Mikaela Vasstrøm

• Vasstrøm, Mikaela & Paaby, Kirsten (2025). Spaces for Reversed Participation in Urban Transitions: Exploratory Dialogical Workshops with Civil and Formal Activist Planners in Oslo. Nordic Journal of Urban Studies. 6(1), s. 1–21. doi: 10.18261/njus.6.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The role of civil society in sustainable and just transitions has gained increased attention in research and in urban policies and planning. Planning theory and practice are searching for new ways to reorient and readdress sustainable transitions, allowing for less complete and more experimental approaches to contextual socialecological connections. Sager (2016, 2018) frames the concept of “activist planning” to describe how intentional communities, as well as formal government actors, work strategically with alternative and radical development approaches to urban transitions. However, less attention has been given to how spaces of interaction between government and civil society actors are generated and reciprocated. Such participatory spaces do not emerge on their own. Rather, participation is often confined to either invited spaces “inside the planning system”– where the municipality invites citizens to respond to defined planning purposes, or in “claimed spaces” – where civil society interacts “outside the planning system” (Cornwall, 2008). In this paper we explore how “intermediary spaces” for participation between government and civil society actors can be generated to facilitate better collaboration, without the citizens’ initiatives being stripped of their self-governance and motivation. Our research shows that creating “intermediary spaces” through exploratory dialogical workshops can facilitate a form of “reversed participation.” As opposed to invited spaces where municipal policies and plans form the outset for participation, these workshops were shaped based on the citizens’ initiatives and projects. The workshops generated improved understanding of and learning about challenges and opportunities for long-term development of citizens’ community initiatives, collaborations with the municipality, and new models for supportive and collaborative actions between citizens’ initiatives and formal government actors.

• Vasstrøm, Mikaela; Rudolph, David; Lysgård, Hans Kjetil & Clausen, Laura Tolnov (2024). Rescaling wind energy governance – the dynamic interplay between efficiency and justice in energy policy constructions. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. doi: https:/www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00291951.2024.2396936. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Rudolph, David Phillip; Lysgård, Hans Kjetil & Clausen, Laura Tolnov (2024). Rescaling wind energy governance–the dynamic interplay between efficiency and justice in energy policy constructions. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. doi: 10.1080/00291951.2024.2396936. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Renewable energy transitions are considered key to fuel green transitions. Wind energy is positioned as a cost-beneficial energy source, but also generates environmental conflicts and contestations of distribution of power and benefits. Scalar changes (rescaling) of political, social, and economic structures and processes have gained increased awareness. Less attention has been given to how energy policies influence the scaling of governance regimes, and how energy policies are shaped by changing perceptions and claims. The article explores how and why energy policies rescale governance regimes of wind energy in Norway, Denmark and Scotland. It examines the emergent and relational socio-spatial processes of energy policymaking as assemblages and analyses material and expressive forces influencing wind energy policies and governance scaling/rescaling. The authors find that perceptions of legitimate governance frameworks within energy policy constructions are destabilized/stabilized over time. Scalar shifts within governance frameworks are influenced by forces of market concerns, green growth and value creation, by energy security concerns, stability and industry development, and by concerns of societal welfare, independence, and provision. The authors conclude that divergent forces destabilizing/stabilizing energy policy assemblages and deterritorializing/reterritorializing scalar configurations are influenced by concerns of both energy efficiency and energy justice.

• Flaget, Vetle Ulrichsen; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Overvåg, Kjell (2024). Myr mellom lokal og nasjonal planlegging og styring – planlegging av fjelldestinasjonen Turufjell. Kart og Plan. ISSN 0047-3278. 117(2), s. 276–295. doi: 10.18261/kp.117.2.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommunens plan- og styringsrolle må balansere lokale initiativ overfor nasjonal politikk og forventninger. For norske fjellkommuner kommer dette særlig til uttrykk når arealforvaltningen skal vekte behovet for nye utbyggingsområder mot et ønske om å begrense nedbygging av natur og fjellområder. Nasjonal politikk har de siste tiårene ilagt bevaring av myr stadig større vekt overfor andre samfunnsinteresser. Denne artikkelen utforsker hvordan myras nye aktualitet påvirker en lokal planprosess for et hytteutviklingsprosjekt. Vi analyserer nasjonale styringsdokumenter, planleggingsdokumenter på lokalt nivå og kvalitative intervjuer. Videre forstår vi myr som et institusjonelt lag av forståelser, verdivurderinger og prosedyrer, og finner at dette skaper et «fortolkningsrom» når nasjonal politikk oversettes til en lokal kontekst. Til tross for at myras nye aktualitet har fått stor påvirkning på den lokale planpraksisen, har hytteområdet i hovedsak blitt bygget ut. Utbygging har blitt muliggjort samtidig som myra tilsynelatende blir ivaretatt.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2024). Energy justifications – Legitimizing Norwegian wind power development in critical moments. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 110, s. 1–10. doi: 10.1016/j.erss.2024.103442. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Global climate and energy security concerns are fuelling energy transition policies at all levels globally. However, the deployment of energy transitions spurs contestations among diverse and competing economic, sociocultural and environmental interests and values. Insufficient attention has been given to understanding the value judgements and moral basis underlying claims of justice in energy development. This paper applies the theory on justification developed by Boltanski and Thévenot to analyse Norwegian policy trajectories and emerging critical moments of contestation related to wind power development over the past 35 years. Energy conflicts generate controversies of justifications between different understandings of “the common good” and “just” transitions. The analysis depicts how national and local actors draw on different orders of worth to justify, critique and legitimize certain energy policy trajectories. Increasing public controversies create moments of critique that destabilize policies and further new alignments of justifications to legitimize wind power development. Thus, energy policy justifications are stabilized and destabilized by a range of actors, discourses and contextual conditions influenced by understandings of energy history, current needs and future aspirations. This analytical approach contributes to understanding normative controversies of energy justifications and delegitimizations of energy policy changes over time at different scales.

• Kühn, Nadja Sophia Bekkelund & Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). A public administration perspective on wind power development: decision-making logic of local government officials. Journal of Environmental Policy and Planning. ISSN 1523-908X. 26(2), s. 205–217. doi: 10.1080/1523908X.2024.2321186. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Onshore wind power has experienced decades of controversies and conflicts between national policies and ambitions for development and local government and community opposition. This discrepancy has spurred extensive studies on economic, socio-cultural and environmental variables of (lack of) social acceptance. To understand controversies surrounding wind power development there is a need to investigate how decision-making is shaped by various factors in local governments affected by wind power. This paper develops a public administration perspective related to key assumptions of social acceptance theory and examines how different factors interact and mutually affect each other in local decision-making logic. We suggest an integrated analytical model that delineates three types of decision-making logic among local government officials: a logic of consequences, a logic of trajectory and a logic of appropriateness. As such we highlight the importance of public administration decision-making as a pivotal component of wind power development. This study is informed by interviews with municipal political and administrative leaders in Norway. The analysis shows that local decision-making logic is shaped by a reciprocation between considerations of socio-economic benefits (consequences), by past procedural experiences with energy development (trajectory) and by linkages to community, place and nature (appropriateness).

• Skjølsvold, Tomas Moe; Heidenreich, Sara Lena Brigitte; Henriksen, Ida Marie; Oliveira, Rita Vasconcellos; Dankel, Dorothy Jane & Lahuerta, Julian Richard [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Conditions for just offshore wind energy: Addressing the societal challenges of the North Sea wind industry. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 107. doi: 10.1016/j.erss.2023.103334. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Global investment in offshore wind energy is anticipated to surge in the coming decades. While improved technology, reduced costs, and generous policy support are frequently acknowledged as driving factors, many assert that there are fewer societal challenges with offshore renewable installations than with onshore ones. Drawing from a co-creation process with key Norwegian stakeholders and an interdisciplinary team of social science and humanities scholars, this article delves deeper than the prevalent techno-economic discourse. It seeks to: a) identify the societal challenges of fostering a just and legitimate offshore wind industry; b) explore solutions to these challenges; and c) understand the potential role of transdisciplinary action research in driving change. Through this collaboration, industry actors co-formulated an agenda for offshore wind, highlighting varied issues and concerns. This was operationalized into four primary societal challenges: 1) Navigating the public debate; 2) Improving public participation; 3) Minimizing land and sea use and co-existence conflicts, and 4) Understanding pace, political dynamics, and geopolitics. This paper offers an exhaustive discussion on possible strategies to tackle these issues, presenting a critical companion research agenda to the predominantly technology-focused studies on offshore wind within the sustainability transitions literature.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2023). Energi, politikk og geografi i endring. I Cruickshank, Jørn & Aasetre, Jørund (Red.), Innføring i samfunnsgeografi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021615. s. 279–297. Fulltekst i vitenarkiv
• Normann, Roger; Vasstrøm, Mikaela & Johnsen, Hans Christian Garman (2022). Field analysis of industrial development in a peripheral region of Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 76(2), s. 69–81. doi: 10.1080/00291951.2022.2065356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper explores how industrial development can occur in a peripheral region through the gradual development of strategic coherence between organisations, materiality, and agency. In a longitudinal case study of how the mechatronics industry became a main area for regional development spanning 50 years in the region of Agder in Norway, the authors have followed how national and regional innmovation policies, individual actors, and organisational strategies eventually flow together and influence organisations and firms to collaborate towards new and shared aims. In the paper, the authors perform field theory analysis, with emphasis on the significance of the development of reciprocal relations between institutions, understood as authorities, businesses, and universities, and strategic agency within and between strategic action fields. They question how industrial development in a peripheral region can be understood through a strategic action fields framework. The findings reveal that development of the industry spanned the evolution from small-scale entrepreneurial engineering activities in the 1960s to a regional innovation system and National Centre of Excellence with global knowledge hub ambitions in the 2010s. In conclusion, the analysis shows how mechatronics achieved a central role in regional development through common action between previously decoupled academic and industrial strategic action fields.

• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2021). What shapes Norwegian wind power policy? Analysing the constructing forces of policymaking and emerging questions of energy justice. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 77. doi: 10.1016/j.erss.2021.102089. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper employs an assemblage theoretical approach to analyse how Norwegian land-based wind power policies are constructed over time and what forces dominate and resist wind power policy development. The entanglement of policies, technology deployment and (lack of) social acceptance emphasizes the need to criti- cally question what and who influence the construction of energy transition policies and how and what concerns are left out, especially in relation to the tenets of energy justice. We find that wind power policies are primarily influenced by energy authorities, developers and interest organizations, furthering arguments of climate con- cerns, energy security and economic opportunity. The emerging voices of local governments, environmental organizations and concerned citizens claim new political engagement related to valuations of (local) environ- mental, distributional and procedural justice and the recognition of alternative future energy imaginaries. The increase in conflicts and public debates has challenged national politicians to play a more active role in wind power policy making, which entails the reconsideration of wind power as an energy policy and critically judging what, for whom and how wind power should contribute to local, national and global energy transitions.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Paaby, Kirsten (2021). Hvordan skapes rom for «omvendt deltakelse» i bærekraftig lokal samfunnsutvikling – aksjonsforskningens roller og bevegelser. Forskning og Forandring. 4(2), s. 106–127. doi: 10.23865/fof.v4.3311. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er økende oppmerksomhet på potensialer for borgeres engasjement i bærekraftig omstilling og lokaliseringen av FNs bærekraftsmål. Flere forsknings- og policyrapporter etterlyser bedre forståelse for hvordan bærekraft kan «oversettes» og implementeres i lokal planlegging og handling. Bærekraftig samfunnsomstilling krever bedre forståelser for hvordan offentlige/kommunale systemer kan samarbeide med borgerinitiativer – samtidig som de lokale initiativene bevarer selvstendighet og lokal forankring. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i en aksjonsforskningsprosess med borgerinitiativer i Oslo og ByKuben, Oslo kommunes senter for byøkologi. Vi utforsker hvordan det kan skapes rom for deltakelse mellom borgere og kommunale planleggere med utgangspunkt i borgernes initiativer, og diskuterer hvilke roller aksjonsforskning kan ta i slike prosesser. Inspirert av omstillingsteori og teorier om rom for deltakelse og kritisk utopisk aksjonsforskning, diskuteres hvordan ulike forsker roller kan åpne rom for «omvendt deltakelse» i bærekraftig lokal samfunnsutvikling. Vi definerer dette som aksjonsforskerens «dobbeltbevegelser» mellom borgere og det kommunale system.

• Vasstrøm, Mikaela & Normann, Roger (2019). The role of local government in rural communities: culture-based development strategies. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. 45(6), s. 848–868. doi: 10.1080/03003930.2019.1590200. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper discusses local development and various governance strategies that local governments can use to engage actors in rural communities and resources from a broader environment to achieve desired socio-economic outcomes. We ask: How can local governance vary in rural communities? How can governance arrangements lead to contrasting socio-economic outcomes? Our conceptual framework combines a typology of local governance roles with socio-economic outcomes associated with neo-endogenous development theory. We explore culture-based development projects from three rural communities. We find that local governance strategies vary between relatively similar rural communities and that they represent compromises in terms of socio-economic outcomes. Local government in rural communities can act strategically through use of local networks. Local governance here is best understood as an emergent quality of the local context, history, institutions, culture, and, power relations. Therefore, governance strategies in rural contexts should be based on careful reflection on potential roles, trade-offs and desirable outcomes.

Se alle arbeider i NVA

• Vasstrøm, Mikaela (6). Challenges and opportunities of offshore wind. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2026). A more fair offshore development for coastal communities? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2026). Scalar mismatches of offshore wind governance. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjärstig, Therese; Donner-Amnell, Jakob; Peltonen, Lasse; Puustinen, Tuulia; Sairinen, Rauno & Vasstrøm, Mikaela (2026). Headwinds or Tailwinds? Economic incentives and local acceptance of wind power in three Nordic countries. I Priebe, Janina; Mårald, Erland & Soneryd, Linda (Red.), On the edge of change - Nordic energy transitions disrupted. Nordic Academic Press. ISSN 9789189936485. s. 151–177. doi: https:/nordicacademicpress.se/product/on-the-edge-of-change/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the Nordic countries, the number of wind power installations has increased significantly over the years, yet many local authorities remain hesitant about their construction. This hesitancy raises the following question: How can economic incentives contribute to local acceptance of wind power projects by ensuring that the rewards of wind energy are shared more just? By comparing approaches towards wind power in Finland, Norway, and Sweden, we explore what works, what does not, and the lessons for future wind power projects.

• Vasstrøm, Mikaela; Eriksen, Anna Maria Emelie Langemyr; Müller, Anders Riel; Lund, Henrik Brynthe; Tvinnereim, Endre & Eikeland, Per Ove [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). JustRenew Brukerpartner rapport. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  JustReNew adresserer energiomstilling som sammenhengene mellom kraftproduksjon, nettkapasitet, verdiskaping og arbeidsplasser som grunnlag for bred samfunnsverdiskaping. I tidsperioden oktober 2025 til mai 2026 ble det gjennomført rundt 40 bilaterale møter, arrangement og deltakelse på flere regionale samlinger og en digital samling med kommuner, fylkeskommuner, energi- og nettaktører, industriaktører, samt boligsektoren. Denne rapporten oppsummerer innspillene. Rapporten er skrevet med utgangspunkt i notater og oppsummeringer fra de enkelte møter og seminarer. Den gir et tverrgående bilde av de ulike brukerpartneres innspill. Rapporten har tre hoveddeler: - Oppsummering av tverrgående utfordringer fra brukerpartnere - Oppsummering av tverrgående brukerpartnerinnspill til aktiviteter i JustRenew - Utfordringer, kunnskapsbehov og ønsker pr. aktørgruppe (fylkeskommuner, kommuner, energiaktører, nettaktører, samt andre)

• Vasstrøm, Mikaela; Lund, Henrik Brynthe; Granheim, Runar Flåt; Isaksen, Espen; Lund, Caroline & Eldor, Jan Erik (2026). Trenger vi en ny samfunnskontrakt for energi og samfunn? doi: https:/www.arendalsuka.no/program/trenger-vi-en-ny-samfunnskontrakt-for-energi-og-samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2025). Place-based procedural justice through institutional capacity? Exploring local government roles in wind power planning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There is an increased pressure for renewable energy development at all levels of society. Renewable energy is positioned as the most important key to achieve climate mitigation, green value creation, and energy security. However, renewable energy production also generate a range of socio-ecological, cultural, and economic conflicts in local communities that requires political choices. The growing field of procedural justice is concerned with how energy transitions secure transparent and accountable regulations, and democratic processes. Less attention has been given to how local government actors are challenged to navigate and prioritize between opposing values and interests from a range of actors from local, national and international scale. This paper analyzes spaces for formal and informal governance in Norwegian wind power and discuss challenges for local community procedural justice. Norway has since 2018 experienced major local and national controversies of wind power development and its environmental and social impact. In particular, the procedural conditions for wind power have been exposed to extensive criticism from municipal authorities and local communities. Municipalities do not have a formal decision making authority in energy licensing, yet they have had an (informally) influential role on state wind power licensing. This procedural practice created a pressured governance space for municipal authorities in wind power processes. Municipal politicians and administration in several Norwegian cases describe how they on the one hand have experienced a pressure from developers, landowners and at times from national energy authorities to develop wind power. On the other hand, local citizens, protest movements and NGOs have claimed voice and accountability of the local decision making. These different stakeholders leverage different resources, knowledge and power to pressure local government actors. It is important to re-politicize energy transitions, and open for local decision making, but that also entails securing better procedural conditions to include less powerful actors in the governance spaces.

• Vasstrøm, Mikaela (2025). Mineraler under press - Hva kan vi lære av samfunnsvitenskapen? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2025). Sammenhengskraft: Spørsmål om en rettferdig energi omstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2025). Opportunities and challenges of offshore wind pathways: What can we learn from Norwegian policies and current development? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SEMINARIO: Desarrollo de la energía eólica marina en Chile KEY NOTE: Opportunities and challenges of offshore wind pathways: what can we learn from Norwegian policies and current development? In this presentation I will present the development of Norwegian offshore wind policies, and the opportunities and challenges emerging from both market and development actors, and regional/local communities. Norwegian offshore wind (OW) policies have developed in several waves. First, policies were driven by arguments of climate mitigation and energy security, followed by arguments of developing new pathways for supply industry and ports in an after-oil economy. Offshore wind requires large scale infrastructures at both sea and land related to assembling, grid, infrastructure and port facilities. This can create a range of industrial opportunities and workplaces, but also potential conflicts between interests and value in both the seascape and landscape. Questions of co-existence at sea, and questions of procedural and distributional justice in affected regiones are emerging in Norway. Further, through interviews and workshops with industry, port and development actors, we find challenges related to policy predictability, efficiency, scale, and competence building. If market actors are to invest in large-scale OW developments there is a need to craft predictable long term policies for OW. Lastly, deployment of OW requires attention to procedural and distributional conditions to ensure just (place based) transition and obtain social acceptance. Procedural conditions refer to regulations and institutions, and transparent and democratic processes that open arenas for public participation and co-creation between a range of actors. Distributional conditions refer to community benefits, taxation, and place investments. To ensure both social and market acceptance of OW development there is a need to consider these conditions in developing OW policies.

• Clausen, Laura Tolnov; Vasstrøm, Mikaela & Flaget, Vetle Ulrichsen (2025). Et spørsmål om hastverk eller den lange, tøffe prosessen mot regional forankring av havvind? Læring fra Humber-regionen om koblinger mellom havvind og regional utvikling i Norge. doi: https:/hdl.handle.net/11250/3214647. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom innsikt fra forskningsaktiviteter og en studietur til Humber-regionen i Storbritannia med forskningsprosjektet WindReg gir denne policy brief innsikt og anbefalinger til beslutningstakere og interessenter i Norge om erfaringer og læringspotensialer vedrørende sammenhengen mellom havvind og regional utvikling.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Drivkrefter, motkrefter og utfordringer i norsk vindkraftpolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Clausen, Laura Tolnov (2024). Hva er en ambisiøs havvindpolitikk? Hvordan sikre effektiv og rettferdig utbygging og samfunnsaksept. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Havvind presenteres i økende grad som fremtidens fornybare energikilde i Nordsjøen. Hvis vi skal sikre langsiktig samfunnsaksept og legitimitet for havvind utbygging – er det helt avgjørende og adressere og diskutere hvilke utfordringer og muligheter havvindutbygging kan skape i de kystregionene som skal bidra til utbyggingen til havs. Havvind presenteres som et nytt norsk industrieventyr med store muligheter for verdiskaping og flere aktører ønsker en mer ambisiøs og effektiv havvind satsning. Men har vi i dag gode nok nasjonale rammebetingelser og regelverk for å sikre at havvind satsningen bidrar til en bredere verdiskaping i samfunnet og til lokal og regional verdiskaping? Eller gjentar vi utviklingshistorien for vindkraft på land? Denne sesjonen presenterer forskning om regionale utfordringer og muligheter for rettferdig havvindutbygging og alternative utbyggingsmodeller og eierskapsformer fra Europa. Vi utfordrer forskere, politikere og havvind aktører til paneldebatt for å diskutere balansen mellom effektive utbyggingsprosesser og rammebetingelser for samfunnsansvar og lokal verdiskaping

• Vasstrøm, Mikaela & Clausen, Laura Tolnov (2024). «Vil ha «nasjonalt kompetanseråd for vindkraft». [Journal]. EnergyWatch. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Clausen, Laura Tolnov (2024). Hva er en ambisiøs havvindpolitikk? Hvordan sikre effektiv og rettferdig utbygging og samfunnsaksept. [Internet]. Program Arendalsuka. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela; Clausen, Laura Tolnov & Overvåg, Kjell (2024). Manglende deltakelse, aksept og rettferdighet i norsk vindkraftutvikling – perspektiver fra forskningsprosjektet WINDPLAN. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. 56(1), s. 46–55. doi: 10.18261/plan.56.1.9. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). The critical balancing act of co-creation in energy-society transformations. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KEYNOTE NESS 2024 There is an increasing push at all levels for increased knowledge co-creation to solve complex societal challenges. This is resonated both within the academic research frontier, as well as in Nordic and European research and development policies. The role of research is portrayed as transformative and expected to address the “grand societal challenges” in collaboration with a broad variety of actors. Societal research engagement, however, also calls for critically questioning for whom, for what and how co-creation is pursued. Co-creation-oriented research has received critique for co-option by strong stakeholders, and legitimizing and stabilizing existing discourses, structures, and power relations. Renewable energy transition research illustrates the critical balancing act of engaged social science and co-creation with developers, public authorities, and local communities. Market and policy actors increasingly request and use research findings to develop energy strategies to improve social acceptance and legitimize existing development agendas. However, critical research engagement can also challenge powerful market and policy actors by generating critical analyses, identify alternative development perspectives, and collaborate with actors beyond the “usual suspects”. Engaged critical research can facilitate spaces for participation and deliberation from civil society actors, that are not otherwise included. Spaces of critical co-creation can contribute to raise conflicts and discussions of energy transitions across multiple actors and scales. Critically engaged research thus has a crucial role of reorienting existing discourses and strengthening just energy-society transformations.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Fremvoksende myrutfordringer, kunnskapsbehov og policy perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Økt oppmerksomhet i norsk politikk om myrens verdi. Myrens verdi har endret status i norsk politikk og har fått en stadig større aktualitet. Det manger en nasjonal strategi. Europeiske land har utviklet omfattende nasjonale strategier og institusjonelle rammeverk. Behov for økt naturvitenskaplig og teknisk kunnskap og samarbeid om myrens omfang, kvalitet og utvikling av kart. Juridiske og økonomiske reguleringer av myr: skattlegging, oftenlige og frivillig verneordninger. Multi-aktør og multinivå styrings og forvaltningsinstitusjoner. Bevisstgjøring og utdanning om myrensverdi

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). A more just coastal development? – challenges and opportunities in offshore wind development. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Energi og Medvirkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Et spørsmål om samfunnsaksept? Hva kan vi lære av vindkraft på land? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Energiomstilling Perspektiver om demokratiske og rettferdige prosesser. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Et spørsmål om samfunnsaksept? Hva kan vi lære av vindkraft på land? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Fremtidens energiproduksjon og kommunal planlegging: fra sakskonflikter til helhetlig energi og samfunnsplanlegging. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). En demokratisk energiomstilling? Utfordringer og muligheter for lokale deltakelsesprosesser i vindkraftutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2023). Pressured local governance spaces in Norwegian wind power procedures. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Pressured local governance spaces in Norwegian wind power procedures. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NTNU Social Science and Humanities Conference on Sustainability. 27th to 28th of September 2023 Session on Geographical Perspectives on Just and Sustainable Transitions Pressured local governance spaces in Norwegian wind power procedures Mikaela Vasstrøm, Department of Global Development and Planning, University of Agder Abstract There is an increased pressure for renewable energy development at all levels of society. Renewable energy is positioned as the most important key to achieve climate mitigation, green value creation, and energy security. However, renewable energy production also generate a range of socio-ecological, cultural, and economic conflicts in local communities that requires political choices. The growing field of procedural justice is concerned with how energy transitions secure transparent and accountable regulations, and democratic processes. Less attention has been given to how local government actors are challenged to navigate and prioritize between opposing values and interests from a range of actors from local, national and international scale. This paper analyzes spaces for formal and informal governance in Norwegian wind power and discuss challenges for local community procedural justice. Norway has since 2018 experienced major local and national controversies of wind power development and its environmental and social impact. In particular, the procedural conditions for wind power have been exposed to extensive criticism from municipal authorities and local communities. Municipalities do not have a formal decision making authority in energy licensing, yet they have had an (informally) influential role on state wind power licensing. This procedural practice created a pressured governance space for municipal authorities in wind power processes. Municipal politicians and administration in several Norwegian cases describe how they on the one hand have experienced a pressure from developers, landowners and at times from national energy authorities to develop wind power. On the other hand, local citizens, protest movements and NGOs have claimed voice and accountability of the local decision making. These different stakeholders leverage different resources, knowledge and power to pressure local government actors. It is important to re-politicize energy transitions, and open for local decision making, but that also entails securing better procedural conditions to include less powerful actors in the governance spaces.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Kampen om arealene mellom energi og natur: Hvilken kunnskap teller? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Drivkrefter og Motkrefter - Hva kan vi lære av konfliktene i Norsk landbasert vindkraftutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Clausen, Laura Tolnov & Vasstrøm, Mikaela (2023). «Hvis havvind skal lykkes, må det utvikles ny politikk». [Internet]. UiA, Pressemeddelelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Clausen, Laura Tolnov & Vasstrøm, Mikaela (2023). «Hva skjer på land når vi bygger vindturbiner til havs?». [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Clausen, Laura Tolnov & Vasstrøm, Mikaela (2023). «Forskere vil ha svar: Er Lindesnes-kysten egnet for havvind?». [Journal]. Skjærgårdsposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Clausen, Laura Tolnov & Vasstrøm, Mikaela (2023). «Mest mulig energiproduksjon med minst mulig konsekvenser». [Journal]. Næringsliv Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Emerging peatland challenges and knowledge needs - findings from a Future Creating Workshop with multiple stakeholders and researchers. Fulltekst i vitenarkiv
• Røe, Per Gunnar; Haarstad, Håvard; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Sareen, Siddharth & McNeish, John Andrew (2023). Empowered Futures PhD School- communications workshop and excursion. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Clausen, Laura Tolnov (2023). Offshore Wind and Regional Futures. Challenges and opportunities for energy justice in regional transition. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Clausen, Laura Tolnov (2023). Energi og Samfunn. Perspektiv på Havvind fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Clausen, Laura Tolnov (2023). Fremtidens havvind – hvordan sikre langsiktig (politisk) legitimitet og bred regional verdiskaping? Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølsvold, Tomas Moe; Heidenreich, Sara Lena Brigitte; Linnerud, Kristin; Vasstrøm, Mikaela; Richter, Isabel & Skjærseth, Jon Birger [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Identifying and addressing societal aspects of offshore wind power in the North Sea. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). En demokratisk energiomstilling?Utfordringer og muligheter for lokale deltakelsesprosesser i vindkraftutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Controversies of energy justifications – legitimizing ‘the common good’ of Norwegian wind power development. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Hva er utfordringene og mulighetene for utvikling av havvind? Hva kan vi lære av vindkraft på land. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Energy transitions and controversies: Constructing wind power policies in Norway between energy efficiency and questions of energy justice. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Energiomstillingens konflikter og potensialer - hva kan vi lære av landbasert vindkraftutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Potensials and conflicts of renewable energy transitions - what can we learn from Norwegian wind power development? Fulltekst i vitenarkiv
• Auestad, Inger; Clausen, Laura Tolnov & Vasstrøm, Mikaela (2022). Introduksjon til myrens verdi, landskapsbruk og sam-produksjon av kunnskap og verkstedsform. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Demokratisk energi og samfunnsutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Samfunnsvitenskapelige perspektiver på fornybar energiomstilling: Spørsmål om samfunnsaksept, energirettferdighet og forståelser av det felles beste. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela; Clausen, Laura Tolnov; Lysgård, Hans Kjetil & Rudolph, David Phillip (2022). Rescaling wind energy governance – the dynamic interplay behind efficiency and justice in energy policy constructions. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Myrens verdi, samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Fulltekst i vitenarkiv
• Nøvik, Hanne; Vasstrøm, Mikaela & Eliassen, Eirik Kaasa (2022). Utdanning for bærekraftig utvikling. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Vasstrøm, Mikaela; Skarpenes, Ove; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Tømte, Cathrine Edelhard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• McNeish, John Andrew & Vasstrøm, Mikaela (2021). Green Energy Development and Transition: Have we seen this film before? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Paaby, Kirsten (2021). Fra Forankring til Fellesgjøring. I Schreiner, Knut (Red.), Forankring Fryder: en bok om medvirkning i byutvikling og arkitektur. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027203. s. 158–178. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Skarpenes, Ove; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Jore, Mari Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer i norsk vindkraftpolitikk. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. s. 44–49. doi: 10.18261/issn.1504-3045. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). En rettferdig energiomstilling for nullutslippssamfunnet – Hva kan vi lære av landbasert vindkraftutvikling? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Clausen, Laura Tolnov (2021). Alternative pathways for sustainable windpower developments? Lessons from northern Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). Vindkraft - hvem bestemmer og hvem berøres? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). Kontroverser i Norsk vindkraft politikk: hvordan rettferdiggjøres og delegitimeres vindkraft? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). Finnes det alternative utviklingsperspektiver for Norsk Vindkraft? Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer i norsk vindkraftpolitikk. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. doi: 10.18261/issn.1504-3045. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Overvåg, Kjell; Clausen, Laura Tolnov & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Vi må diskutere hva som rettferdiggjør vindkraft i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Controversies of justification in Norwegian wind power policies– legitimizing “the right” concerns for climate, nature and society. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Vasstrøm, Mikaela (2020). Krig, fred og vindkraft. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2020). The critical-collaborative role of action research – tensions and potentials. I Larrea, Miren (Red.), Roots and Wings of Action Research for Territorial Development Connecting local transformation and international collaborative learning. Universidad de Deusto - Dpto. de Publicaciones. ISSN 9788413250984. Fulltekst i vitenarkiv
• Ursin, Lars Holger & Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2020). Ekspertintervjuet: Vi må snakke om vindkraft igjen. [Journal]. Energi og Klima : Norsk klimastiftelses nettmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Bevegelser i vindkraftpolitikken – utfordringer for fremtidens politikkutforming. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Fire spørsmål som må besvares for å løse Norges vindkraft-konflikter. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Uneven forces of construction – assembling policies between local and national rationalities. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Vindkraftens politiske veiskille. Fulltekst i vitenarkiv
• Amundsen, Bård; Linnerud, Kristin; Gulbrandsen, Lars Harald & Vasstrøm, Mikaela (2019). Myter og misforståelser om vindkraft. [Internet]. Norge.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Journalisten dekker tre innlegg på Arendalsuka. Dette gjaldt et felles arrangement: Hvorfor blir det så mye bråk om vindkraft og var arrangert av CICERO, FNI og UiA. Det ble holdt i teltet til Universitet i Agder. https://forskning.no/energi-klima/myter-og-misforstaelser-om-vindkraft/1367719

• Vasstrøm, Mikaela; Lysgård, Hans Kjetil & Haaland, Hanne (2018). Konflikter i vinden: Konfliktlinjene spisses og lokale protestbevegelser mobiliseres. Fulltekst i vitenarkiv
• Kesby, Mike; Vasstrøm, Mikaela & Lund, Ragnhild (2018). Refstie, Hilde. 2018. Voicing Noise — Action Research with Informal Settlement Groups in Malawi. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 72(5), s. 313–314. doi: 10.1080/00291951.2018.1541929. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela (2018). Hvorfor er vindkraft så vanskelig i Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Clausen, Laura Tolnov; Vasstrøm, Mikaela & Flaget, Vetle Ulrichsen (2025). Perspektiver på styrkelse af regional utvikling gjennom havvindssatsning - Læring fra WindReg’s studietur til Grimsby og Humber-regionen. Universitetet i Agder. ISSN 9788284273983. doi: https:/hdl.handle.net/11250/3214647. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne feltrapporten gir en detaljert gjennomgang av WINDREG studieturen til Grimsby og Humber-regionen 25. til 27. mars 2025, som ble gjennomført i regi av forskningsprosjektet WindReg (2023-2027). WindRegs hovedfokus er å undersøke sammenhengene mellom havvind og regional utvikling i Norge, med særlig fokus på Agder-regionen. Det er et regionalt forskningsprosjekt som samarbeider tett med en rekke regionale partnere fra både offentlig og kommunal sektor, og prosjektet harGrimsby i Humber regionen som et læringscase. Formålet med studieturen var å utforske hvordan havvind kan integreres i regional utvikling i et land og en region med lengre erfaring med havvind enn Norge. Humber-regionen er interessant i denne sammenheng fordi den på kort tid har gjennomgått en markant transformasjon og er nå vert for noen av verdens største havvindprosjekter.

• Clausen, Laura Tolnov & Vasstrøm, Mikaela (2023). Fremtidens Havvind: Utfordringer og muligheter for regional verdiskaping i Agder. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaget, Vetle Ulrichsen; Vasstrøm, Mikaela & Overvåg, Kjell (2023). Myr mellom lokal og nasjonal planlegging – Planlegging av fjellandsbyen Turufjell. Universitet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan myr blir håndtert i skjæringsfeltet mellom det nasjonale myndighetsnivået og den lokal planleggingsprosess av hytteområdet Turufjell (Flå kommune). På få år har våtmark som økosystem og myr som naturtype fått økt politisk oppmerksomhet. I tillegg til å være et leveområde for diverse arter, leverer myr og våtmark lokale og globale økosystemtjenester samfunnet nyter godt av. I dag blir omdisponering av myrarealer til andre formål ansett som en av de største truslene myr og våtmark står ovenfor. Derimot kan også omdisponering av myrarealer skape andre typer verdier for samfunnet. Hytteutbygging er en aktivitet som forringe store myrarealer, samtidig som hytteutvikling for mange fjellkommuner er en fremtredende strategi for lokal samfunnsutvikling. Innenfor rammene av Plan- og bygningsloven (PBL) – som ofte blir referert til som «kommunenes lov» – blir motstridende verdier hos ulike interesser på ulike nivåer, håndtert. Derfor er PBL også et av de viktigste verktøyet lokale myndigheter har for å styre lokal samfunnsutvikling. Derimot er også kommunal planlegging en del av et nasjonalt planleggingssystem, der myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå kan utøve formell autoritet gjennom retten til innsigelse. For å undersøke myr i skjæringsfeltet mellom nasjonalt og lokalt styringsnivå, har denne masteroppgaven gjennomført en dokumentanalyse av nasjonale styringsdokumenter, og intervjuer av ulike lokale planleggingsaktører tilknyttet Turufjell. Dokumentanalysen viser at myras verdi og prioritet ovenfor andre samfunnsinteresser har økt. Nye måter å forstå myr og hva dens egenskaper kan utøve for samfunnet, har gjort myr til en tverrsektoiell problematikk som må løses gjennom arealbaserte virkemidler. For lokale planleggingsaktører tilknyttet Turufjell har det å plassere hytter på myr gått fra å være lite ønskelig, til i dag å være en planleggingspraksis som må unngås for enhver pris. Derimot kan andre inngrep knyttet til utbyggingsprosessen av Turufjell som Fjellandsby lokaliseres på myr, om tilstrekkelige avbøtende tiltak er gjennomført. Et sentralt funn kan knyttes til hvordan myrtematikken blir tolket og «oversatt» inn i en lokal kontekst som muliggjør utviklingen av Turufjell, samtidig som myra tilsynelatende blir ivaretatt gjennom planleggingsprosessen.

• Olsen, Kent & Vasstrøm, Mikaela (2023). Kraftig motstand – perspektiver på energirettferdighet - En kvalitativ studie om vindkraftutviklernes perspektiver på energirettferdighet knyttet landbasert vindkraft. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven er følgende problembeskrivelse lagt til grunn: Hva er vinkraftutvikleres perspektiver på gode prosesser for fremtidig landbasert vindkraft? Fornybar energiproduksjon ses på som et viktig element i det grønne skiftet, og er dermed en del av de overordnede målsetningene om en bærekraftig samfunnsutvikling. I Norge har diskurser om landbasert vindkraft vært preget av polariserte debatter og folkelige motstand i flere kommuner. Dette har ført til større fokus på spørsmål om rettferdige prosesser, men også på behovet for endringer i lovverk knyttet til konsesjonsbehandlingen. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke perspektiver de som utvikler vindkraft har knyttet til energirettferdighet, og å se hvordan de jobber med disse spørsmålene. Funnene viser at spørsmål knyttet til rettferdige prosesser, rettferdig fordeling av byrder og goder, samt annerkjennelse for ulikeverdier er felt og forhold de som utvikler vindkraftprosjekter må navigere i. Det viser behovet for å ha strategier som gjør prosessene enklere, og denne oppgaven vurderer hvordan en mindre gruppe informanter fra utviklerne vurderer strategier for å øke legitimiteten for de prosjekter de er en del av. Slike strategier er også interessante i vurderingen av energirettferdighet.

• Heidenreich, Sara; Skjølsvold, Tomas Moe; Vasstrøm, Mikaela & Richter, Isabel (2022). Havvind: strategier for et bedre offentlig ordskifte. FME NTRANS. ISSN 9788293863182. Fulltekst i vitenarkiv
• Smørvik, Matias & Vasstrøm, Mikaela (2022). Vindens konflikt i Sirdal kommune. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vindkraft er et stridstema som for alvor har rokket ved den norske befolkning. Den er interessant, ikke kun for oppmerksomheten den er gitt og temperaturen den har skapt. Det er også en konflikt hvor ulike, og i utgangspunktet positive verdier står i konflikt med hverandre, og som ikke lar seg forene. Vindkraftdebatten har lenge vært en diskusjon mellom natur og klima. Skal vi produsere mer grønn energi for å få ned utslippene, eller skal vi verne om uberørt natur for naturmangfoldet skyld? Men konflikten har utviklet seg. Den er tilført flere lag, om du vil. Og en hel rekke mennesker kjenner på en opplevelse av urettferdighet når avgjørelser tas uten medvirkning. Oppgaven peker på en del interessante funn, sett fra perspektivet til fem folkevalgte politikere i Sirdal kommune. Selv om det i utvalget var stor variasjon i hvor positiv man er til utbygging av Tonstad vindpark, så er det deler ved prosessen som har ført til lav tillitt mellom partene og høyt konfliktnivå. Noe av funnene tyder på at politikerne opplevde at prosjektet ble oversolgt til å begynne med, og derfor føler seg mer eller mindre snytt i etterkant. Selv om det er ulik opplevelse av informasjonsflyten i etterkant av vedtaket, mener alle at kommunen har vært for lite involvert, og har hatt fått lite mulighet til å sette sitt preg på prosjektet gjennom tiltak som kan bedre utviklingen av Sirdal. Et moment som vitner om at lokaldemokratiet likevel spiller en aktiv rolle i vindkraftprosjekter, er opplevelsen av vedtaket da man støttet konsesjon som avgjørende, selv om kommunen i juridisk forstand ikke var av større betydning enn en høringsinstans. Diskursen har også hatt betydning for hvordan politikerne ser på vindkraft. Da to er positive til utbygging i Tonstad vindpark, er det større skepsis til å gå inn i et nytt prosjekt. Samtlige sitter med en opplevelse av at debatten om vindkraft har eskalert og den har beveget seg til et nasjonalt nivå, fra der den var i 2013. Den globale diskursen om utenlandskabler og utenlandske investorer, virker også å ha en følelsesmessig appell hos flere informanter, og er blant hovedargumentene til at de er negative til vindkraftutbygging.

• Kühn, Nadja Sophia Bekkelund & Vasstrøm, Mikaela (2022). Perspektiver på landbasert vindkraft i Agder. NORCE Research AS. ISSN 9788284082707. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har skjedd betydelige endringer i nasjonal vindkraftpolitikk de siste årene. Disse endringene har som mål å bedre rammevilkårene for vertskommuner gjennom å sikre økt verdiskapning og bedre lokal forankring. På bakgrunn av dette, har prosjektets overordnede formål vært å fremskaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om holdninger og perspektiver i berørte kommuner. Prosjektets bygger i hovedsak på 11 forskningsintervju gjennomført med administrativ og politisk ledelse i et utvalg berørte kommuner i Agder. Studien viser at kommunene har behov for langsiktige og forutsigbare løsninger, både når det gjelder prosessen rundt utbygging og når det gjelder økonomisk kompensasjon. Til tross for at endringene i vindkraftpolitikken oppfattes som positive, påpekes det også utfordringer knyttet til disse.

• Mahammad, Ismail; Jordan, Sanne; Vasstrøm, Mikaela & Overvåg, Kjell (2021). Det relative megaprosjekt i konflikt med et lokal samfunn – Hvordan legge til rette for et vindkraftverk i et lokalsamfunn. Universitet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Masteroppgaven skal belyse hvorfor det oppstår konflikt i utviklingen av vindkraftverk i Norge, og hvordan idealer for fornybar energi møter lokal opposisjon. I vår tid som forskningsassistenter på WINDPLAN var målet å gjennomgå sentrale dokumenter for å kategorisere ulike konfliktområder som oppstår i utbyggingen av respektive vindkraftverk. Det ble tydelig at definisjoner av prosjektet, perspektiver på forståelsen av konflikten og prosessuelle utfordringer stod sentralt i konfliktbildet. Formålet med masteroppgaven er å se konflikten fra nye perspektiver, hvor definisjonen «det relative megaprosjekt» gir en forståelse av vindkraftverkets kompleksitet, innvirkning og levetid. Vindkraftverk plasseres i små lokalsamfunn, og det er et tydelig ulikt kunnskapsnivå og maktfordeling mellom vindkraftaktører og lokale aktører- og befolkning. Dette ser vi som «engangere» og «gjengangere» for å gi videre forståelse for hvordan planprosessen påvirker nivået av samfunnsaksept. Å definere et vindkraftverk som et relativt megaprosjekt gjør det mulig å forstå konflikten fra et lokalt stedsperspektiv – og en kan legge et grunnlag for å forstå konflikten gjennom begreper som stedstilhørighet, identitet og stedsforstyrrelse. Planprosessen for vindkraftutbygging er det som kan klassifiseres som mangelfull i henhold til medvirkning og stedsforståelse – hvor store deler av konflikten kan begrunnes fra et rent planperspektiv. Likevel, er sammenfatningen av våre tre hovedbegreper et nytt perspektiv som tar for seg nye måter å tenke konflikt på. Konflikten i vindkraft kan sees som en sammensetning av manglende forståelse for definisjonen av prosjektets omfang, en manglende stedsforståelse og prosessuelle svakheter. Funnene gjort i forskningen reflekterer situasjoner som eksisterer i flere vindkraftverk i Norge i dag, og lager en forutsetning for bedre planprosesser som trengs for å unngå konflikter i fremtiden. Vindkraftkonflikten sett fra et lokalt stedsperspektiv gir muligheten for å forstå den følelsesmessige, og ikke minst – forståelse for hvordan plasseringen kan ha innvirkninger både på forståelsen av maktforholdet i planprosessen, og definisjonen av prosjektet. Vindkraftverk hadde ikke vært et megaprosjekt om det ikke var for lokaliseringen, og dermed kan det konkluderes med at planprosessen må endres for å oppnå samfunnsaksept, en rettferdig planprosess for lokalbefolkningen og ivaretakelse av stedet.

• Statland, Eirik Fantoft & Vasstrøm, Mikaela (2020). Det blåser en motvind på Agder : En kvalitativ casestudie om konflikter i vindkraftutbygging fra kommunale myndigheters perspektiv. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan vi kan forstå framvoksende konflikter i vindkraftutbygging fra kommunale myndigheters perspektiv. Studien har et kvalitativt design og er basert på intervjuer med fire sentrale personer fra Evje og Hornnes kommune, to politikere, kommunedirektøren og en som er tilknyttet det politiske miljøet i kommunen. I tillegg trekkes også NVEs forslag til nasjonal ramme og kommunens høringssvar på denne, som viktige dokumenter for studien. Jeg anvender teori om sosial aksept og litteratur om styring i flernivådemokratiet i analysen av datamaterialet og diskuterer funn opp mot disse. Gjennom materialet kommer det fram at en sterk grad av statlig styring i vindkraftplanleggingen har bidratt til å øke konfliktnivået i kommunen. Informantene beskriver en opplevelse av tvang og at lokale interesser ikke har blitt ivaretatt i NVEs forslag til nasjonal ramme. Jeg hevder i oppgaven at legitimiteten til strukturen for norsk vindkraftplanlegging har blitt utfordret. Denne legitimitetsproblematikken har blitt diskutert i lys av Reitan et al. (2012) og Liljenfeldt (2015). Videre kommer det fram flere faktorer som har bidratt til vindkraftmotstanden i kommunen. En mangel på tillit, opplevd rettferdighet og medvirkning ses som sentrale påvirkningsfaktorer for motstanden. Dette ses i forbindelse med Inderberg et al. (2019) og Saglie et al. (2020) sine studier.

• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2020). Bevegelser i Norsk vindkraftpolitikk – drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk vindkraftutvikling har etter to tiår med lav utbyggingstakt, sett en kraftig økt installert kapasitet. Samtidig er vindkraft blitt gjenstand for et høyt konfliktnivå både på lokalt til nasjonalt nivå. Det er vokst frem en nasjonal opposisjon og motbevegelse til vindkraftutbygging, og i flere lokalsamfunn har vindkraftutbygging skapt store protester og sivil ulydighet. Det er med andre ord et voksende avvik mellom nasjonale myndigheters mål om økt vindkraftutbygging og den lokale og nasjonale offentlige debatten og motstanden. I dette policynotat ser vi på utviklingen av norsk vindkraftpolitikk og spør hvilke krefter og motkrefter som har bidratt til utformingen av politikken over tid og hvilke utfordringer den bør adressere fremover.

• Skålhegg, Magnus; Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Konseptualisering og legitimering av vindkraft i Norge : En positiv storyline om en ny energiteknologi. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Thismaster's thesis is inspired by the growing tendency in social scienceto use narratives to investigate, describe,and explain the social aspects of energy technology. More specifically, the thesis is an examination of how an overall positive storyline attempts to conceptualize and legitimize wind power towards the public at a national level. How does a positive storyline about wind power conceptualize and legitimize the use oftheenergy technologyin Norway?The positive storyline about wind power is an overall andcompact account of wind power,which aims to make sense of wind power forthe general public, butwill alsotry toconvince the public thatthis accountof wind power is the right one. The positive storyline about wind powerleads to a specific presentation of wind power based on the overall impression created by narratives and conceptual metaphors. It is in this production that we can see how the storyline conceptualizesand legitimizes wind power in Norway.The positive storyline about wind power consists of the discourses of economic growth, energy,and climate. The discourses produce narratives about industrialdevelopment, local development, power exports, energy security,and climate change. When these narratives come together in an overall storyline, they are also accompanied by the conceptual metaphors:of the oil nation, the renewal nation, the energy nation, the industrial adventure, the maritimenation,and the green shift.The positive storyline about wind power tells its audience that wind powershould be a means to achieve three distinct but related goals. Wind power is a means to achieve development,increase energy production,and climate mitigation.The storylineconnects wind power to thenation's self-understanding.The storyline does thisin two ways. First, by referring to the nation's traditions by connecting wind power to Norway's energy traditions, industrial traditions,and maritime traditions. Secondly, thestoryline makes wind power relevant to Norway's future by presenting wind power as a necessary measure for a successful reorganization. A change that will secure Norway's future against climate change.

• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2018). Bærekraftig utvikling i Blindleia – planpraksis, premisser og perspektiver. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten oppsummerer bakgrunn, prosess og funn fra forprosjektet «Bærekraftig utvikling i Blindleia – Planpraksis, premisser og perspektiver» finansiert av RFF Agder. Det er et økende press på attraktive landskapsområder i Norge fra ulike aktører. Verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer møter behov for verdiskaping i bred forstand, med omstilling til ny næringsaktivitet, moderne krav til bomiljøer og utvikling av turistdestinasjoner. Samtidig ser vi et økende fokus på å ta vare på miljøet og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Blindleia er et landskapsområde med både lokal og nasjonal interesse og verdi. I tillegg eksemplifiserer området lignende fremvoksende problemstillinger langs hele Agderkysten og en rekke andre steder over hele landet.

• Vasstrøm, Mikaela; Lysgård, Hans Kjetil; Haaland, Hanne & Cruickshank, Jørn (2017). Legitimitet for bærekraftig regionalutvikling: Erfaringer fra Listerregionen. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver utviklingen, praksissamarbeidet og funn fra prosjektet Bærekraftig innovasjon i offentlig sektor – Regionalpark Lister (BIOSREG). BIOSREG ble innvilget midler fra Regionale Forskningsfond Agder i 2014 og avsluttes september 2017. Prosjektet samarbeidet fra 2014-2015 med Regionalpark Lister og fra 2015-2017 direkte med Listerrådet. Denne rapporten beskriver begge prosessene, men har hovedfokus på siste del av prosjektet og det direkte samarbeidet med Listerrådet om bærekraftig verdiskaping og revitalisering av Listersamarbeidet fra 2015-2017.

Se alle arbeider i NVA