Hvorfor skal vi prioritere fedrenes følelser?

Hva skal til for at fedre blir sett som likeverdige omsorgspersoner? Det var spørsmålet da en panelsamtale under Arendalsuka satte dagens papparolle under lupen.

portrettbilde av Paneldeltakerne Bente Kristin Høgmo, Berit Eggebø Næss, Kenneth Mørk og Ronald Mayora Synnes, sammen med ordstyrer Lee Michael Shults.

Paneldeltakerne og ordstyrer diskuterte den moderne papparollen. Fra venstre: Ordstyrer og førsteamanuensis Lee Michael Shults, professor Ronald Mayora Synnes, Ap-politiker Kenneth Mørk, seniorrådgiver Berit Eggebø Næss og førsteamanuensis Bente Kristin Høgmo. Alle foto i saken: Jørgen Berg Sollien / Likestillingssenteret

Av Ole B. Nordfjell (Fagsjef, Reform – ressurssenter for menn), Damares Stenbakk
Publisert 13. aug. 2026 - Sist endret 13. aug. 2026

Fedre opplever å bli oversett av offentlige tjenester. Sosiale medier forsterker kjønnsforskjeller, og mange menn kjenner på en forventning om å være en slags reserveforelder. Samtidig kan en sterkere involvering av fedre ha betydning langt utover fedrenes egne følelser. 

Det var noen av temaene som kom opp da representanter fra forskning, politikk og likestillingsfeltet møttes til panelsamtale om papparollen under Arendalsuka.

Arrangementet «Å være en moderne pappa: Mellom mannsideal og likestillingspolitikk» hadde som mål å belyse hvordan det er å være pappa i dagens Norge, og hva som hindrer fedre i å ta en større omsorgsrolle.

Panelsamtalen

  • Bente Kristin Høgmo, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).
  • Berit Eggebø Næss, seniorrådgiver i Reform – ressurssenter for menn og leder av prosjektet «En likestilt helsestasjon».
  • Kenneth Mørk, Arbeiderparti-politiker i Kristiansand.
  • Ronald Mayora Synnes, professor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA.
  • Ordstyrer Lee Michael Shults, førsteamanuensis og leder ved UiA – Senter for likestilling.

Arrangementet var et samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA), UiA – Senter for likestilling, Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret på Vestlandet, Reform – ressurssenter for menn og Kilden kjønnsforskning.no.

Opplever å ikke bli sett

Bente Høgmo innledet samtalen med forskning på nye fedres møte med helsestasjonen. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Høgmo har intervjuet ti fedre om erfaringene deres med kommunens barselomsorg. Helsestasjonen kan på mange måter ses som en test på hvordan det offentlige møter og støtter fedre i foreldrerollen.

Funnene tegner et bilde av fedre som ikke alltid opplever å bli sett som omsorgspersoner.

bilde av bente og berit under panelsamtale
Seniorrådgiver Berit Eggebø Næss og førsteamanuensis Bente Kristin Høgmo under panelsamtalen om fedre og omsorgsrollen.

– Jeg tenker at det er veldig viktig for helsestasjonen å være klar over at det fort blir mor som får monopol på barnets utvikling og ve og vel den første tiden. Under intervjuene var det flere fedre som sa de synes det er kjekt å være involvert, sier Høgmo.

Flere opplevde også at informasjonen og kommunikasjonen med helsesykepleier og helsestasjon i praksis gikk gjennom mor.

Høgmo understreket at dette ikke er et nytt fenomen. Tidligere undersøkelser av blant annet barnevern og familievern har vist at fedre ofte havner i skyggen av mor.

– Det går framover, men det går alt for sent, fortsetter hun.

Ulike virkeligheter i sosiale medier

Samtalen handlet også om en nyere side ved foreldrerollen: Hvordan sosiale medier påvirker hva mødre og fedre opplever som viktig.

Berit Eggebø Næss, seniorrådgiver i Reform – ressurssenter for menn, trakk fram hvordan algoritmene kan gi foreldre svært ulike «feeder».

Hun fortalte at hun selv, som småbarnsmor, og andre mødre hun kjenner, får sosiale medier fulle av reklame for parkdresser, barnesko og annet utstyr når barna begynner i barnehagen.

Det samme skjer ikke nødvendigvis med fedrene.

– Sosiale medier er også veldig kjønnsdelte, og det blir ikke mindre når vi blir foreldre, sier Næss.

De stadige påminnelsene fra kommersielle aktører kan påvirke hva foreldre opplever som nødvendig og viktig å huske på, og samtidig bidra til at mødre og fedre får ulike forventninger til foreldrerollen.

Å inkludere fedre er ikke bare bra for likestillingen, men også for helsen til fedre, mødre og barn. Det gir en god folkehelseeffekt.

- Berit Eggebø Næss, seniorrådgiver i Reform - ressurssenter for menn

Reserveforeldre

portrett av kenneth med mikrofon i hånden
Kenneth Mørk, politiker i Kristiansand (Ap), om hvordan samfunnets forventninger og holdninger påvirker fedrerollen og menns mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner.

Kenneth Mørk, politiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand, beskrev en annen side av problemet: Mange menn opplever at de blir en reserveforelder. Både i møte med offentlige tjenester og gjennom tradisjonelle forventninger til foreldreskap.

Han brukte et bilde fra sosiale medier for å illustrere poenget.

På Instagram finnes det en type humoristiske videoer om hunder som har en «primary human» og en «spare human». Én person blir hundens favoritt, mens den andre nærmest behandles som en dårlig erstatning, selv om det kanskje er denne personen som oftest gir mat og går tur.

Ifølge Mørk kan noe av den samme dynamikken oppstå i foreldrerollen dersom fedre ikke blir møtt som selvstendige omsorgspersoner.

- Gir god folkehelseeffekt

Fedre kan i like stor grad som kvinner, oppleve depresjon eller psykiske vansker i tiden etter fødsel. Dersom de ikke blir sett og spurt, kan problemer forbli uoppdaget.

– Vi har hatt god effekt av at helsesykepleiere i barseltiden har begynt å snakke med fedre, sier Berit Eggebø Næss.

Næss leder prosjektet «Likestilt helsestasjon» ved Reform - ressurssenter for menn, hvor fedre får tilbud om en egen samtale på helsestasjonen når barnet er tre måneder gammelt.

Helsesykepleiere som har deltatt i prosjektet, har fortalt at samtalene med fedrene har gitt dem et bedre bilde av barnets samlede omsorgsmiljø.

– Vi har avdekket forhold som ellers hadde gått under radaren, som tilfeller av fødselsdepresjon hos mødre og fedre, psykisk uhelse og voldsutøvelse, sier Næss.

Derfor mener hun at inkludering av fedre handler om mer enn likestilling.

– Å inkludere fedre er ikke bare bra for likestillingen, men også for helsen til fedre, mødre og barn. Det gir en god folkehelseeffekt, fortsetter hun.

Over 80 personer samlet seg i UiA-teltet under Arendalsuka for å høre eksperter diskutere dagens papparolle og fedres plass som omsorgspersoner.

Risko for macho-kultur

Panelet diskuterte også hvordan gutter og unge menn formes av det de ser rundt seg.

Kenneth Mørk pekte på at erfaringene gutter gjør seg hjemme, på skolen og i møte med offentlige tjenester, kan få betydning for hvilken type fedre de senere blir.

Hvem ringer skolen når noe skjer? Hvem har hovedansvaret hjemme? Og hva skjer med omsorgsrollen dersom foreldrene går fra hverandre?

– Jeg tror de aller fleste ønsker å være en hovedomsorgsperson sammen med en annen hovedomsorgsperson, sier Mørk.

Hvis gutter og unge menn opplever at dette ikke er mulig, mener han det kan bidra til en utvikling mot en macho-kultur som samfunnet egentlig ikke ønsker.

Panelsamtalen viste at det handler om helse, barns oppvekstvilkår og likestilling. Dersom målet er at flere fedre skal være likeverdige omsorgspersoner, må også samfunnet møte dem som det. Fra helsestasjonen og barnehagen til skolen og andre offentlige tjenester.