Eksportkontrollen og dens formål
Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) har ansvaret for den norske eksportkontrollen. Eksportkontrollen skal sikre at strategiske varer, tjenester og teknologi fra Norge ikke eksporteres i strid med folkerettslige forpliktelser eller norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Eksportkontrollen har også til formål å hindre at norske varer, tjenester og teknologi bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV: kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen) og deres leveringsmidler (særlig ballistiske missiler).
Med strategiske varer menes våpen, ammunisjon og annet militært materiell og sivile varer som kan ha militær nytteverdi eller brukes i terrorhandlinger, samt tilhørende teknologi og tjenester. Begrepet teknologi omfatter også immateriell teknologi, herunder kunnskap. Eksport av kunnskap skjer i alle tilfeller hvor kunnskapen overføres eller gjøres tilgjengelig for ikke-norske statsborgere. Dette innebærer at vi ofte må gjøre vurderinger av eksportkontroll ved UiA.
I sine årlige trusselvurderinger omtaler PST hvordan fremmede stater opererer for å få tilgang til sensitiv kunnskap og teknologi. I 2025 er det blant annet vist til at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring.
UiAs ansvar
Utenriksdepartementet (UD), i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, har utarbeidet retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring i universitets- og høyskolesektoren. Retningslinjene understreker at det er institusjonene selv som har ansvar for å vurdere hvor sensitiv kunnskapen og teknologien deres er, og for å sikre at regelverket for eksportkontroll følges. Dette gjelder blant annet ved ansettelser av utenlandske statsborgere, opptak av internasjonale studenter innen visse fagområder, og ved andre former for deling av kunnskap. Ved Universitetet i Agder (UiA) innebærer dette at hvert institutt må identifisere eventuelle sensitive fagområder og sørge for at eksportkontrollregelverket blir ivaretatt i relevante prosesser og aktiviteter. Eksportkontroll og ulovlig kunnskapsoverføring kan være aktuelt å vurdere blant annet i disse prosessene:
Ansettelser
Gjesteopphold
Institusjonelle samarbeid
En til en-samarbeid
Delingsarenaer hvor det formidles kunnskap, for eksempel konferanser
Lisens og arbeids- og oppholdstillatelse
For å følge regelverket for eksportkontroll må det søkes om lisens fra DEKSA (Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner) før sensitiv kunnskap kan deles med personer fra visse land. En lisens er en forhåndstillatelse som gir lovlig adgang til å overføre kunnskap.
I henhold til eksportkontrolloven regnes det som eksport når kunnskap deles med en person som ikke er norsk statsborger. Ordlyden i seg selv tilsier altså at vi må søke om lisens fra DEKSA i alle tilfeller kunnskapen skal tilgjengeliggjøres ikke-norske statsborgere. Ifølge UD sine retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring er lovverket imidlertid ikke ment praktisert så strengt. I retningslinjene står det at regelverket først og fremst vil komme til anvendelse når det gjelder statsborgere fra land underlagt eksportrestriksjoner eller fra land hvor det er begrunnet mistanke eller konkret informasjon om bekymringsfulle aktiviteter knyttet til utvikling og bruk av MØV.
Det finnes ingen fast liste over hvilke land som omfattes, bortsett fra de som er sanksjonerte. For andre land må det gjøres individuelle vurderinger. Listen over sanksjonerte land er absolutt, men vi må også gjøre konkrete vurderinger i den enkelte saken når det gjelder statsborgere fra andre land enn de sanksjonerte. For hjelp i slike vurderinger kan ais@uia.no kontaktes.
Søknad om lisens og forhåndstillatelse gjøres via DEKSAs elektroniske portal e-lisens, som også kan brukes til generelle henvendelser om eksportkontroll.
Merk at for personer med iransk nasjonalitet/iransk tilknytning må det gjøres vurderinger både mot Iranforskriften og vareliste II.
Les mer om eksport til Iran - regjeringen.no.
NB: UDI behandler søknader om opphold og arbeid i Norge. Dette reguleres av et annet lovverk enn eksportkontroll. Det betyr at en person kan få oppholdstillatelse basert på en arbeidsavtale med UiA, men likevel få avslag på lisens fra DEKSA.
Det er derfor svært viktig at eventuell lisens fra DEKSA innvilges før arbeidsavtalen signeres. Sørg derfor for å ta kontakt med saksbehandler innen eksportkontroll så tidlig som mulig hvis en aktuell kandidat er fra et av de landene som omfattes av lovverket for eksportkontroll. Da kan man gjøre vurderinger opp mot eksportkontroll tidlig i prosessen, og på denne måten kanskje unngå å forlenge prosessen. Det anbefales imidlertid å avvente å inngå bindende avtaler før man har fått svar på lisenssøknaden fra DEKSA.
Hvordan vurdere sensitiv kunnskap?
Sensitivitet vurderes ut fra varelistene knyttet til regelverket og vedlegg til sanksjonsforskrifter. Det finnes to hovedkategorier: Varer, tjenester og teknologi som omfattes av eksportkontrollregelverket deles inn i to hovedkategorier:
Forsvarsrelaterte varer (inkluderer teknologi som er beregnet til militære formål)
Flerbruksvarer (inkluderer teknologi som i utgangspunktet er sivil, men som også kan ha militær nytteverdi, såkalt flerbrukspotensiale)
I tilfeller hvor en kommer frem til at en bestemt type kunnskap eller teknologi ikke er lisenspliktig etter vareliste I, II eller III, eller vil kreve forhåndstillatelse knyttet til varer i vedlegg til sanksjonsforskrifter, må det vurderes om kunnskapen eller teknologien likevel kan være lisenspliktig etter «catch all»-bestemmelsen.
Se UDs nettsider for informasjon om «catch all»-bestemmelsen.
For UiA er det i all hovedsak vareliste II og III med flerbruksvarer som er aktuell. Vedleggene til de ulike sanksjonsforskriftene kommer til anvendelse når det gjelder statsborgere fra sanksjonerte land. I tillegg vil vurderinger knyttet til «catch all»-bestemmelsen som regel være nødvendige. Sensitiv kunnskap og flerbruksvarer er ofte tilknyttet utstyr, materialer og teknologi som gjerne er å finne i ulike typer laboratorier.
Praktiseringen av regelverket om kunnskapsoverføring forutsetter at utdanningsinstitusjonene foretar en særskilt vurdering av doktorgradsstipendiater (ph.d.) innenfor fagområdene listet nedenfor.
Biovitenskap, inkludert bioteknologi
Biokjemi
Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
Fysikk, inkludert nukleærfysikk
Luftfart og luftfartsteknologi
Maskinteknikk
Materialteknologi
Kybernetikk
Medisin/veterinærfag
Matematikk
I tillegg må særskilt årvåkenhet også utøves for masterprogram og da særlig de som berører følgende teknologiområder:
Biovitenskap, inkludert bioteknologi
Biokjemi
Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
Fysikk, inkludert nukleærfysikk
Luftfart og luftfartsteknologi
Listen over fagområder er ikke uttømmende, og det er viktig å være årvåkne ved ansettelser m.m. av statsborgere fra de landene det er knyttet særskilte bekymringer til.
For å få kvalifiserte vurderinger av mulig flerbrukspotensial må vi involvere vitenskapelig ansatte som best kjenner til de aktuelle fagområdene og hvilke anvendelsesmuligheter kunnskapen og teknologien har, utover det definerte formålet. Laboratorieansvarlige vil som regel være best i stand til å forstå varelistenes betegnelser og hvordan de kan knyttes til egenskaper ved laboratorienes instrumenter.