EATDOC

Kontaktperson

Andrew Wills

Professor

E-post

andrew.wills@uia.no

Å tenke nytt om datalandskapet

Vanlige måter å generere ny kunnskap på innen samfunnsernæring – som spørreundersøkelser og randomiserte kontrollerte studier – baserer seg ofte på innsamling av primærdata. Dette kan være både tidkrevende og kostbart. I tillegg resulterer det ofte i lav deltagerrespons, særlig blant grupper som er mest utsatt kostholdsrelatert uhelse.

Et annet problem er misforholdet mellom kompleksiteten i mange folkehelseutfordringer og de tradisjonelle metodene som brukes for å håndtere dem. Kostholdsrelatert helse springer ut fra et ikke-lineært og stadig skiftende komplekst system, som inkluderer kulturelle, sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer. Likevel er de konvensjonelle metodene som brukes for å forstå og sette inn tiltak trege, ikke-iterative og lineære, og håndterer ett eller et fåtall faktorer om gangen. Dette har bidratt til et kunnskapsgrunnlag der diskutable funn basert snevre problemstillinger er normen, funn er vanskelige å overføre eller skalere, og der fremgangen på presserende kostholdsrelaterte utfordringer – som barnefedme – er begrenset.

En mulighet for fremgang på dette området er arbeid som bidrar til nye datakilder og en bedre og rikere datainfrastruktur. Denne typen data bør operasjonalisere og beskrive elementer i matsystemet, være aktuelle, tilgjengelige, repeterbare og oppdaterbare (dvs. med en viss grad av automatisering), og ha tilstrekkelig vitenskapelig stringens til å gi analytiske innsikter som kan lette beslutningstaking.

Gjenbruk og analyse av eksisterende informasjon, såkalt sekundærbruk, er en lovende vei videre. Videre er det få land som matcher Norges helseregistre, omfattende kohortstudier og mulighet til å koble individbaserte befolkningsdata. Samtidig kan vi tenke kreativt og utnytte utviklingen innen datavitenskap og kunstig intelligens for å identifisere nye - og ny bruk av - datakilder. Eksempler på denne typen data kan være digitale fotavtrykk eller data fra smartenheter (f.eks. transaksjonsdata fra dagligvarebutikker og besøkstrafikk), samlet inn fra nettet (matpriser, geospatiale data om matmiljøet), eller hentet fra offentlig tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. kommunale planer, finansiering og politikkutforming).

EATDOC-prosjektet

EATDOC er et prosjekt basert på disse prinsippene.

Kort sagt har prosjektet som mål å teste og utforske om relevant informasjon om kostholdsrelaterte tiltak, aktiviteter og handlinger kan hentes fra offentlige tilgjengelige dokumenter.

I første del av prosjektet har vi som mål å kartlegge mattilbudet på arenaer som nesten alle barn i Norge møter – nærmere bestemt barnehager, barneskoler og skolefritidsordninger – ved hjelp av offentlig tilgjengelig dokumentasjon fra landets kommuner.

I stedet for å bruke den vanlige tilnærmingen med spørreundersøkelser og innhenting av primærdata, vil vi benytte metoder innen datavitenskap og kunstig intelligens (KI) for å hente ut informasjon om mattilbudet fra kommunale dokumenter, og deretter bearbeide og strukturere denne informasjonen til relevante data.

Selv om dette er et prosjekt med mål om å vise at metoden fungerer i praksis (‘proof of principle’), håper vi også at det vil ha reell nytteverdi for samfunnsernæringsfeltet. Forventede resultater inkluderer en visualisering av omfanget og variasjonen i mattilbud i barnehage, barneskole og skolefritidsordninger på tvers av regioner og over tid; datasett som kan kobles og bidra til å dele kunnskap mellom kommuner; identifisering av manglende data; samt kode og metodikk for å kunne reprodusere og bruke dette i andre sammenhenger. I tillegg ligger det et potensial for å utforme kraftige kvasi-eksperimentelle studier som kan bidra med evidens om effekt av kostholdsrelaterte tiltak og aktiviteter, der det finnes variasjon mellom kommuner eller ulike arenaer.

Mulige utvidelser av EATDOC

Prosjektet kan også videreutvikles og utvides på flere måter. For eksempel ved å identifisere andre kostholdsrelaterte aktiviteter og tiltak i barnehager, barneskoler og skolefritidsordninger. Dette kan blant annet være retningslinjer/restriksjoner for hvilke mat- og drikkevarer som er tillatt på den aktuelle arenaen, eller budsjettbeslutninger; ved å utvide informasjonskildene til også å omfatte nettsteder eller data fra andre kilder, f.eks. matleverandører; eller ved å implementere rammeverket i andre settinger, for eks. på ungdomsskoler eller det lokale matmiljøet.

Personvernerklæring

I EATDOC-prosjektet behandler og bruker vi data fra eksisterende datakilder i form av dokumenter. Disse dokumentene er offentlig tilgjengelige og inneholder informasjon knyttet til kommunale retningslinjer, vedtak, møteagendaer, rapporter og andre administrative dokumenter. Selv om enkelte dokumenter kan inneholde usladdede personopplysninger, vil EATDOC ikke behandle disse eller koble dem sammen med andre data eller opplysninger. EATDOC har som formål å identifisere, hente ut og analysere informasjon knyttet til samfunnsernæring, matmiljøer, skolemåltider og andre ernæringsrelaterte tiltak, handlinger og retningslinjer. Prosjektet har ikke som mål å identifisere særtrekk ved, evaluere eller trekke slutninger om enkeltpersoner. Personopplysninger som navn på komitémedlemmer brukes ikke i analysene og inngår ikke i forskningsresultatene.

Prosjektgruppe

Andrew Wills

Professor

E-post

andrew.wills@uia.no

Anine Christine Medin

Førsteamanuensis

E-post

anine.medin@uia.no

Telefon

+47 38 14 14 28

Syed Sajjad Ali

Stipendiat

E-post

syed.s.ali@uia.no

Telefon

+47 38 14 12 14

Eksterne medlemmer