Bakgrunnen for seminaret var at det nå har gått fem år siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i det norske læreplanverket. Selv om barn og unge de siste årene har tatt initiativ til et enormt klimaengasjement, har den nylige globale utviklingen igjen trukket oppmerksomhet bort fra miljøproblematikk. Hvordan er det mulig å lykkes med bærekraftig utvikling når alle indikasjoner i tillegg tyder på at klimamålene for 2030 ikke vil bli nådd? Hvordan kan utdanning for bærekraftig utvikling utstyre elever med vilje til å ta vare på miljøet når samfunnet må navigere balansegangen mellom dystre klimautsikter og utopiske bærekraftsmål?
Seminaret bestod av innlegg fra fire forskjellige forskere ved Fakultet for humaniora og pedagogikk:
Reinhard Hennig, professor ved Institutt for nordisk og mediefag, åpnet seminaret med sitt innlegg om overordnede perspektiver på (utdanning for) bærekraftig utvikling, hvor han blant annet ga en begrepshistorisk refleksjon om opphavet til begrepene «bærekraft» og «bærekraftig utvikling». I møte med klimaendringer, naturtap, overforbruk og forurensning, er det kanskje nødvendig å adoptere et annet begrep enn bærekraftig utvikling for å forberede elever på dagens klimarealiteter.
Berit Huntebrinker, førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag, delte sin forskning rundt begrepet miljømedborgerskap og fortalte om hva miljømedborgerskap kan bety for bærekraftig utvikling. Den gjeldende læreplanen legger vekt på at hvert enkelt barn skal bli en ansvarlig medborger og ta miljøbevisste valg, og utfordringen som gjenstår er hvordan systemtenkning og strukturelle forhold kan trekkes inn i utdanning for bærekraftig utvikling.
Hilde Kristin Røsstad, PhD-kandidat ved Institutt for religion, filosofi og historie, fortalte i sitt innlegg om et forskningsprosjekt hun har gjennomført sammen med universitetslektor Ingvild Ruhaven. Prosjektet handler om historiebevissthet og bærekraftdidaktikk, og de to forskerne har samlet inn data hvor ungdomsskoleelever selv forteller om sine oppfatninger rundt miljøutfordringer, tidsdimensjonen i bærekraftspørsmål og deres reaksjoner på hvordan tidligere generasjoner har behandlet miljøet.
Til slutt delte Ida M. Olsen, postdoktor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting, noen tanker fra sitt forskningsprosjekt om engelskfaget og bærekraftig utvikling, hvor hun argumenterte for relevansen av miljø- og bærekraftstematikk for engelsk som fremmedspråk.
Alt i alt var dette et inspirerende seminar, som viser at utdanning for bærekraftig utvikling er et svært aktuelt forskningsområde som krever tverrfaglig tilnærming.