Studieplan for Kunstfag, masterprogram (2025–2027)

Etter fullført studium skal kandidaten:

KUNNSKAP

• ha inngående kunnskap om historiske og aktuelle kunstfaglige diskurser og problemstillinger med relevans for samtidskunst, både i tverrfaglige og fagspesifikke perspektiver
• ha inngående kunnskap om et bredt spekter av kunstneriske uttrykksformer og virkemidler
• ha inngående kunnskap om et bredt spekter av kunstfaglige teorier og metoder
• ha kunnskap om kunstens og kunstfagenes roller og funksjoner i forskjellige samfunnsmessige og kulturelle sammenhenger

FERDIGHETER

• kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor kunstfagene og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kunne bruke ulike kunstfaglige teorier og metoder for å gjennomføre kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid eller kunstrelatert formidlingsarbeid
• kunne planlegge, gjennomføre og vurdere kunstneriske forsknings-, utviklings- og formidlingsoppgaver i en samfunnsmessig kontekst
• kunne sette eget kunstfaglig virke i forhold til samtidens kunstneriske praksiser
• kunne gjennomføre et selvstendig kunstfaglig prosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

• kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kunne utvikle og anvende kunstfaglig kompetanse i ulike kontekster
• kunne anvende relevante kunnskaper og ferdigheter i nyskapende kunstfaglige prosjekter
• kunne kommunisere kunstneriske prosjekter og formidle faglige kunnskaper til fagmiljø og allmenheten
• kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser gjennom tverrfaglige samarbeidsprosjekter i og utenfor kunstfeltet

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal én av følgende inngå:

• fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng i musikk, teater, dans, billedkunst, film eller tilsvarende
• allmennlærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, PPU, faglærerutdanning eller førskolelærerutdanning med 60 studiepoeng i ett av fagene drama, kunst og håndverk eller musikk
• barnehagelærerutdanning med fordypning i kunstfag

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder.

Masterprogrammet i kunstfag gir tverrfaglige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samtidens kunstneriske praksiser. Kjernen i studiet er utviklingen av egen kunstnerisk praksis innenfor områdene kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid, kunstfaglig formidlingsarbeid eller i skjæringspunktet mellom disse. I løpet av studiets 1. og 2. semester vil studentene undersøke og utforske tverrfaglige tilnærminger til kunst. Mulighet for faglig fordypning i egen kunstnerisk praksis eller kunstfagdidaktisk forskning tilbys spesifikt i form av individuelt masterprosjekt med fagspesifikk veiledning i 3. og 4. semester.

Studiet vektlegger måten kunst inngår i ulike samfunnsmessige sammenhenger og gir innsikt i mangfoldige kunstfaglige prosesser, teorier og arbeidsformer. I forskjellige kontekster kan studentene utforske ulike roller som kunstner, forsker, formidler, kurator, pedagog, produsent osv., for så å forbinde dem eller fordype seg i en enkelt rolle. Studentene bringes i kontakt med profesjonelle samarbeidspartnere i kunst- og kulturfeltet. De får dermed anledning til å samle arbeidslivsrelevant praksiserfaring og begynne tidlig med nettverksbygging. Gjennom hele studiet vektlegges utvikling av evnen til kritisk refleksjon og varierte former for formidling.

Masterprogrammet i kunstfag gir mulighet til å bygge videre på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i fagområdene visuell kunst, teater, dans, musikk og film/video. Studiet vektlegger forbindelsen mellom de nevnte fagområdene, samt praktiske og teoretiske tverrkunstneriske utforskninger.

I 1. semester tilbys emnene KF-408 Tverrkunstnerisk arbeid og KF-407 Kunst og kontekst praktisk prosjektarbeid, og de komplementerer hverandre med hensyn til kunstneriske og tverrfaglige aspekter, mens emnet KF-406 Samtidskunstens teori og historie gir studentene kunsthistorisk og -teoretisk kunnskap. I KF-408 Tverrkunstnerisk arbeid samarbeider studentene i grupper. I KF-407 Kunst og kontekst samarbeides det blant annet med eksterne partnere, og studentene bringes i kontakt med kunst- og kulturinstitusjoner, aktører og nettverk, som kan bli aktuelle samarbeidspartnere for prosjekter i 2. semester og/eller senere i sammenheng med masteroppgaven. Den kunsthistoriske og -teoretiske undervisningen i emnet KF-406 Samtidskunstens teori og historie legger særlig vekt på kunstens utvikling siden begynnelsen av det 20. århundret og danner en historisk og teoretisk bakgrunn for det praktiske og tverrfaglige arbeidet i KF-408 Tverrkunstnerisk arbeid og KF-407 Kunst og kontekst.

I 2. semester følger teoretiske, praktiske og metodologiske perspektiver og anvendelser i emnene KF- 410 Kunst og formidling, KF-409 Teori og metode for kunstfaglige forskning og KF-411 Kunstnerisk utviklingsarbeid. Hvert av disse emnene bygger på et emne i 1. semester som følger: Kunst og formidling bygger på Kunst og kontekst, Kunstfaglig teori og metode på Samtidskunstens teori og historie og Kunstnerisk utviklingsarbeid på Tverrfaglig kunstnerisk arbeid.

Masteroppgaven kan være et kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid, et kunstpedagogisk forskningsprosjekt eller kombinasjoner av disse, og den kan realiseres enten som praksisbasert prosjekt med visning og skriftlig refleksjonsdel eller som skriftlig avhandling. Gjennom arbeidet med masteroppgaven blir studentene kjent med både praksisbasert prosjektarbeid og akademisk skriving.

Studentene på masterprogrammet i kunstfag kan inngå i fakultetets ulike forskningsgrupper.

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og læringsformer. Aktuelle undervisningsformer er praktisk gruppeundervisning, workshops, forelesninger, individuell veiledning og gruppeveiledning (praktisk og teoretisk), seminarer og veiledet prosjektarbeid. Det vil bli arrangert ulike møter med fagfeltet, slik som besøk fra, ekskursjoner til og prosjekter i samarbeid med kunstinstitusjoner, kunstnere, kunstnergrupper og fakultetets samarbeidspartnere. Fakultetets samarbeidspartnere inkluderer Kunstsilo, Kilden teater og konserthus, Kristiansand Kunsthall, Knuden - Kristiansand kulturskole.

Deler av undervisningen i de enkelte emnene er obligatorisk. Se den enkelte emnebeskrivelsen.

Samtidens kunstneriske praksiser, samt de tilhørende diskursene, er preget av internasjonale perspektiver, utveksling og samarbeid. Programmet legger derfor vekt på å tilby muligheter til å samle erfaringer i internasjonale sammenhenger. Det samarbeides med internasjonale nettverk og festivaler, både i og utenfor Kristiansand. I tillegg arrangeres det frivillige studieturer, noe som gir studentene mulighet til å se kunst og delta i kunstneriske prosjekter og kunstfaglige hendelser av internasjonal karakter. Internasjonalt arbeidende kunstnere og forskere vil bli invitert som gjestelærere, workshop- eller foredragsholdere.

I alle emner vil deler av pensum være på engelsk.

Det er lagt til rette for at studenter skal ha mulighet for å studere ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 2. semester. Det legges vekt på å få til gode utvekslingsavtaler med universiteter utenfor Norge, noe som også åpner for å få inn internasjonale studenter på utveksling til UiA. I dette semesteret kan studentene velge hvilket område de ønsker å studere, og det oppfordres til at de velger emner som gjør at deres utdanning skiller seg ut fra de som velger å gjennomføre hele sin utdanning på UiA. På denne måten kan de bruke utvekslingsoppholdet enten til å fordype seg i et fag, eller til å utvikle det tverrfaglige perspektivet. Det er lagt vekt på at studenter skal få velge mellom utdanningsinstitusjoner som har ulike profiler. Det vises til universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter.

For å gå videre til 2. studieår må følgende være bestått:

• 10 sp KF-406 Samtidskunstens teori og historie
• 10 sp KF-409 Teori og metode for kunstfaglig forskning

Fullført mastergrad kan kvalifisere til studier på ph.d.-nivå, for eksempel ved Fakultet for kunstfag, UiA.

Programmet gir kompetanse som danner grunnlag for mange ulike yrker, for eksempel innenfor kunst- og kulturinstitusjoner (f.eks. teater, museer, kulturhus, festivaler), universiteter og høyskoler, det frie kunstfeltet (f.eks. selvstendig kunstnerisk virke, gallerier, kunstproduksjon og -management), forvaltningsorganer (f.eks. Norsk Kulturråd, Kulturtanken - Den kulturelle skolesekken, kommunale kulturavdelinger), kulturskole, skoleverket, skolefritidsordninger osv.

I kombinasjon med treårig faglærerutdanning (innenfor musikk, drama/teater eller formgiving) kan man oppnå lektorkompetanse innenfor sitt fag. For kandidater uten lærerutdanning kreves i tillegg PPU for å få formell lektorkompetanse.