Ansvarlighet ved oppstart av internasjonale samarbeid

I mange tilfeller finnes det imidlertid ikke klare fasitsvar når det kommer til vurderinger av ulike hensyn, herunder vurderinger av ulike hensyn opp mot hverandre. Ofte vil det være snakk om avveininger mellom ulike hensyn. Ansatte og studenter som er involvert i internasjonalt samarbeid må selv ha en bevissthet rundt disse problemstillingene.

Kvalitet, relevans og gjensidighet

Internasjonalt kunnskapssamarbeid er ressurskrevende, både med hensyn til økonomiske kostnader og menneskelige ressurser, inkludert tiden til de ansatte. For å sikre at samarbeidene som etableres er bærekraftige, gir ønskede resultater, og kan opprettholdes over tid, bør fagmiljøene nøye vurdere potensielt faglig utbytte ved det internasjonale samarbeidet.​​​​

• Kvalitet: vil det internasjonale samarbeidet gi økt kvalitet innen utdanning/forskning/innovasjon ved UiA?  
• Relevans: vil det internasjonale samarbeidet bygge opp under UiA, fakultetets, og fagmiljøets planer og strategier?  
• Gjensidighet: er det internasjonale samarbeidet knyttet til områder hvor UiA og samarbeidspartnerne har felles interesser og kan utfylle og styrke hverandre?  Dette er viktig for å sikre en balansert og likeverdig relasjon, som er avgjørende for et effektivt, rettferdig og bærekraftig samarbeid.    

Akademisk frihet

Universitets- og høyskoleloven slår fast at institusjonene skal fremme og verne akademisk frihet og sørge for åpenhet om resultater fra forskning og utviklingsarbeid. Rettighetene omfatter blant annet frihet til å velge forskningsobjekt, metode og publiseringsmåte, og selvstendig faglig ansvar for innholdet i undervisningen innenfor institusjonelt fastsatte rammer. Pliktene innebærer å respektere vitenskapens normer og etikk. Akademisk frihet er også tydelig nedfelt i UiAs strategi 2025-2028, hvor følgende står skrevet: «Vi står opp for universiteters og akademikeres uavhengighet og ytringsfrihet, og lever etter de etiske forpliktelsene som bygger opp om akademias troverdighet og posisjon i samfunnet. Akademiske verdier ligger til grunn for våre relasjoner med samarbeidspartnere».

Vitenskapelige ansatte og fagmiljøer ved UiA bør derfor vurdere følgende før inngåelse av internasjonalt kunnskapssamarbeid:

• Er kjennskapen til rammebetingelser for akademisk frihet i partnernes hjemland tilstrekkelig god?
• Vil begrensninger i akademisk frihet på partnerens side kunne få betydning for samarbeidet?
• Bør rammebetingelser for akademisk frihet i samarbeidet nedfelles i samarbeidsavtalen?
• Vær bevisst at finansielle eller andre typer bindinger kan påvirke den akademiske friheten.
• Sørg for åpenhet om finansielle eller andre typer bindinger som kan legge føringer på forskningsarbeidet.
• Ved oppstart av internasjonale samarbeidsprosjekter bør prosjektgruppen diskutere hvordan det er mulig å ivareta den akademiske friheten best mulig i den konteksten hver partner er i.

Forskningsetikk og -integritet

Myndigheter i andre land – også i Europa, men særlig utenfor – kan ha forskjellige syn på hvilke rettigheter og forpliktelser forskere har når de utvikler ideer, metoder og teorier relatert til sine forskningsprosjekter.

Som forsker/prosjektleder i et internasjonalt prosjekt bør du sørge for å:

• sikre grunnleggende avklaringer rundt forskningsetiske spørsmål i oppstarten av prosjekter.
• ha en oversikt over særlige forhold knyttet til forskningsintegritet det er viktig å være oppmerksom på i samarbeid med land utenfor EU.
• være godt kjent med forskningsetiske reguleringer i norsk lovverk som kan komme i spill

For å sikre god etterlevelse av forskningsetiske standarder i oppstarten av et prosjekt, er det anbefalt å:

• vurdere forskningsetiske spørsmål i forkant av internasjonale samarbeid. Det kan være varierende oppfattelser og ulike lover i forskjellige land.
• vurdere om alle som utfører eller deltar i forskningen er godt kjent med anerkjente forskningsetiske normer.
• vurdere implikasjoner knyttet til helse, miljø og sikkerhet i samfunnet, hos medarbeiderne og andre som er tilknyttet eller berørt av forskningen.
• vurdere potensiell skade og risiko som kan oppstå på grunn av forskningen.

Nyttig ressurs: Montreal-erklæringen

Montreal–erklæringen fra 2013 er spesielt utformet med tanke på internasjonale forskningssamarbeid. 

I erklæringen finner dere 20 prinsipper for å veilede vellykkede og pålitelige forskningssamarbeid "som krysser nasjonale, institusjonelle, disiplinære og sektorgrenser". 

• Montreal–erklæringen om forskningsintegritet i tverrgående forskningssamarbeid (forskningsetikk.no)

Se for øvrig UiAs nettsider om forskningsetikk

Forhold som krever særlig oppmerksomhet

I samarbeid om forskning med land utenfor EU er det noen særlige forhold knyttet til forskningsetikk og personvern det er viktig å være oppmerksom på.

• Overføring av data med personopplysninger eller fysisk/humant biologisk materiale
  For å kunne etterleve normene om konfidensialitet og kvalitet i forskning, må ikke data med personopplysninger eller overføringer av materiale gjennomføres før nødvendige tillatelser foreligger.
• Risiko for deltakere og personell i gjennomføringen av forskningen
  Du må gjøre vurderinger knyttet til om gjennomføringen av forskningen kan medføre risiko for skade på deltakerne i forskningen og forskere eller annet personell som deltar i gjennomføringen. Det bør foreligge dokumenterte risikovurderinger før oppstart av prosjektet.

Se for øvrig UiAs nettsider om personvern i forskning

Sikkerhetshensyn

Internasjonalt samarbeid kan stille særlige krav til beskyttelse av sensitiv og strategisk viktig informasjon. UiA besitter informasjon som kan utnyttes og misbrukes av utenlandske aktører. Det kan være personopplysninger eller sensitiv forskning som kan brukes til statlig overvåkning og undertrykking av sårbare grupper; forskningsresultater med kommersiell verdi; og kunnskap av strategisk betydning for utvikling av militær teknologi. 

Slik informasjon kan tilegnes både gjennom ulovlige aktiviteter som spionasje og cyberangrep, og innenfor rammen av ordinært internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. 

Det er derfor viktig å være bevisst på hva som kan være sensitiv og strategisk informasjon i internasjonalt samarbeid, og sørge for at slik informasjon er beskyttet i tråd med gjeldende regler og retningslinjer for informasjonssikkerhet, personvern og eksportkontroll. Ansatte må også være bevisst på faren for spionasje i UH-sektoren gjennom utenlandsk etterretning, f.eks. i form av cyberoperasjoner og rekruttering av kilder ved norske UH-institusjoner.    

Ta Nanolæringskurs om nasjonale trusler og sikkerhet (sikresiden.no)

Hva som er relevante sikkerhetshensyn ved internasjonalt samarbeid, vil ofte variere mellom fagmiljøer. HK-dirs undersøkelse av hvordan ulike fagmiljø blir berørt av et mer spent geopolitisk klima (12/2024) viser at innenfor de teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fagene oppleves sikkerhet primært som et spørsmål om institusjonell og nasjonal sikkerhet, med særlig henvisning til eksportkontroll. Innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er sikkerhet i større grad et spørsmål om personlig sikkerhet, for forskere, studenter og partnere, med bakgrunn i politisk sensitive tematikker.

Eksportkontroll

Eksportkontroll vil bare være relevant for et mindre tall fakultetet og institutter, les mer på sidene om eksportkontroll.

Personvern

Personvern handler om retten til privatliv og til å bestemme over opplysninger om seg selv. Stortinget vedtok i 2018 en ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge. Alle som behandler personopplysninger på vegne av UiA skal følge gjeldende rutiner. Det er samlet informasjon og ressurser om dette på ansattsiden om personvern i forskning.

Ved samarbeid med land utenfor EU og EØS er det viktig å påse at reglene for overføring av personopplysninger til disse landene følges. Du finner mer informasjon på Datatilsynet nettsider om overføring av personopplysninger ut av EØS og du kan få bistand internt via ansattsiden om personvern i forskning.