Universitetet i Agder og Agder fylkeskommune inviterte nylig til en regional samling i Kristiansand for å utforske utfordringer og løsninger for en mer demokratisk og rettferdig energiomstilling. Med professor Mikaela Vasstrøm i spissen for et nytt senterinitiativ til Forskningsrådet, JustRenew, ønsker arrangørene å løfte frem et regionalt nettverk rundt temaet energiomstilling i Agder.
Agder fylkeskommune skal utvikle en ny regional plan for grønn industri og energi, som svar på det de kaller en «samfunnsfloke» - et komplekst samfunnsproblem uten enkle løsninger. Floken i dette tilfellet er balansen mellom å skulle redusere klimagassutslipp og sikre naturmangfold, samtidig som regionen skal utvikles med industri og ny energiproduksjon.
En skjør energibalanse
Eirik Sand fra fylkeskommunen forklarte hvordan energibalansen påvirkes av særlig tre forhold: energieffektivisering, ny kraftproduksjon og nytt forbruk.
– Noe av det viktigste vi må nøste i er hva som vil skje med energibalansen i Agder fremover. Skal vi prioritere energieffektivisering eller legge til rette for ny kraftproduksjon? Hva slags nytt forbruk ønsker regionen – og hvor er de beste plasseringene, spurte Sand.
Planene er mange. Nye datasentre, økt industrisatsing, og på sikt havvind. Men for hvert nye forbrukspunkt og hvert nye anlegg øker presset på et strømnett som allerede er sprengt i kapasitet.
Innleggene fra fylkeskommunen, Glitre Nett og Å energi, samt Kartverket handlet om særlig to behov: bedre koordinering av areal- og energiplanlegging og økt nett- og energikapasitet.
Behov for nye modeller for involvering
Partene diskuterte spenningene som ofte oppstår når prosjekter konkretiseres. Motstanden forsterkes når prosessene preges av sen involvering og begrenset handlingsrom for medvirkning.
– Vi har en samhandlingsmodell som legger til rette for et «nei-demokrati», sa Astrid Margrethe Hilde i Glitre nett.
Hun viste til at høringsprosesser gir lokalsamfunn og kommuner anledning til å si nei til vindmøller, kraftledninger og industrietableringer – men de får sjelden reell mulighet til å si ja til noe annet, eller å påvirke premissene tidlig nok.
– Motstanden mot utbygging er reell og legitim. Den springer ikke ut av uvilje mot klimatiltak, men av manglende eierskap, ufullstendig informasjon og en opplevelse av at beslutningene allerede er tatt når lokalbefolkningen endelig inviteres til høring, sier professor Mikaela Vasstrøm.
Hun har tatt til orde for at fornybarbransjen må bli flinkere til reell dialog med lokalsamfunnet.
Dette er en strukturell utfordring som krever nye metoder for involvering, fra høring til reell medvirkning. Det påpekte flere av deltakerne på samlingen.
I gruppediskusjonene ble det etterlyst nye modeller for involvering i tidlige faser og bedre samhandling. Det ble også trukket frem nye verktøy, særlig innen bruk av geografiske data og kunstig intelligens. Disse kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og åpne for mer transparente og inkluderende planprosesser.
Skal forske på selve omstillingen
Seminaret gjorde det tydelig hvilke store og sammensatte utfordringer som gjør seg gjeldende for energi- og industriomstillingen i Agder. Regionplan for grønn industri og energi i Agder skal vedtas i 2027. Prosessen fremover vil by på krevende avveininger og kommunene vil måtte stå i vanskelige debatter. Det vil være behov for et godt kunnskapsgrunnlag, nye metoder for tidlig og reell involvering, og et felles rammeverk for å prioritere når alt ikke kan skje samtidig.
Det er her prosjektet JustRenew kommer inn. Vasstrøm bygger nå opp en søknad om et nasjonalt forskningssenter (FME) sammen med et sterkt akademisk partnerskap UiS, NTNU, UiB, HVL, NMBU, NORCE og FNI som tar utgangspunkt i nettopp de utfordringene som opptar aktørene: Hvordan kan det grønne skiftet gjennomføres på en måte som er sosialt rettferdig, demokratisk forankret og lokalt akseptert? Målet med et senter er å bringe forskningsmiljøer, kommuner og næringsliv til samme bord – og utvikle kunnskap i fellesskap.
– Nå skal vi få på plass ulike temaområder for videre utvikling og definere noen konkrete case vi kan samles om. Utvikling av nye demokratiske modeller som gjør prosessene mer rettferdige for både kommuner og lokalsamfunn er et viktig perspektiv som fremheves av mange aktører. Også bruk av KI og geografiske data er et område som vi ser kan ha stort potensiale for mange av aktørene. At vi har etablert dette nettverket gjør at vi sammen klarer å finne konkrete regionale case hvor vi forener akademisk impact og samfunnsrelevans, sier Vasstrøm.
Samlingen i Kristiansand ble arrangert av Universitetet i Agder og Agder fylkeskommune som ledd i arbeidet med å etablere forskningssenteret FME JustRenew. Interesserte aktører inviteres til å ta kontakt med UiA ved Mikaela Vasstrøm for å utforske muligheter for samarbeid og partnerskap.