Kan du fortelle litt om din akademiske bakgrunn?
Jeg har alltid vært intellektuelt nysgjerrig og glad i å lære nye ting. Skolen ble tidlig en arena hvor jeg kunne få utløp for nysgjerrigheten og kunnskapstørsten min. Som ung forsker på 1990‑tallet skrev jeg doktoravhandlingen min om studenters læring. På den tiden var den kvalitative forskningsretningen fenomenografi særlig framstående innen pedagogikk, og jeg tilbrakte mye tid ved Göteborgs universitet hos professor Ference Marton. Samtidig ble det sosiokulturelle perspektivet på læring stadig mer fremtredende. Professor Roger Säljö ved Linköpings universitet ble en viktig inspirasjonskilde for meg. Min kunnskapstørst førte meg videre internasjonalt: jeg var gjesteforsker ved University of San Diego, og gjorde min post doc ved University of California, Berkeley, med professor Jean Lave som mentor. Denne post doc perioden var omveltende på flere måter og kom til å prege både meg som person og min forskning i lang tid framover.
Hvorfor valgte du å jobbe i Norge?
Jeg fikk to barn og valgte å prioritere dem. Men interessen for forskningen forble og da det igjen lot seg gjøre, gjenopptok jeg forskningen med stor iver. Jeg arbeidet ved lærerutdanningen ved Åbo Akademi og begynte å fordype meg i lærerutdanning og lærerprofesjon. Jeg hadde gode forskerkolleger, og samarbeidet med Norge var spesielt tett. Jeg samarbeidet med forskere ved mange norske universiteter, og jeg trivdes godt i den norske forskningsmiljøet. En episode jeg husker godt, er en konferanse i Tromsø for omtrent 15 år siden, hvor jeg fortalte alle at jeg skulle begynne å jobbe i Norge, selv om jeg på det tidspunktet ikke visste nøyaktig hvor. Beslutningen var tatt, og etter at barna flyttet hjemmefra, begynte jeg å arbeide i Norge: først som professor II og forsker ved OsloMet, og senere som professor ved UiA.
Hva jobber du med for tiden?
I dag er det fortsatt forskning på lærerutdanning og lærerprofesjon som engasjerer meg mest. Jeg leder flere forskningsprosjekter med ulike temaer og metodikker. Dette mener jeg er svært viktig for å bygge god forskningskompetanse og interesse for å lære nytt. Jeg har et særlig engasjement for forskningsformidling og for hvordan vi som pedagogiske forskere kan nå ut til skole og samfunn. Dette temaet får økt oppmerksomhet også i Norge: man snakker om sosial innovasjon og viktigheten av å forstå og bruke forskningsbasert kunnskap. I fem år ledet jeg prosjektet Popmag — popularisering av masteroppgaver ved Åbo Akademi, hvor studenter laget korte videopitcher og didaktisk materiale basert på sine vitenskapelige masteroppgaver for å nå ut til skole og samfunn. Jeg har også fått midler til temaet forskningsformidling og planlegger en ny satsning innen dette fagfeltet i vår.
Hvordan vil du si at din internasjonale erfaring har påvirket din forskning?
Som professor ved UiA ser jeg det som min viktigste oppgave å utvikle forskningsmiljøet og bidra til forskning av høy kvalitet innen pedagogikk. Jeg opplever at UiA har et positivt og støttende forskningsklima som vi bør verne om. Norge er et relativt lite land, og derfor er det viktig å utnytte mulighetene for nettverksbygging og samarbeid på tvers av universiteter. Som finsk forsker i Norge ser jeg også særskilte fordeler med internasjonalt samarbeid — særlig innen Norden finnes mange gode muligheter. Internasjonalt samarbeid er svært lærerikt: det gir innsikt i andres systemer og økt forståelse for eget faglig og organisatorisk kontekst. Dessuten er det både givende og gøy.
Er det noen akademiske begivenheter som du ser frem til?
For å oppleve glede og iver i arbeidet må vi satse på det som er meningsfullt og morsomt; ellers orker vi ikke. Jeg håper vi i større grad kan reise sammen til konferanser og forskningsmiljøer, og arrangere skriveuker i andre omgivelser. Det er viktig å finne tid og rom til å tenke, diskutere og fordype seg i forskning. Jeg pleier å si at man må komme inn i «forskerbobla» for at det virkelig skal begynne å skje ting. Jeg ser fram til at UdForsk kan bidra til å skape slike forskerbobler — arenaer hvor vi som forskere møtes, trives og deler gleden ved å forske og lære sammen.