Kan du fortelle litt om din akademiske bakgrunn og karriereveien du har gått for å komme dit du er i dag? Hvordan ble du interessert i forholdet mellom litteratur, miljø og didaktikk?
Jeg har alltid vært glad i å lese og skrive og i å lære nye ting. Helt siden barndommen har jeg visst at jeg ville studere litteratur. Aller helst ville jeg studere engelsk litteratur i Storbritannia, noe jeg også gjorde. Da jeg tok mastergrad ble jeg særlig fascinert av fagfeltet vi kaller miljøhumaniora, eller økokritikk, som undersøker kulturelle framstillinger av miljø, klima og det ikke-menneskelige. Samtidig vokste den personlige interessen min for miljøsaken. Jeg søkte på et doktorgradsstipendiat i miljøhumaniora ved Universitetet i Gent og ble tildelt stillingen. I løpet av de fire årene som stipendiat forsket jeg på hvordan engelskspråklig samtidslitteratur tar for seg menneskeskapte artsutryddelser og tap av biodiversitet – det vi på engelsk kaller «extinction narratives». Etter doktorgraden var jeg usikker på veien videre, så jeg jobbet en stund i norsk videregående skole. Det var en opplevelse som fikk meg til å tenke litt annerledes omkring litteraturvitenskap og miljøproblematikk. For eksempel følte jeg meg motivert for å jobbe mer empirisk med litteraturstudier, siden mye av litteraturvitenskapen er teoretisk orientert. Det er også ganske lite dialog mellom miljøhumaniora og pedagogikk-feltet. Og det har heller ikke blitt forsket mye på hvordan det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling har blitt realisert i skolen etter at LK20 ble innført. Dette var noe av problemstillingene jeg foreslo å jobbe med i postdoktor-prosjektet mitt, som jeg nå er i gang med via Udforsk.
Hva jobber du med for tiden?
Jeg har akkurat blitt ferdig med et kapittel som skal være del av en antologi om anvendt forskning på klimafiksjon og den sosiale påvirkningen slik litteratur kan ha. Bidraget mitt handler om hvordan oljelitteratur – altså fiksjon som omhandler ulike aspekter ved oljeproduksjon – kan brukes som et pedagogisk verktøy i skolen. Tanken er at å jobbe med slik fiksjon i klasserommet kan bidra til kritisk refleksjon rundt oljekulturen som vi alle er en del av i den forstand at det finnes en utbredt oppfatning om at det er en nær kobling mellom olje, økonomi og velferd.
Kan du fortelle litt om hva slags rolle litteraturundervisning kan spille i utdanning for bærekraftig utvikling?
Ja, det kan jeg. Jeg tenker at litteraturundervisning kan spille en viktig rolle i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Å lese og arbeide med litterære tekster kan bidra til at elever og studenter utvikler forskjellige evner og kompetanser som er viktige hvis vi skal klare å skape et mer bærekraftig samfunn. Som jeg var inne på i forrige svar, kan litteratur styrke evnen til kritisk tenkning: gjennom litteratur kan vi studere problemstillinger fra forskjellige perspektiver, skalaer og kulturelle kontekster. Vi kan bli eksponert for alternative framtidsforestillinger (for eksempel samfunn organisert rundt fornybare energikilder). Litteratur kan også hjelpe unge mennesker med å bearbeide komplekse følelser relatert til klima og miljø, og den kan synliggjøre og iscenesette abstrakte begreper og scenarioer.
I tillegg er det ingen tvil om at fiksjon har en unik evne til å vekke følelsesmessig engasjement om miljø, klima og bærekraft. Fiksjonen kan vekke interesse og gjøre inntrykk på en helt annen måte enn det undervisning om fakta, statistikk og tall kan gjøre.
Så kan man også si at det å jobbe med litteratur er viktig for å utvikle elevers språk- og kommunikasjonsferdigheter, noe som er en viktig del av bærekraftkompetanse, for eksempel når det gjelder internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. Arbeid med engelskspråklige tekster er spesielt viktig, vil jeg si, ettersom engelsk er det språket som i hovedsak brukes i internasjonalt klimadiplomati.
Mye av arbeidet ditt har omhandlet det ikke-menneskelige og kulturelle framstillinger av dyr. Hva er det med denne tematikken som interesserer deg, og hvordan kan dette kobles til utdanningsforskning?
Godt og stort spørsmål! Jeg tenker man kan argumentere for at roten til miljøproblemene vi står overfor kan spores til et verdenssyn som setter menneskers interesser i sentrum, mens andre arters interesser i stor grad blir oversett. Hvordan vi kan utfordre dette verdenssynet og utvikle en etikk som tar andre arters interesser på alvor, er noe som opptar meg. Her mener jeg at humanistiske tenkere har mye å bidra med.
Når det gjelder utdanning, kan man hevde at utdanningskonseptet alltid har vært antroposentrisk. Utdanning og danning blir forstått som noe som primært angår mennesker, selv om det også er gjennom utdanningsinstitusjoner at individer for eksempel lærer å bli miljøbevisste borgere og ta vare på naturen. Men i det ligger det også et problem: forestillingen om at mennesket skal «lære» å ta vare på naturen legitimerer inntrykket av at mennesket er «viktigst» og på toppen av et hierarki hvor vi ser på oss selv som forvaltere av planeten. Utdanning for bærekraftig utvikling handler i stor grad om «bærekraft» i bred forstand, men er lite konkret når det gjelder andre arter. Nettopp her tenker jeg det ligger en stor utfordring i å revurdere hva «bærekraft» betyr og for hvem samfunnet skal være bærekraftig og på hvilken måte. Jeg er også skeptisk til praksiser hvor dyr «brukes» til å utdanne mennesker og utvikle deres ferdigheter, for eksempel når hunder skal hjelpe elever med å utvikle sosial trygghet. Det kan selvsagt være positivt for elevene, men innebærer samtidig at dyr instrumentalisers for menneskelige behov. Mye av dette reiser viktige og vanskelige spørsmål som utdanningsforskningen bør ta på alvor.
Er det noen spesifikke verk, teorier, konsepter eller metoder innen f.eks. pedagogikk eller litteraturdidaktikk som du anser som særlig nyttige i arbeidet ditt, eller som har vært sentrale for din utvikling som forsker?
Det er vanskelig å trekke fram bare enkelte, men jeg kan nevne noen forskere som har inspirert meg i arbeidet mitt med postdok-prosjektet. Jeg har hatt stor nytte av Ingerid S. Straume sitt arbeid om pedagogisk filosofi og bærekraft, for eksempel boken hennes En menneskeskapt virkelighet: klimaendring, sosiale forestillinger og pedagogisk filosofi (2017), men også en av hennes nylige artikkel om pluralisme og normativitet i bærekraftundervisningen. Det er også flere litteraturdidaktikere som har hatt innflytelse på tenkningen min, blant annet Greg Garrard, som har skrevet mye om det didaktiske potensialet til økokritikken, og Roman Bartosch, som har vært særlig opptatt av forholdet mellom fremmedspråkdidaktikk, litteratur og miljø.
Er det noen kommende utgivelser, konferanser, seminarer eller andre akademiske begivenheter som du ser frem til?
Jeg gleder meg masse til å snakke om forskningen fra doktorgraden min på Lørdagsuniversitetet i Mandal den 21. mars.
I tillegg skal jeg snart på konferansen til The European Association for the Study of Literature, Culture, and Environment, som finner sted i Utrecht dette året. Der skal jeg snakke om hvordan klimafiksjon kan gi nye perspektiver på pedagogisk filosofi og forholdet mellom barn og ikke-menneskelige dyr i miljødiskursen.