HI-116 Krig, konflikt og fredspolitikk siden 1900 (Vår 2026)

Studenten skal etter fullført emne:

Kunnskaper

• Kjenne til framveksten av organisert internasjonalt samarbeid – ikke-statlig, så vel som mellomstatlig – og hvordan Norge som småstat og samfunn har forholdt seg til den.
• Kunne gi forklaringer både på kriger og på utviklingen av internasjonale normer og institusjoner i perioden – i sammensatte, historiske perspektiv.
• Være fortrolig med sentrale teoretiske perspektiver i studier av internasjonal politisk historie.

Ferdigheter

• Kunne reise problemstillinger som kan kaste lys over aktuelle temaer innen det felt studieemnet dekker.
• Kunne velge ut og analysere primærkilder som kan bidra til å besvare de problemstillingene som blir reist.
• Kunne utvikle egen argumentasjon som begrunnelse både for problematisering og konklusjoner, i skriftlig form.
• Kunne forberede og gjennomføre presentasjon av emnets kunnskapsstoff i muntlige sammenhenger.

Generell kompetanse

• Kunne vurdere mulige sammenhenger mellom historiske konflikter og historisk internasjonal institusjonsbygging på den ene side, og lokale, nasjonale og internasjonale samfunnsforhold i egen samtid, på den annen side.
• Være i stand til å delta i saklig debatt om internasjonale spørsmål i private, så vel som offentlige sammenhenger.
• Ha styrket sitt grunnlag for å videreutvikle akademiske arbeids- og tenkemåter i videre studier.

Et sentralt utgangspunkt i studieemnet er at internasjonal normutvikling og organisering historisk i stor utstrekning har skjedd som svar på kriser, konflikter eller krig og har reflektert skiftende internasjonale maktforhold. Vi ser på hovedlinjer og vendepunkter når det gjelder institusjonalisert internasjonalt samarbeid i hele perioden fra avslutningen av det nittende til begynnelsen av det tjueførste århundre, med listen over vinnere av Nobels fredspris som «tidsakse». Med dette som bakteppe retter vi oppmerksomheten særlig mot følgende historiske begivenheter/prosesser:

Første verdenskrig 1914-18: Vi ser på debatter om årsaker til at verdenskrigen brøt ut, fikk det omfang den fikk, og varte så lenge. Størst vekt legges imidlertid på hvilke ideer krigen avfødte med tanke på en fredeligere internasjonal utvikling etter krigen. Det dreide seg dels om ideer som kan karakteriseres som liberal internasjonalisme, og som ledet fram mot dannelsen av Folkeforbundet, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), og mot videreutvikling av Haag-domstolen. Det dreide seg imidlertid også om den proletariske internasjonalisme som var klart anti-imperialistisk og ble fremmet av Den kommunistiske internasjonale. Ved å se nærmere på ett eller to eksempler på internasjonale samarbeidsframstøt skal vi identifisere dilemmaer knyttet til de maktforhold som rådet i mellomkrigstiden på den ene side og utviklingen av normer som senere skulle prege «det internasjonale samfunn» på den annen side.

Vietnam-krigen: Krigene som fra avslutningen av andre verdenskrig fram til 1975 raste i det området i Sørøst-Asia som på 1800-tallet var blitt Fransk Indokina preget også internasjonal politikk. Fra et asiatisk utgangspunkt dreide det seg dels om frigjøringskrig, dels om borgerkrig. Samtidig inngikk Vietnamkrigen som et glovarmt element i den globale kalde krigen. Vi ser særlig på det som med vietnamesiske øyne kan kalles Amerika-krigen fra første halvdel av 1960-tallet til 1973 og hvordan den virket inn på debatter om krig, fred og internasjonal orden – også i Norge.

Palestina og Israel: Midtøsten har som region vært preget av konflikter og krig i hele den perioden som dekkes i dette studieemnet. Vi gjennomgår konfliktenes utvikling i faser, med hovedvekten på forholdet mellom den palestinske befolkningen og Israel etter den israelske statens opprettelse i 1948. I denne sammenheng skal studentene bli kjent med hvordan Israel, nabostatene og palestinerne som folk er blitt forstått og fremstilt av norske myndigheter og i norsk offentlighet på ulike tidspunkter.

Forelesninger, seminarer og selvstendig arbeid med litteratur og ett essay.

Det holdes ett obligatorisk seminar knyttet til arbeidet med essayet. Essayet skal leveres innen en gitt frist. Det gis deretter skriftlig tilbakemelding på det, med sikte på at studenten skal kunne forberede presentasjon av det til eksamen.

Emnet har et arbeidsomfang på 270 timer.

• Individuelt, skriftlig essay (2 500 ord +/-10 %) skal være godkjent
• Deltakelse i veiledningssseminar

Se nærmere informasjon i Canvas.

Emnet har to mulige vurderingsformer. Studenten velger én av dem:

Individuell, muntlig eksamen.

Den muntlige eksamenen består av to elementer i sammenheng, først en forberedt muntlig presentasjon av en bearbeidet versjon av det essayet som er innlevert, og deretter en samtale med utgangspunkt i deler av emnets pensum.
Gradert karakter (A-F).

4 timers individuell, skriftlig eksamen under tilssyn.

Den skriftlige eksamenen inneholder to deler, først et diskusjonsspørsmål knyttet til innlevert essay, dernest to til tre spørsmål knyttet til pensum.
Gradert karakter (A-F).