive og formidle egen kompetanse (f.eks. CV, intervjutrening).
• Ta opp arbeidslivsrelevans jevnlig i undervisningen – ikke bare mot slutten av studiet.

Hvorfor er dette viktig 

Studentene trenger både å forstå og å øve på hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet. For å få til dette må fagmiljøene jobbe systematisk med temaet gjennom studiet, og studentene må få støtte og aktiviteter som hjelper dem å se og utvikle sin egen kompetanse

Trykk her for å lese mer i den styrevedtatte rapporten om arbeidslivsrelevans

Studentene etterspør mer praksis og kontakt med arbeidslivet, og dette styrker både relevansen i studiene og overgangen til jobb. For mange fag, særlig disiplinfagene, kan tydeligere strukturer og støtte gjøre det enklere å utvikle gode praksisordninger og samarbeidsformer. 

Fakultetene har ulike behov og forutsetninger, og tydelige strukturer og praktisk støtte kan gjøre det enklere å utvikle og videreutvikle samarbeid med arbeidslivet

Hovedgrep for å lykkes

I den styrevedtatte rapporten om arbeidslivsrelevans blir følgende tiltak trukket fram som sentrale i arbeidet for å lykkes. 

• Ha dedikerte koordinatorer for arbeidslivssamarbeid på fakultets- eller instituttnivå.
• Arrangere omvendte karrieredager og «speeddating» mellom studenter og virksomheter (gjerne med KI-støttet matching).
• Utvikle tverrfaglige praksisemner innen sentrale satsingsområder.
• Tilby digitale eller hybride kurs som forbereder både studenter og virksomheter på praksis.
• Tydeliggjøre ansvar og forventninger for både studenter og samarbeidspartnere.
• Etablere mentorordninger med alumner og legge til rette for erfaringsdeling på tvers av fakulteter.

Hvorfor er dette viktig

Godt samarbeid med arbeids- og samfunnslivet forutsetter klare strukturer, deling av erfaringer og løsninger som er enkle å bruke i praksis. Digitalisering og tverrfaglige initiativ kan bidra til å senke terskelen og styrke kvaliteten i praksis og arbeidslivsrettede aktiviteter.

Klikk her for å lese mer i den styrevedtatte rapporten om arbeidslivsrelevans