Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Forkunnskapskrav

  • ERN136 Ernæringspolitikk
  • ERN137 Introduksjon til samfunnsrettet ernæringsarbeid
  • ERN138 Mat, næringsstoffer og kostholdsanbefalinger
  • ERN139 Ernæring og metabolisme
  • HEL103 Folkehelserettet planleggings. og prosjektarbeid
  • SY-124 Kroppens anatomi, fysiologi og biokjemi

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentene:

  • Ha kunnskap om grunnleggende epidemiologi, ernæringsepidemiologi og hensikten med ernæringsepidemiologisk forskning
  • Kunne gjøre rede for styrker og svakheter ved vanlige studiedesign brukt i ernæringsepidemiologi
  • Kunne gjøre rede for ulike måter å måle kosthold og næringsinntak på, til hvilke formål de ulike metodene egner seg og deres styrker og svakheter
  • Ha kunnskap om prinsipper og grunnlag for kostråd og næringsstoffanbefalinger
  • Kunne lese forskning innenfor fagfeltet, kunne identifisere grunnleggende metodiske svakheter og drøfte deres betydning
  • Kunne reflektere rundt etiske problemstillinger og delta i aktuelle diskurser om kosthold, ernæring, helse og bærekraft

Innhold

Kunnskapen vi har om sammenhengen mellom ernæring og helse hviler på ernæringsepidemiologi og ernæringsepidemiologiske prinsipper og metoder. I dette emnet er fokuset hvordan grunnleggende prinsipper for epidemiologi anvendes i ernæringssammenheng. Ulike kilder til evidens og deres begrensninger vil bli grundig diskutert i lys av samfunnsrettet ernæringsarbeid. Aktuelle tema:

  • Grunnleggende prinsipper i epidemiologi og ernæringsepidemiologi
  • De vanligste studiedesignene i ernæringsepidemiologi og deres styrker og svakheter
  • Sentrale statistiske begreper innenfor ernæringsepidemiologi
  • Kausalitet, evidenshierarkiet og Bradford Hills kriterier
  • Næringsstoffer, mat, kosthold og kostmønstre
  • Eksponering og utfall i ernæringsepidemiologisk forskning
  • Kostholdsmetodikk i ernæringsepidemiologiske studier
  • Biomarkører og antropometriske mål
  • Grunnlaget for kostråd og næringsstoffanbefalinger
  • Referanseverdiene for næringsstoffanbefalingene, inkludert gjennomsnittlig behov (AR), anbefalt inntak (RI), øvre inntak (UL) og lavere grense (LI)
  • Etisk refleksjon og nyere diskurser innenfor ernæringsepidemiologi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer i emnet er omvendt undervisning hvor gruppeoppgaver, gruppe- og plenumsdiskusjoner, selvstudium, praktiske og teoretiske oppgaver og trening i muntlig fremlegg inngår. Emnet har begrenset bruk av tradisjonelle forelesninger. Deler av undervisningen er obligatorisk. Nærmere informasjon finnes i Canvas. Arbeidsomfanget i emnet er beregnet til 400 timer.

Vilkår for å gå opp til eksamen

For å gå opp til eksamen må studenten ha:

  • Godkjent kravene til obligatorisk deltagelse
  • Godkjent arbeidskrav.

Nærmere informasjon finnes i Canvas.

Eksamen

Muntlig individuell eksamen. Vurderingsuttrykk: gradert karakter (A-F). Nærmere informasjon finnes i Canvas.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1.

Tilbys som enkeltemne

Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Generell studiekompetanse og ERN100, ERN104, ERN127 eller tilsvarende.

Reduksjon i studiepoeng

Innholdet i dette emnet dekkes helt eller delvis av annet emne. Tas ett av disse emnene i tillegg, reduseres studiepoengene som følger:

Emne Studiepoengreduksjon
ERN201 – Nordisk mat og matkultur. 5
ERN203 – Nordisk mat, kostråd og dietter. 5
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 11:32:01